Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Ny studie: Korte gåturar og mindre stillesitting gir lågare dødsrisiko
Å gå fem ekstra minutt kvar dag eller å redusere stillesittinga med ein halvtime kvar dag, reduserer dødsfall blant dei fleste vaksne.
Moderat fysisk aktivitet, som å gå i eit jamt tempo på fem kilometer i timen i fem minutt ekstra kvar dag, er knyt til ei reduksjon på ti prosent i alle dødsfall for dei fleste vaksne.(Foto: Emma Simpson / Unsplash)
Forskarane analyserte aktivitetsnivået til meir enn
135.000 vaksne i Norge, Sverige, Storbritannia og USA.
– Resultata våre viser at små endringar i fysisk aktivitet kan ha stor betyding for folkehelsa, spesielt for dei som er fysisk inaktive, seier professor Ulf Ekelund ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH.
Han er ein av forfattarane bak studien som er publisert i tidsskiftet «The Lancet».
Størst
fordel for dei minst aktive
Den største fordelen var hos dei
aller minst aktive i befolkninga, når dei klarte å auke aktiviteten sin med
fem minutt kvar dag.
Moderat fysisk
aktivitet, som å gå i eit jamt tempo på fem kilometer i timen i fem minutt ekstra kvar dag, er
knyt til ei reduksjon på ti prosent i alle dødsfall for dei fleste
vaksne.
– Eit eksempel kan
vere om dei klarer å auke moderat aktivitet frå to til sju minutt kvar dag,
seier Ekelund.
Generelt oppnår vaksne i studien, i
gjennomsnitt, berre rundt 28 minutt med moderat intensitet dagleg.
– Resultata våre viser at små endringar i fysisk aktivitet kan ha stor betyding for folkehelsa, spesielt for dei som er fysisk inaktive, seier professor Ulf Ekelund.(Foto: NIH)
For dei 20 prosent minst aktive av
deltakarane kan det redusere seks
prosent av alle dødsfall. Dei var aktive i snitt to minutt kvar dag.
Å redusere sittestillinga kan redusere dødsfall
Studien viser at å redusere stillesittinga
med 30 minutt per dag kan redusere sju prosent av alle dødsfall.
Dette gjeld dei 80
prosent av befolkningen som er mest stillesittande, noko som tilsvarar 10 timar
per dag.
For dei aller minst stillesittande vaksne kan det redusere rundt
tre prosent av alle dødsfall. Dei har i snitt tolv timar med stillesitting per dag.
Tidlegare forsking på måling av fysisk
aktivitet, har tyda på at også lett-intensitet aktivitet og redusert stillesitting,
kan vere assosiert med lågare risiko for død. Det er altså ikkje berre moderat til sterk aktivitet, som å gå i moderat tempo, som verkar.
Likevel har den samla effekten av desse
relativt små endringane på fysisk aktivitetsnivået ikkje blitt studert
tidlegare.
Har analysert
omfattande data
Forskarane brukte aktivitetsmålarar og
stillesittande tid. Så estimerte dei kor mange dødsfall som potensielt kan
førebyggast, gjennom små daglege auke i moderat til sterk fysisk aktivitet
eller ved å redusere stillesittande tid.
Funna viser også at å auke aktiviteten med
minst moderat intensitet i ytterlegare ti minutt dagleg er assosiert med ein reduksjon på 15 prosent i dødsrisikoen av
alle dødsfall for dei fleste vaksne.
Annonse
Dette kan vere å auke aktiviteten frå for eksempel to til tolv minutt per dag.
For dei minst aktive er reduksjonen
estimert til ni prosent.
Ein times reduksjon i stillesitting blant
fleirtalet av vaksne er knytt til ei reduksjon på 13 prosent i alle dødsfall. For dei minst aktive vaksne var reduksjonen på seks prosent.
Viktig
bevis for helsefordelar av små endringar
Forskarane meiner at resultata gir
verdifulle bevis for kor lite som skal til for å oppnå store helsefordelar, sjølv ved små endringar i fysisk aktivitet og stillesitting,
– Resultata skal ikkje tolkast som
anbefalingar for einskilde individ. Dei er berekningar på kor mange dødsfall
som mogleg kan bli unngått dersom alle inaktive i befolkninga auka aktiviteten
sin med fem minutt per dag, seier professor Ulf Ekelund.
Dei understrekar også at det er behov for
meir forsking som inkluderer aktivitetsmålarar i låginntektsland. Der kan alder,
aktivitetsnivå og helseutfordringar vere svært forskjellige frå det som er
undersøkt i denne studien.
