Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Gjør skottelusa like stor skade som lakselusa?
Nå har forskerne undersøkt villaks fra norske fjorder.
Bildemontasje viser mannskap i arbeid med trålen, senioringeniør
Grethe Thorsheim som teller lus, nærbilde av lus og dronefoto av trålen.(Foto: Rune Nilsen / HI)
Vi har alle hørt om lakselus, men visste du at det også finnes en annen art, som heter skottelus?
I likhet med lakselus er den en parasitt som lever på fisk, men den er mindre og lysere i fargen.
Forskerne har nå undersøkt om den kan skade fisken. Det de finner er at skottelus vanligvis er mindre skadelig for laks enn lakselus.
Det er fordi den sitter løsere på fisken og gir mindre skade på hud og slimlag.
Skottelusa kan smitte flere marine fiskearter
Dette går frem av DNA-prøver av lus som sitter fast på villaks som er fanget i seks norske fjorder.
Lakselus er den klart dominerende lusearten på unglaks av villaks som vandrer ut gjennom fjordene.
Når fisken vandrer mot havet, møter den lakselus.
– Lakselus er en spesialist som kun kan smitte laksefisk, mens skottelus er en generalist som kan smitte en rekke marine fiskearter, sier havforsker John Fredrik Strøm.
Særlig i fjorder med mye oppdrettslaks i åpne merder, kan lusemengdene bli skadelige for villaksen.
DNA-analyser bekrefter forskernes teori
Når laksen vandrer ut fjordene, har den som regel mest fastsittende lus på kroppen.
Forskerne har lenge antatt at dette skyldes lakselusa, Lepeophtheirus salmonis.
Samtidig kan laksen ha mye skottelus, Caligus elongatus. Dette særlig når lusa er i større og mer bevegelige stadier.
– Med det blotte øye er det vanskelig å artsbestemme fastsittende lus. Derfor har vi gjort DNA-analyser av over 1.200 fastsittende lus hentet fra postsmolt av villaks fra seks viktige fjordområder i den tiden laksen vandrer til havet, sier Strøm.
Resultatene taler for seg: Bare 2 prosent av lusene var skottelus.
Unge, fastsittende lakselus og skottelus er vanskelig å skille fra hverandre. Det er lettere å se forskjell på voksne lus, som på dette bildet. Dette er hunnlus, de med lange eggstrenger er lakselus, og de med korte eggstrenger er skottelus.(Foto: Rune Nilsen / HI)
Forskere trålet fra Trøndelag til Rogaland
Forskerne fanget villaks i trål i disse fjordene: Trondheimsfjorden, Romsdalsfjorden, Nordfjorden, Sognefjorden, Hardangerfjorden og Boknafjorden.
Annonse
– Disse fjordene er viktige utvandringsruter for villaks fra mange kjente og viktige lakseelver. Samtidig har alle oppdrett i eller nær fjordsystemet, sier Strøm.
Trålingen skjedde i de periodene da laksen vandrer i de aktuelle områdene, fra sent april til tidlig juni.
Av fangsten ble 1.381 lus fra 325 tilfeldig utvalgte fisk sendt til analyse på laboratorium.
Gentest ga tydelige svar
Av disse lusene lot 90 prosent – 1.243 lus – seg identifisere ved gentesting.
Av disse igjen var altså 98 prosent lakselus.
– Lakselusa dominerte totalt i alle fjordene og uavhengig av når villaksen var fanget. De eneste gangene skottelusa kom opp i en betydelig andel, var når det generelt var lite lus på fisken, sier Strøm.
Forskernes hovedkonklusjon er altså at det er den samme lusearten som skaper størst problemer i oppdrettsanleggene, som skaper lusepress på villaksen.
Kystbåten Marilena Mi tråler fjorden etter villaks.(Foto: Rune Nilsen / HI)
Hva med Nord-Norge?
Undersøkelsen dekker ikke nordnorske fjordsystemer der forekomsten av skottelus kan være høy.
– I Nord-Norge kan det være mye skottelus i laksemerdene. Disse utbruddene er ofte forårsaket av smitte fra ville marine fisker, og det er mulig at forholdstallet mellom lakselus og skottelus kan være noe annerledes her, sier Strøm.
