I løpet av de siste årene har droner raskt utviklet seg til et alvorlig sikkerhetsvåpen og et verktøy for frykt og usikkerhet.

En rekke observasjoner over kritisk infrastruktur i Europa har utløst bekymring og debatt om hvordan land  – spesielt NATO-medlemmer  – skal håndtere trusselen.

Fra Kastrup til Gardermoen: Mystiske observasjoner

Dronebekymringen i Europa tok for alvor til 10. september, da et titalls droner ble observert over Polen. 

Disse angrepsdronene kom fra Russland via Ukraina. Hendelsen var svært alvorlig. Drøyt ti dager senere karakteriserte Danmarks statsminister droneflyging over Kastrup lufthavn og andre kritiske anlegg som et alvorlig angrep på kritisk infrastruktur.

Samtidig kom meldingen om mulige droner ved Gardermoen i Norge, men etterforskningen av disse ble henlagt denne måneden, da etterforskerne ikke har kunnet bekrefte eller avkrefte om det faktisk var droner som ble observert.

I november har Belgia opplevd droneobservasjoner over både en flyplass og et atomkraftverk utenfor Antwerpen. 

Samme måned varslet også Vestlandets største nettselskap, BKK, PST om økt droneaktivitet rundt anleggene deres.

– I tilfellet Kastrup var det alvorlig

– I tilfellet Kastrup var det alvorlig, og det er nok liten tvil om at det var droner. De var store, og det var åpenbart en operasjon som var styrt av noen, som en statlig aktør. Og da er det ikke så mange å velge mellom. Så sannsynligheten for at Russland stod bak dette er ganske stor, sier Karsten Friis, forsker ved NUPI.

Friis er likevel nøye med å understreke at det er veldig mye vi ikke vet om de siste månedenes droneobservasjoner i en rekke land i Europa, blant annet Danmark, Norge og Belgia.

Fellesnevneren er at pekefingrene rettes mot Russland, selv om ingen har lagt frem konkrete bevis.

– Det er jo en tendens til at når noen ser droner, blir det plutselig mange flere rapporter om det, akkurat som med UFO-er, så alle droneobservasjoner er neppe korrekte. Men samtidig skal vi ikke være naive, gitt situasjonen i Russland og Europa. Å skape frykt og usikkerhet var nok formålet med dronene over Danmark, sier Friis.

Droner og hybride trusler

En drone er et ubemannet luftfartøy. De kan være styrt av en operatør på bakken, være forhåndsprogrammert, eller til og med autonome ved hjelp av kunstig intelligens.

– Størrelsen spenner vidt, fra 15 gram, som en liten fugl, til droner på størrelse med passasjerfly. Selv små droner utgjør en alvorlig trussel mot flysikkerheten. På samme måte som det er farlig for fly å treffe store fugler, kan også små droner forårsake skade, sier Per Erik Solli, forsvarsanalytiker ved NUPI og Nord universitet.

Det er forbudt å fly over kritisk infrastruktur, som militære installasjoner, såkalte forbudssoner.

Utfordringer med å avdekke og nøytralisere

Et sentralt problem med uidentifiserte droner er identifikasjon og attribusjon – altså å fastslå hvem som står bak. 

Det kan også være vanskelig å visuelt avgjøre om en drone er innenfor eller utenfor en forbudssone, spesielt om natten hvor dybdesynet er dårlig.

Å finne ut hvem som styrer dronene er komplisert, på samme måte som ved cyberangrep.

USAs president Donald Trump har uttalt at NATO-land burde skyte ned droner som krenker territoriet. Men Per Erik Solli forklarer at terskelen for å skyte ned ubemannede fartøy i fredstid er svært høy.

Hvorfor skytes ikke dronene ned?

– Hvis du skyter ned en drone over for eksempel en flyplass, kan du risikere å treffe personer, terminalbygg, fly eller drivstofflagre. Droner som blir skutt ned, spesielt hvis de har eksplosiver om bord, kan faktisk forårsake betydelig skade på bakken, selv om de er nøytralisert, sier Solli.

Dette er grunnen til at man søker andre løsninger. Elektromagnetiske pulsvåpen, som setter elektronikken ut av drift, er et alternativ som både politiet og forsvaret har lov til å bruke i fredstid. 

Imidlertid kan jamming av droner nær sivile flyplasser også være vanskelig, da det kan påvirke allmenn GPS-bruk, ifølge Friis.

– Å finne ut hvor de kommer fra, vil også virke ganske avskrekkende, sier Friis.

Hør mer om droneobservasjonene, dilemmaene knyttet til dem, og hva Norge og NATO gjør for å kontre trusselen, i Utenrikshospitalet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

• 

  USA, Gaza, Ukraina, EU og Nato – Hva betyr det for ditt valg i 2025?

• 

  Hva skjer når politikerne bruker toll i stedet for tanks?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Intervjuene til denne episoden ble spilt inn i oktober 2025.