Dette er vinneren av årets Nobelpris i fysikk: 
– En strålende pris

Året Nobelpris i fysikk går til Francis Halzen, ved Universitetet i Wisconsin, Madison. Han får prisen for sitt arbeid med å lete etter nøytrinoer i isen. 

Noblekomiteen trekker fram at dette er en ny måte å drive astronomi på. 

Du kan bruke nøytrinoene til å undersøke fenomener ute i universet. Det kan være ekstreme fenomener som gigantiske sorte hull eller kolliderende nøytron-stjerner, ifølge Nature. 

Akkurat hva nøytrinoer er skal vi komme tilbake til. 

Prisen ble offentliggjort på en pressekonferanse i Stockholm 6. oktober 2026. På pressekonferansen ble Halzen selv oppringt for å svare på spørsmål.

– En stor overraskelse

– Vel, det var en stor overraskelse og jeg forventet det ikke, sa Halzen, fra en telefon på reise i Italia.

– Det er en stor glede å høre om denne prisen, sa Halzen.

Halzen får prisen for viktige bidrag til forskningen ved Ice Cube-observatoriet. Det er et observatorium satt opp for å lete etter spøkelsespartikler: Nøytrinoer som raser gjennom isen, mange trillioner per kvadratcentimeter hvert sekund. 

Nøytrinoer er en elementærpartikkel som sendes ut i ekstreme mengder fra blant annet solen. Den kalles ofte spøkelsespartikler fordi de går gjennom nesten all materie. 

En fantastisk idé

– Dette er en flott, strålende pris, sier Bjørn Samset til forskning.no. Han er fysiker og utdannet partikkelfysiker, og er nå klimaforsker ved CICERO. 

– Det er i praksis en pris til hele feltet av nøytrinoforskning, og den fantastiske ideen med å bruke hele jorda som måleinstrument. 

Nøytrinoer er de nest mest tallrike av partiklene i universet, og studien av nøytrinoer kan gi hint om ny fysikk forbi standardmodellen, som beskriver de minste bestanddelene i universet. 

For eksempel studien av nøytrinoens masse er et viktig forskningsfelt, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Noe av ideen bak forskningen til Halzen er at man kan bruke dette Ice Cube-observatoriet til å leter etter nøytrioner med svært høy energi. 

Da kan man spore hvilken retning de kommer fra, og kanskje koble dem med ekstreme fenomener mange millioner lysår unna i universet. Det kan være supernovaer eller nøytronstjerner som kolliderer. 

– Det åpner universet på en ny måte, man kan følge med på nøytrinoene, hvor de kommer fra, og hvor mye energi de har, sier Samset. 

Ny kunnskap

Her kan du lese mer om observatoriet Ice Cube. Dette er altså en kjempestor kube med is på sørpolen som måles for å lete etter stråling fra nøytioner som kolliderer med atomer i isen. 

Halzen fikk selv spørsmål om hva han håper forskningen hans vil føre til.

– Jeg tror den virkelige spenningen er at jeg ikke kan svare på det, sa han med henvisning til at dette er helt nye oppdagelser som vi ikke har kjent til før.

Det var hans idé å bruke selve isbreene på Sørpolen til å måle nøytrioner. 

Det er femte gang forskning på nøytrinoforskere er involvert i en Nobelpris. Professor Mark Pearce i nobelkomiteen forklarte det med nøytrinoenes spesielle egenskaper.

– Nøytrinoer har så spesielle egenskaper. De interagerer så sjelden i materie. At de i dette tilfellet bringer oss informasjon fra kosmiske kilder langt unna, som vi ikke kan få tak i på andre måter. Det er disse unike egenskapene som gjør at vi ser nøytrinoene i flere scenarier i nobelpriser, sa Pearche.

Saken oppdateres

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på