Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Konkurransen mellom osloskolene kan gi snillere karakterer

Både offentlige og private videregående skoler konkurrerer om de samme elevene. Det kan gi elevene «snillere» karakterer, ifølge forskere.

Lærer skriver i en bok ved et skrivebord foran en grønn tavle.
De videregående skolene konkurrerer om de flinkeste elevene og måles på dette.
Publisert

Pågår det en karakterinflasjon i Oslo?

I ferske analyser av systemet for inntak i Oslo undersøker forskere nettopp dette.

De ser også på hvilke mekanismer som kan drive den.

Funnene peker i samme retning som den nasjonale utviklingen, men med et tydelig Oslo-avvik:

– Vi finner en tendens til at gjennomsnittet for grunnskolepoeng i hele landet øker i perioden 2009–2025. Snittet øker spesielt mye i Oslo, sier forsker Oskar Grannæs Olsen.

Podcast: Legges det opp til ulikhet i Oslo-skolen?

I denne podcast-episoden kan du høre forskerne Oskar Grannæs Olsen, Håvard Helland og Marianne Nordli Hansen snakke om karakterinflasjonen i Oslo-skolen.

Du finner episoden her.

Privatskoler er snillere med karakterene

Tidligere funn antyder at hvordan karakterer settes varierer mellom skoler.

– For mange år siden viste jeg at medisinstudenter som hadde kommet inn på studiet fra privatskoler, fikk lavere karakterer enn de andre studentene, sier professor Marianne Nordli Hansen.

Dette tydet på at det kunne være enklere for elever fra privatskoler å oppnå høye karakterer. Dermed fikk de også tilgang til prestisjestudier.

– Det er et system som svekker karakterenes betydning, mener Hansen.

Viktig å fremstå som skoler der du får gode karakterer

Konkurransen om elever skaper også et press på hvordan skolene kommuniserer.

Forsker Håvard Helland tror mange private skoler ønsker å fremstå som steder elevene får gode karakterer.

– Privatskolene har jo reklameplakater rundt i byen hvert år. Der reklamerer de for at elevene gikk opp i karakterer, sier Helland.

Skolene vil, ifølge ham, tilskrive dette forskjeller i kvalitet.

Mønstrene i elevstrømmen peker imidlertid også mot noe annet: Sannsynligheten for å begynne på privatskole er høyere jo lavere karakternivå eleven har.

Blant elever med de laveste karakterene og bakgrunn i såkalt økonomisk overklasse velger 40–60 prosent privat videregående skole.

Privatskolene er en sikkerhetsventil for barn fra vestkanten

I Oslo går rundt 18 prosent av elevene i videregående på privatskoler. For noen kan dette være det trygge valget når alternativet oppleves uvant.

– For ressurssterke barn på vestkanten med dårlige karakterer kan det virke skremmende å havne på en skole på østkanten hvor de aldri har vært før, sier Helland.

Dermed framstår private alternativer i nærområdet eller sentrum som mer attraktive.

Som forskerne formulerer det i en nylig utgitt bok:

«Ved å velge privatskole kan elever med høy klassebakgrunn unngå offentlige skoler med lavt karakternivå og presumtivt dårlig læringsmiljø, hvor risikoen for å oppnå dårlige skoleresultater kan være stor.»

– Det har skjedd en karakterinflasjon

Er offentlige skoler alltid strengere? Ikke nødvendigvis.

– Vi ser at det har skjedd en karakterinflasjon. Dagens system vektlegger konkurranse sterkt. Da oppstår det flere insentiver for å være snill med karaktersettingen, sier Marianne Nordli Hansen.

Slike insentiver for å gi bedre karakterer kan være press og forventninger fra elever, foreldre og skolen selv.

– Når skoleresultater blir offentliggjort og aviser skriver om det, er det mange skoleeiere som blir fortvilet. Da kan det også bli fristende å gi litt bedre karakterer, sier Helland.

De videregående skolene konkurrerer om de flinkeste elevene og måles på dette. Dermed kan belønningen for høye resultater smitte over på måten karakterene vurderes på, ifølge forskerne.

Dette kan bety at det utvikles skolemiljøer hvor lærerne opplever at gode karakterer oppmuntres og belønnes.

I den andre enden av skalaen, på skoler med lavt prestasjonsnivå, kan det oppleves som viktig ikke å gi så dårlige karakter at skolen får dårlig rykte.

Hvorfor må skolene konkurrere om flinke elever?

Opptaket basert på karakter skal i utgangspunktet sikre like muligheter. Og det uavhengig av bosted.

– Elevene skal i utgangspunktet stille likt. Du skal ikke behøve å kjøpe en bolig i nærheten av en god skole i Oslo for å kunne gå der, forklarer forsker Oskar Grannæs Olsen.

Men samtidig har systemet en utilsiktet konsekvens: segregering. Det innebærer at ulike grupper i samfunnet lever atskilt fra hverandre.

– Det blir en konsentrasjon av ressurssterke og flinke elever på noen skoler, forklarer Olsen.

Gjør det noe at de flinke elevene skilles fra resten?

Det mener forskerne. Klasserommets sammensetning former undervisningen.

– Om du har klasser med svakere eller sterke elever, påvirker det hva lærerne kan gjøre i klasserommene, sier Helland.

I et klasserom hvor alle elevene er blant de 20 prosent skoleflinkeste i Oslo, kan du legge opp til et annet undervisningsopplegg enn i et klasserom med elever fra motsatt ende av karakterfordelingen.

– Dermed blir også utdanningstilbudet forskjellig. Og det selv om elevene går samme type linje, forklarer Helland.

Segregering allerede i grunnskolen

Allerede i grunnskolen er det en viss segregering mellom elevene basert på karakterer og skoleflinkhet.

Professor Håvard Helland forteller at karakterer og skoleflinkhet henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå og bakgrunn.

Dermed finner vi også denne type segregering mellom grunnskolene.

Direktørsønnen skal kunne dele klasserom med rørleggerdatteren

Ideen bak fellesskolen er at elever fra ulike sosiale bakgrunner skal møtes i samme klasserom.

– Ideen bak fellesskolen, tidligere kalt enhetsskolen, var at det offentlige skulle tilby lik undervisning til alle rundt omkring i hele landet. Alle typer elever skulle treffes i de samme klasserommene og oppnå samhørighet og forståelse for andre grupper.

Det forklarer professor Marianne Nordli Hansen.

Oslo-bildet ser annerledes ut.

– I praksis fungerer ikke dette så godt som vi hadde håpet, sier Olsen.

Han peker på en trend der de med lignende karakterer fra ungdomsskolen er de som sitter i samme klasserom.

– De med gode karakterer konsentrerer seg på noen utvalgte skoler, sier Olsen.

Er dagens opptak et Høyre-prosjekt?

Systemet for inntak til videregående skoler har vært endret syv ganger siden 1982.

Politisk har høyresiden ofte forsvart karakterbasert opptak. Venstresiden har foreslått alternativer.

– Det tror jeg handler om kjerneverdiene til høyre- og venstresiden. Høyresiden er opptatt av frihet og individualisme. At folk skal være sin egen lykkes smed, sier Olsen.

– Venstresiden kobler ressurser elevene har med seg hjemmefra med karakterene de oppnår i ungdomsskolen. Og sett på den måten er det skjevt, legger han til.

– Opptak basert på bosted er heller ikke rettferdig

Erfaringer med inntak basert på bosted viser andre utfordringer.

– Tidligere forsøk med bostedsbasert inntak til videregående har også vist seg å være urettferdig, sier Nordli Hansen.

Da ble flere høyt presterende og motiverte elever bundet til skoler de oppfattet som dårlige.

– Et svar på denne urettferdigheten var nettopp fritt skolevalg, eller det karakterbaserte opptaket som jeg foretrekker å kalle det, sier Hansen.

Professor anbefaler loddtrekning

Finnes det et kompromiss som bevarer enkelheten, men demper segregeringen?

Hansen har foreslått et system med innslag av loddtrekning.

– Fordelen med dette karakterbaserte opptaket er at det bygger på et veldig enkelt prinsipp mange oppfatter som rettferdig. Et annet alternativt enkeltsystem er jo loddtrekning, forklarer Hansen.

I praksis trengs loddtrekning bare der mange søker seg til samme skole.

– Og i sånne situasjoner kan man ta en loddtrekning. Og loddtrekning innebærer at alle har like sjanser, sier professoren.

Hør også episoden Legges det opp til ulikhet i Oslo-skolen i lenken under: 

Referanse:

Oskar Grannæs Olsen, Håvard Helland og Marianne Nordli Hansen: Fellesskole eller meritokrati? Endring over tid i Oslo-skolen (sammendrag). Kapittel i Jørn Ljunggren: Oslo – samme by, ulike livssjanser. Cappelen Damm Forskning, 2026.

Powered by Labrador CMS