Forskere fant noe spesielt mellom linjene i disse pergamentene

Denne boka, York Gospels, er tusen år gammel. Nå har forskere funnet spor av virus i den.

Gammel håndskrevet manuskriptside på pergament med dekorert initial og linjer med tekst.
Forskerne bak studien sier at det kan finnes mye spennende i verdens biblioteker - ikke bare tekst.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

I årtusener har husdyr vært til stor nytte for folk i ulike kulturer. Men de fører også med seg noen bekymringer. For eksempel hender det at de blir syke. 

Gjennom flere hundre år med skriftlige kilder finner forskere beskrivelser av en sykdom som går igjen. 

En sjelden overlever

For om lag 1.000 år siden laget noen en bok av ulike slags dyreskinn. I dag er manuskriptet kjent som York Gospels.

Det er vakkert dekorert og består av blant annet de fire evangeliene og ulike historiske dokumenter, skriver britiske Church Times.

Manuskriptet er en sjelden overlever. Mye forsvant nemlig under reformasjonen. Men det er ikke bare selve boken og teksten som er bevart, har forskere funnet ut.

Et europeisk forskerteam har tatt prøver av pergamentene fra 900-tallet. De har vært på virusjakt. Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Luftfoto av York Minster og Yorks historiske sentrum under en rosa solnedgangshimmel.
York Gospels hører hjemme i den enorme katedralen York Minster i England.

Et biologisk arkiv

Prøvene viser at pergamentene forteller en historie om noe helt annet enn apostlene.

Pergamentene ble laget av skinn fra dyr som sauer, geiter og kuer.

Sånn sett er pergamentene også et biologisk arkiv, skriver University College Dublin i en pressemelding.

Med moderne metoder tok forskerne DNA-prøver av de ulike sidene. 

Nærbilde av pergamentside med dekorert initial og mørk håndskrevet tekst.
Boken ble trolig laget enten i Irland eller området Northumbria.

Sauevirus hos kalver

Her fant de spor etter sauekopper. Viruset rammer både sauer og geiter, men kan også smitte mennesker, ifølge Norsk helseinformasjon.

Viruset gir kopper i huden. Mange dyr dør, og de som overlever, kan bli redusert i ettertid.

I studien ble koppeviruset også funnet på skinn fra kalv og geit.

Forskerne har ingen sikker forklaring på hvordan geitene og kalvene har blitt smittet.

Spesielt overraskende er det med kalvene, som så vidt det er kjent ikke blir smittet av sauekopper.

Forskerne ser det som mer sannsynlig at virusene har blitt overført fra et skinn til et annet under produksjonen av pergamentene. Da blir skinnene normalt lagt i en væske hvor virus kan ha blitt overført, forklarer forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

Lite forandring på tusen år

Sauekopper har en flere tusen år lang historie, skriver forskerne. 

De merker seg at DNA-et i de gamle virusene skiller seg lite fra nye virus. 

Det har altså forandret seg lite på disse tusen årene. Det har også forandret seg mindre enn andre koppevirus, ifølge forskerne. 

I tillegg til pergamentene tok forskerne prøver av blant annet gamle dyretenner. De kunne finne sauekoppvirus flere steder. 

Nå hinter de om at biblioteker kan inneholde mye spennende informasjon. 

– Det er mulig at arkiver og biblioteker rundt om i verden også inneholder genetiske spor etter sykdomsutbrudd hos dyr tilbake i tid, sier forskeren Louis L’Hôte i pressemeldingen. 

Kilde:

L’Hôte, Louis, m. fl. (2026). Three thousand five hundred years of sheeppox virus evolution inferred from archaeological and codicological genomes. Science Advances.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS