Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

Mat senker terskelen til friluftslivet

Turmat fra hele verden har i stor grad lykkes med å få flere barn og unge med innvandrerbakgrunn ut i naturen, viser ny rapport.

Barn står samlet rundt et bord ute i skogen og lager mat ved en liten leirplass.
Ikke alle føler seg hjemme i den norske turkulturen, men alle har en matkultur.
Publisert

Samtidig påpeker rapporten at god gjennomføring og fleksible rammer er avgjørende for å lykkes.

Rapporten er en evaluering av prosjektet Turmat fra hele verden. Det er et verktøy for inkludering utviklet av Norsk Friluftsliv.

Målet er å gjøre det lettere for barn og unge med innvandrerbakgrunn og fra familier med lav inntekt å delta i friluftsliv. Ikke alle føler seg hjemme i den norske turkulturen, men alle har en matkultur.

Tiltaket skal gjøre det lettere for flere å delta i aktiviteter ute i naturen ved å kombinere typisk norsk turkultur med internasjonale mattradisjoner.

– Det mest slående i materialet er hvor sterkt mat fungerer som en lavterskel inngang til fellesskap og friluftsliv. For mange deltakere blir dette en første positiv erfaring med å bruke naturen på egne premisser, sier Håkon Solbu Trætteberg. Han er av forskerne bak rapporten.

Mat skaper trygghet og mestring

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant lokallag i frivillige organisasjoner. I tillegg har forskerne intervjuet frivillige og deltakere som har erfaring fra å delta på slike arrangementer.

Funnene viser at tiltaket i stor grad fungerer slik det er tenkt.

Mataktivitetene oppleves som inkluderende. Deltakernes egne erfaringer og kunnskaper blir dessuten løftet fram som en ressurs.

Særlig for dem som har lite erfaring med friluftsliv fra før, bidrar prosjektet til økt trygghet og mestring i møte med naturen.

For mange blir aktivitetene også starten på videre deltakelse i andre sosiale og frivillige fellesskap utover friluftsliv.

– Når deltakernes egne matkulturer får plass, skjer det noe viktig. De møter ikke bare et nytt aktivitetstilbud, men opplever også at det de selv kan og har med seg, blir verdsatt. Det er en nøkkel til inkludering, sier forsker Øyvind Bugge Solheim.

Ser også utfordringer

Samtidig understreker forskerne at inkludering ikke alltid er så enkelt i praksis.

De peker i rapporten på at ambisjonen om å bygge broer mellom mennesker og miljøer kan utfordres av behovet for tilpasninger underveis.

I noen sammenhenger har det for eksempel vært nødvendig med kjønnsdelte aktiviteter for å skape trygghet.

Forskerne viser også at koblingen mellom mat og friluftsliv varierer. I større og mer åpne arrangementer kan selve turdelen bli mindre viktig enn det sosiale rundt maten.

I tillegg spiller organisasjonenes kapasitet en stor rolle.

Mindre organisasjoner er ofte avhengige av støtteordninger for å kunne gjennomføre slike aktiviteter. Søknadsordningen til Norsk friluftsliv fungerer imidlertid godt. Den er enkel å både søke på og bruke.

– Rapporten viser at gode intensjoner ikke er nok i seg selv. Skal man lykkes med inkluderingsarbeid, må man også ha rammer som gir rom for tilpasning, relasjonsbygging og lokal fleksibilitet, sier Trætteberg.

Varierende kunnskap

Et annet funn i rapporten er at kjennskapen til Turmat fra hele verden varierer betydelig blant organisasjonene.

Tiltaket er best kjent i miljøer som allerede jobber aktivt med å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn.

Ifølge forskerne kan det tyde på at potensialet kan være enda større dersom flere organisasjoner tar verktøyet i bruk og jobber mer systematisk med inkludering.

– Vi ser at modellen har overføringsverdi langt utover de organisasjonene som allerede er tett på målgruppen. Dersom flere tar dette i bruk, kan tiltaket bidra til å åpne frivilligheten for langt flere, sier Solheim.

Referanse:

Håkon Solbu Trætteberg og Øyvind Bugge Solheim: Turmat fra hele verden. Evaluering av et prosjekt om friluftsliv og inkludering. Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, 2026. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS