– Et stort problem ved det grønne skiftet, er at det krever ny infrastruktur og endringer i hvordan folk bruker energi – med andre ord atferdsendring, sier forsker Kacper Szulecki ved NUPI.

Alt dette forutsetter bred folkelig støtte, det som ofte kalles samfunnsmessig aksept. Dette fremstilles ofte som den største utfordringen for energiomstilling, forklarer han.

Å demokratisere energistyringen kan bidra til å skape slik aksept, mener forskeren. Men behovet for mer energidemokrati handler ikke bare om å få folk med på laget.

– Mer deltakelse i styringen gir rett og slett bedre beslutninger. Eksperter kjenner sine fagfelt, men ser ikke alltid helheten, sier Szulecki.

Når flere involveres i beslutninger, blir resultatene bedre. Det kan også hindre kostbare feilinvesteringer i infrastruktur som kanskje ikke trengs, legger han til.

Makt til folket

Men hva betyr det egentlig at energi skal være demokratisk?

Begrepet energidemokrati har røtter i arbeiderbevegelsen og ulike aktivistmiljøer. I dag brukes det også i politikkutforming, blant annet i EU.

– Jeg definerer det som en tilstand der folk deltar aktivt i hvordan energisystemet fungerer og har eierskap til det – på samme måte som de deltar i det politiske systemet og har eierskap til demokratiet, forklarer han.

For Szulecki handler dette ikke bare om retorikk. Han peker på tre ting som står sentralt for energidemokratiet:

• Folk må ha rett til å bestemme over energipolitikken, såkalt folkesuverenitet.
• De må kunne delta i styringen.
• De bør ha eierskap i energiproduksjonen.

«Prosumenten»: En ny type energiborger

En viktig person i energidemokratiet, er det Szulecki kaller «prosumenten».

Det er en person som både produserer og forbruker energi, for eksempel ved å installere solceller på eget tak.

– Prosumenten får politisk makt gjennom å eie sine egne produksjonsmidler. De blir en viktig interessegruppe fordi de har en direkte økonomisk interesse i hvordan det grønne skiftet gjennomføres, sier han.

Kritisk til kjernekraft og digital styring

Siden 2018 har energidebatten endret seg. Szulecki er særlig skeptisk til den fornyede interessen for kjernekraft.

– Kjernekraft er per definisjon udemokratisk. Det krever en mer autoritær og teknokratisk styringsform, ofte forbundet med mindre åpenhet og lavere grad av deltakelse, sier NUPI-forskeren.

Han advarer også om at ny teknologi, som smarte strømmålere og kunstig intelligens, kan være et tveegget sverd.

– Digitale verktøy kan oppleves som undertrykkende eller tvangspreget dersom folk føler at atferdsendringer blir påtvunget dem.

Nordmenn har Europas høyeste strømforbruk per person

Høye strømregninger har preget den norske samfunnsdebatten de siste årene. Men ifølge Szulecki er det ikke nødvendigvis unormalt at energi blir dyrere.

Frem til 2021, i forkant av krigen i Ukraina, var energiprisene i Europa stabile i mer enn 15 år. Alt annet ble dyrere, men energiprisene for sluttbrukere sto stille, påpeker han.

– Det er heller ikke nødvendigvis galt at energi koster mer – dersom det stimulerer til sparing og sårbare grupper skjermes, sier han.

Norge skiller seg likevel ut. Vi har Europas høyeste strømforbruk per innbygger. En økning i prisen per kilowattime blir derfor langt mer synlig for nordmenn enn for andre. 

– Nordmenn har mindre handlingsrom for energisparing, fordi nesten alt går på strøm. Oppvarming er ofte elektrisk, og mange hus er dårlig isolert. Når strømprisene nærmer seg europeisk nivå, oppleves det derfor som en krise i Norge, sier forskeren.

Det kan føre til økt press for statlige løsninger, som subsidieringsordningen «Norgespris».

– Det kan minne om energiparadigmet fra midten av 1900-tallet: Vi er bare opptatt av å sikre et tilstrekkelig nivå av energitjenester til en overkommelig pris. Staten skal levere. Vi spør ikke hvordan, og vi involverer oss ikke, sier Szulecki.

Tilliten settes på prøve

Ifølge Szulecki befinner Norge seg i en unik posisjon. Norge har tradisjonelt hatt høy tillit til statlig eierskap i energisektoren. I mange andre land har kampen stått om å bryte opp korrupte monopolstrukturer.

Men denne tilliten settes nå på prøve i debatter om høye strømpriser, vindkraft og ACER.

– Nordmenn ser at offentlige institusjoner kan ha ulike interesser, og at de ikke alltid representerer alle like godt. En mer demokratisk energisektor kan styrke både beslutningene og tilliten, sier Szulecki.

– En demokratisk revitalisering av energisektoren vil komme oss alle til gode.

Referanse:

Kacper Szulecki: Conceptualizing energy democracy. Environmental Politics, 2018.

Artikkelen ble nylig kåret til en av de 20 viktigste statsvitenskapelige artiklene om demokrati det siste tiåret av IPSA Companion to Political Science.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Krigen i Ukraina: – Frankrike og Storbritannia skiller seg klart ut

• 

  Hvor farlig kan det være med droner over Europa?

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER