Studiene omfatter over 1400 gravide kvinner i Norge, og ble gjennomført med spørreskjema som ble spredt kun gjennom Facebook og Instagram i starten av 2022.
Bekymringer er svært utbredt hos gravide, men spesielt blant førstegangsfødende og kvinner med økonomiske utfordringer.
Gravide vil aller helst ha kvalitetssikret informasjon fra helsepersonell. Kun to prosent oppgir at de bruker influensere eller bloggere som kilde.
Hele 99 prosent av norske gravide kvinner bekymrer seg for at det skal være noe galt med barnet.
Førstegangsfødende og gravide som oppgir økonomisk utrygghet bekymrer seg aller mest.
– Det er i prinsippet en normaltilstand å være bekymret som gravid i Norge i dag, sier Bente Prytz Mjølstad. Hun er både førsteamanuensis ved NTNU og fastlege.
– Vi alle lever i et land hvor vi har verdens beste svangerskapsomsorg, og vi har veldig sunne og friske kvinner sett i en internasjonal sammenheng. Det er veldig få som røyker, og veldig få som drikker alkohol, sier Mjølstad.
Hun forteller at konsumet av alkohol blant gravide i Norge er blant de laveste i verden.
– Når vi har så gode helsetjenester, og så sunne gravide, så blir kontrasten til graden av bekymring hos gravide stor, sier hun.
– Jeg har vært fastlege i over 20 år. Jeg har over tid hatt et inntrykk av at gravide er mer bekymret enn før, sier lege og forsker Bente Prytz Mjølstad.(Foto: Kai T. Dragland / NTNU)
To tidligere legestudenter ved NTNU skrev en hovedoppgave i medisin om svangerskapsomsorg.
Mjølstad var hovedveileder, og basert på denne oppgaven er det nylig publisert en vitenskapelig artikkel.
Jungelen av informasjon kan øke bekymring
Studiene omfatter over 1400 gravide kvinner i Norge, og ble gjennomført med spørreskjema som ble spredt kun gjennom Facebook og Instagram i starten av 2022.
Den viser at bekymringer er svært utbredt, men spesielt blant førstegangsfødende og kvinner med økonomiske utfordringer.
– Jeg har vært fastlege i over 20 år. Jeg har over tid hatt et inntrykk av at gravide er mer bekymret enn før. Studien våre bekrefter det jeg opplever på legekontoret, sier Mjølstad som understreker at tidligere forskning på området stort sett er flere tiår gammel.
Hun mener at den store digital jungelen av informasjon kan være en faktor som øker bekymring fremfor å dempe den.
– Kunnskapen om sammenhengene mellom hvordan mor lever livet sitt, og hvordan det påvirker babyens helse, har økt. Det er i utgangspunktet fint. Men vi har også fått flere forsiktighetsregler og råd til gravide, og et mye større søkelys blant helsepersonell om å være tidlig på banen med livsstilsråd, sier Mjølstad.
Overforbruk av svangerskapskontroller
– Samtidig kan alt dette ha ført til økt bekymring hos gravide, som kan føle seg overveldet av all informasjonen. Gravide innhenter også mye informasjon selv fra sosiale medier, apper og nettsteder.
Hun forteller at det er et overforbruk av svangerskapskontroller sammenlignet med det som er anbefalt i basisprogrammet fra helsevesenet.
– Førstegangsfødende har i gjennomsnitt flest kontroller, og ligger ofte godt over det anbefalte nivået, sier forskeren.
Annonse
Fosterets helse bekymrer gravide mest. Spesielt førstegangsfødende har et overforbruk av svangerskapskontroller.(Foto: Colourbox)
Hun mener at funnene fra studien bør tas med videre i arbeidet helsepersonell gjør når møter gravide.
Økonomiske problemer øker bekymringen
– Jeg tror vi som helsepersonell må være enda mer oppmerksom på at det er en normaltilstand hos gravide å være bekymret. Vi må være enda mer lyttende og støttende i vår kommunikasjon med dem, sier Mjølstad.
Et annet funn i studien var at gravide med svak økonomi rapporterte om flere og større bekymringer.
– Vi hadde et spørsmål om de gravide kunne klare en uforutsett regning på 10.000 kroner. Nær 17 prosent svarte nei. Et sånt spørsmål kan fortelle noe om opplevelsen av økonomisk trygghet i livet. Vi fant at de som var økonomisk utrygge var mest bekymret, sier Mjølstad.
Hun mener at dette kan tolkes på ulike måter.
– Hvis de gravide har en tilværelse preget av økonomisk utrygghet, så kan de være ekstra bekymret for å få et funksjonshemmet barn, fordi en slik kombinasjon vil gjøre livet ekstra utfordrende, sier hun.
Forskeren synes det er bemerkelsesverdig at dette spørsmålet slår ut såpass markant i velferdsstaten Norge.
– Årsakene til dette er komplekse, men økonomiske utfordringer kan nok oppleves som ensomt og belastende å bære på, sier Mjølstad.
Søker kvalitetssikret informasjon
Det ble også undersøkt hvilken informasjon gravide lener seg på.
– Gravide vil aller helst ha kvalitetssikret informasjon fra helsepersonell, enten i form av en nettside eller gjennom kontakt med lege eller jordmor. Som nummer tre kommer apper, og som nummer fire og fem kommer informasjon fra venner og familie, sier Mjølstad.
Annonse
Kun to prosent oppgir at de bruker influensere eller bloggere som kilde.
– I vår studie kom denne gruppen langt ned på lista over kilder til informasjon som gravide støtter seg til. Som lege synes jeg akkurat det er betryggende, sier Mjølstad.
Etter fødselen er det andre ting som bekymrer, slik som fysiske forandringer i kroppen og amming. Økonomisk utrygghet er også etter fødselen noe som skaper bekymring hos mange.
– Det ser ut til at økonomisk utrygghet forsterker andre bekymringer både under graviditeten, og i tiden etter fødselen. Det er tankevekkende at økonomisk trygghet spiller en så avgjørende rolle for hvordan denne sårbare livsfasen oppleves – særlig når vi bor i et av verdens rikeste land med et godt utbygd velferdssystem, sier Mjølstad.
