Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Forsøk med grisehud gir ny innsikt i hvordan vi oppfatter smerte
Eksperimentet startet hos slakteren og endte som kunnskap om nervesystemet.
Hvordan registrerer hjernen at du kutter deg i hånda? Noen av nervecellene i huden reagerer på trykk og strekk og sender lynraskt beskjed videre, men det er ikke sikkert det er hele historien.
Nye eksperimenter tyder på at også reseptorene som registrerer høy temperatur, har et ord med i laget. Reseptorene er proteiner på overflaten av nervecellene.
Det hører til sjeldenhetene at et fysikkeksperiment starter hos slakteren, men Tom Vincent-Dospital fikk tak i materialet han skulle forske på fra Strøm-Larsen, en kjøttforretning på Torshov i Oslo.
Kan jordskjelv og hudskader sammenliknes?
Vincent-Dospital forsker mest på ting som sprekker og brekker, som jordskorpa under jordskjelv eller i mekaniske deler i industrien. Men nå ville han undersøke skader i hud, og til det trengte han biter av grisehud.
Idéen han ville teste, handler om hvordan vi oppdager smertefulle skader.
– Smerte er veldig viktig for oss. Det forteller oss om fare, sier han.
Men de underliggende mekanismene ved hvordan sentralnervesystemet vårt oppfatter smerte, er ikke fullt ut forstått.
Sprekker lager varme
Når ting sprekker opp, uansett hva slags materiale de er laget av, avgir de varme. Vincent-Dospital ville finne ut om det lages nok varme når vi skader oss til at reseptorene som reagerer på temperatur, kan oppfatte det.
Vel tilbake på laboratoriet festet han grisehuden i et apparat som strekker den til den revner. Underveis målte han temperaturendringen mens riften ble dannet.
– På laben har vi et veldig godt infrarødt kamera som kan se varmestråling, forteller han.
Alle ting, både gjenstander og levende dyr og mennesker, sender ut varmestråling. Målinger av strålingen kan fortelle oss hvor varm tingen er.
Resultatene viste at temperaturøkningen i huden var opptil 24 grader, noe som er mer enn nok til å trigge nervereseptorene, som er følsomme for temperatur.
– Eksperimentene våre har fortalt oss at når vi får sår eller rifter i huden, øker temperaturen så mye at nervesystemet vårt kan bli aktivert. Om hjernen faktisk bruker dette systemet når den oppfatter sår som smertefulle, vet vi ikke helt ennå, sier Vincent-Dospital.
Nobelprisvinner brukte chili for å finne reseptor
Resultatet av eksperimentene er publisert i et nevrovitenskapelig tidsskrift og ble tilfeldigvis antatt samme dag som nobelprisen i medisin ble annonsert. Årets pris tildeles David Julius og Ardem Patapoutian for oppdagelsen av nettopp reseptorer for temperatur og berøring.
Før nobelprisvinnernes forskning var det et utløst spørsmål hvordan temperatur og mekanisk stimuli blir oversatt til elektriske impulser i nervesystemet.
Nobelprisvinneren David Julius brukte det kjemiske stoffet capcaicin, det molekylet som gir oss den brennende følelsen når vi spiser chili, til å påvise en ny kanal i cellemembranen. Denne kanalen, kalt TRPV1, åpner når den utsettes for høye temperaturer.
Målingene gjort ved Universitetet i Oslo tyder på at denne og liknende reseptorer kan trigges også når huden får rifter og sår.
Referanse:
Tom Vincent-Dospital mfl.: Heat Emitting Damage in Skin: A Thermal Pathway for Mechanical Algesia. Frontiers in Neuroscience, 2021. Doi.org/10.3389/fnins.2021.780623
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider
-
Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge
-
Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen
-
Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie
-
Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles
-
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
