Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Inaktivitet kan sette varige spor i musklane dine 

For deg som starta med trening som ung, har forskaren gode nyheiter. Men det er heller ikkje for seint å starte.

Mann sover på sofaen
Gjentatt inaktivitet kan etterlate varige molekylære merker, viser ny forsking.
Publisert
Svart-hvitt portrettfoto av Adam Sharples
Om du er skadd eller ikkje kan trene, prøv å halde ved like noko aktivitet, er eit av tipsa frå Adam Sharples for å påverke muskelminnet ditt positivt.

I fleire veker lata deltakarane i den unike studien som om dei var skada. 

Fyrst unngjekk dei å belaste det eine beinet fullstendig i to veker. 

Målet var å framkalle muskelsvinn, også kalla atrofi.

Etter sju veker med vanleg kvardagsliv for å kome seg, var dei på ny «skada» i same bein. Undervegs fylgde forskarane dei nøye. Dei testa kor mykje muskelstyrke dei mista og kor mykje mindre musklane blei.

No har forskarane svara klare.

Klar skilnad mellom ung og gamal

– Dei tidlegare funna våre har vist at viss du trenar regelmessig, etterlet musklane spor som gjer at dei kan tilpasse seg endå meir etter ei pause, seier Adam Sharples.

Adam Sharples er professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved NIH. 

No viser dei nye funna at unge musklar kjem seg godt etter inaktivitet. Det same er ikkje tilfelle på same måte for eldre.

For eldre kan inaktivitet føre til molekylære spor som gjer at musklane dine kan bli meir sårbare for framtidig inaktivitet, seier professoren.

Kan bidra til førebygging for eldre

Tidlegare forsking har altså vist at musklar «hugsar» styrketrening gjort tidlegare i livet.

Muskelminne og epigenetikk

  • Muskelminne: Ei molekylær hukommelse i musklane som kan påverke kor mykje dei veks eller tapar seg, basert på tidlegare erfaringar med mosjonstrening eller inaktivitet.
  • Epigenetikk: Ei mekanisme der genaktivitet kan slåast på eller av utan at genene sjølve blir endra. Desse fungerer som små kjemiske post-it-lappar på DNA-et som angir kva gener som skal lesast eller ikkje, og desse kjemiske lappane kan bevarast etter tidlegare trening eller inaktivitet.

Forskinga er finansiert av Forskningsrådet.

Trening har etterlate epigenetiske merker i musklane. Desse merkene gjer at muskelgener aktiverast og storleiken aukar meir viss du trenar igjen etter ein pause.

Den nyaste studien til Sharples viser at musklar også har eit minne frå periodar med inaktivitet og muskeltap.

Forskingsfunna kan hjelpe oss med svar på korleis trening kan bidra til viktig førebygging for eldre, eller for unge som skal trene seg tilbake etter sjukdom eller skade.

Sharples meiner funna viser kor viktig det er å halde seg i aktivitet, uansett alder.

Dette betyr forskinga for deg som er ung

Trening gjev positivt muskelminne. 

Tidlegare styrketrening og kondisjonstrening legg igjen molekylære spor som hjelper musklane dine å kome raskare tilbake i form etter ei treningspause.

For eksempel er spesifikke gen i musklane epigenetisk klargjorde for å fremje muskelvekst.

Forskarane ser at muskelminne hos unge personar kjem seg godt etter periodar med inaktivitet, og at dei er beskytta på molekylært nivå etter fleire periodar med inaktivitet. 

Ein mann sit på styrketreningsapparat og ein annen følgjer med på treninga.
Forskargruppa forskar også nå på korleis muskelminne blir påverka av testosterontilskot. Jahn Andreas Mæland er ein av deltakarane i studien

Fordi genene slår seg av, blir dei mindre påverka andre gong.

Dette betyr forskinga for deg som er eldre

Hos eldre ser det ut til at muskulaturen er meir sårbar. Negative endringar ser ut til å bli lagra i muskelminnet. Eldre musklar hugsar inaktivitet meir negativt enn hos unge.

Likevel, i Sharples sine tidlegare studiar, har det blitt vist at trening kan endre og til og med reversere desse hukommelsesspora både hos unge og eldre menneske.

Strukturerte treningsprogram kan hjelpe med å bygge musklar, sjølv etter sjukdom eller skade, forklarar Sharples.

Musklane blir meir sårbare med eit negativt minne i eldre alder, noko som understreker viktigheita av tidleg førebygging og meir samanhengande treningsperiodar.

Funna om negativt muskelminne er direkte relevante for eldre menneske som for eksempel har opplevd eit fall og i etterkant ikkje har klart å vere aktive.

Trening i slike tilfelle hjelper musklane med å tilpasse seg for å kome seg betre, og kanskje unngå ein ond sirkel der eldre personar mistar meir og meir muskelmasse.

3 tips for eit sterkt muskelminne

Sharples har tre tips til korleis du kan bygge opp eit sterkt muskelminne:

1. Start med styrketrening eller kondisjon som ung vaksen

Dette byggjer sannsynlegvis opp ein god buffer for framtida. Men det er aldri for seint å starte – sjølv trening i eldre år er ein god måte å redusere den molekylære alderen til musklane på.

2. Bryt opp periodar med inaktivitet

Gjentatt inaktivitet kan etterlate varige molekylære merker. Om du er skadd eller ikkje kan trene, prøv å halde ved like noko aktivitet, for eksempel gåing eller tøyningsøvingar), og gjennomfør eit strukturert progressivt styrketreningsprogram når du er blitt betre.

3. Ver konsekvent for å verne aldrande musklar

Unngå lange periodar med inaktivitet når det er mogleg. Regelmessig rørsle bidreg til å halde oppe sunnare molekylære mønster i muskulaturen.

Referanse:

Daniel C. Turner mfl.: Repeated Disuse Atrophy Imprints a Molecular Memory in Skeletal Muscle: Transcriptional Resilience in Young Adults and Susceptibility in Aged Muscle. Advanced Science, 2026. https://doi.org/10.1002/advs.202522726

 

Powered by Labrador CMS