Kan vi redde klimaet ved å hogge skogen?

– Tiltak som gir effekt på kort sikt, er ikke nødvendigvis de som gir best effekt på lang sikt, sier Lars H. Gulbrandsen.

Han forskningsleder for klima og energi ved Fridtjof Nansens Institutt, og har studert hvordan EUs klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren påvirker Norge.

– For å nå de norske forpliktelsene i en klimaavtale med EU for perioden 2021 til 2030 kan det bli nødvendig å bremse hogsten, sier han.

Skogen teller tungt i klimaregnskapet

Norsk skog spiller en uvanlig stor rolle i klimapolitikken vår. Opptaket av CO₂ i skog tilsvarte i 2021 nær 40 prosent av utslippene fra resten av økonomien, men opptaket er synkende og varierer fra år til år.

Uforutsette naturlige hendelser som tørkesomrer, barkebilleangrep og stormer får store utslag i utslippsregnskapet.

Samtidig har Norge gjennom klimaavtalen med EU forpliktet seg til å følge EUs regelverk for skog og arealbrukssektoren, det som kalles LULUCF.

– Norge er i praksis tett integrert i EUs klimapolitikk, sier Gulbrandsen.

Men regelverket er laget for mange ulike land, og Norge og andre skogrike land har store utfordringer fordi CO₂-opptaket i skog er synkende og variabelt.

– Norge ligger ikke an til å nå målet i LULUCF-forordningen for perioden 2021 til 2025. Aldrende skog og økt hugst har bidratt til at skogen tar opp mindre CO₂ enn tidligere, forklarer Gulbrandsen.

Å hogge mindre gir umiddelbar effekt

Norge har inngått en intensjonsavtale med Danmark om å kjøpe skogkreditter for å dekke opp noe av underskuddet, men det er foreløpig uklart hvor mange kreditter som skal kjøpes.

Målet for perioden 2021 til 2025 skal gjøres opp i 2027.

– Det kan framstå som et paradoks at skoglandet Norge må kjøpe skogkreditter fra vårt naboland i sør, men Danmark har kreditter å selge fordi de har en aktiv politikk for skogvern og skogplanting, sier Gulbrandsen.

Hvis målet for Norge er å kutte klimagassutslipp raskt, peker mye i én retning.

– Redusert hogst er et av de få tiltakene som gir effekt før 2030, sier Gulbrandsen.

Logikken er enkel: Trær som står, fortsetter å ta opp karbon. Trær som hogges, slutter med det.

Men mindre hogst betyr lavere aktivitet i skognæringen.

Det fører igjen til mindre tilgang på biomasse og færre materialer som kan erstatte mer utslippsintensive alternativer som stål og betong.

– Dette er et dilemma. Tiltak som styrker klimaregnskapet ett sted, kan svekke det et annet sted, sier han.

Et langsiktig svar fra skognæringen: Mer aktivt skogbruk

Gulbrandsen forklarer at dersom vi ser vi lenger fram, snur bildet.

Skognæringen og skogforskere argumenterer for at mer aktiv skogforvaltning, som tettere planting, gjødsling og raskere foryngelse, kan øke skogens opptak av karbon.

– Slike tiltak kan styrke karbonopptaket over tid, sier Gulbrandsen.

Men han peker samtidig på at problemet nettopp er tid. Det vil ta mange år før vi får effekt – i mange tilfeller vil effekten slå inn etter år 2050, eller enda senere.

– Så de tiltakene vil i liten grad hjelpe oss med de målene vi har satt for 2030, sier han.

To ulike måter å tenke klima på

De fleste sektorer er nå opptatt av å kutte utslipp raskt. Men i skogen handler mye av argumentasjonen om å optimalisere opptaket langt fram i tid.

– Skogdebatten speilvender på mange måter resten av klimadebatten, sier Gulbrandsen.

Dette er også grunnen til at frontene er blitt så skarpe. På den ene siden står skognæringen, som mener aktiv drift er nødvendig for å øke karbonopptaket over tid.

På den andre siden står miljøorganisasjoner og biologer, som peker på at gammel skog allerede tar opp og lagrer store mengder karbon og samtidig er avgjørende for naturmangfoldet.

– Uenigheten handler ikke bare om tiltak, men om hvilke tidsperspektiver vi legger til grunn, understreker Gulbrandsen.

Vi får ikke i pose og sekk

Skogen er ikke bare et karbonlager. Den er også leveområde for et stort antall arter. Rundt halvparten av de truede artene i Norge finnes i skog. Det gjør at tiltak som øker produksjonen, kan ha en kostnad.

– Mer intensiv skogforvaltning kan gå på bekostning av biologisk mangfold, sier Gulbrandsen.

Dermed blir konflikten tredelt: klima, natur og økonomi.

Da Norge innførte EUs regelverk, skjedde det uten særlig debatt, men dette har endret seg.

– Det er økende politisk uenighet om hvordan vi skal nå målene, sier Gulbrandsen.

Diskusjonen handler ikke bare om hva som virker, men om hva vi er villige til å prioritere.

Skal vi ta kostnaden nå?

Skal vi ta kostnaden nå, i form av redusert hogst og mindre aktivitet? Eller skal vi satse på tiltak som gir større effekt senere, men som ikke hjelper oss gjennom de neste ti årene?

– Skogpolitikken viser hvor vanskelig det er å forene ulike mål, sier Gulbrandsen.

På kort sikt kan mindre hogst bidra til å nå klimamålene. På lang sikt kan mer aktiv drift øke opptaket, samtidig som mer intensivt drift kan ha kostnader for naturen.

– Vurderingen av hva som er riktig politikk, avhenger helt av hvilket tidsperspektiv og hvilke mål vi legger til grunn, sier han.

Hvor mye karbon skogene vil ta opp er usikkert

Det er også stor usikkerhet om hvordan skogens opptak av karbon vil utvikle seg på lang sikt.

Uforutsette naturlige hendelser som tørkesomre, stormer, insektangrep og tresykdommer gjør det svært krevende å forutse utviklingen, forklarer Gulbrandsen.

– Vi ser nå at skogopptaket i Norge, Finland og Sverige går mye raskere nedover enn tidligere antatt. I Finland har sektoren gått fra å bidra med store netto-opptak til å bli en utslippskilde i klimagassregnskapet. Vi kan ikke utelukke at det samme kan skje i Norge, sier Gulbrandsen.

Klimaendringene vil også påvirke skogens tilstand og evne til å ta opp karbon.

Derfor mener han det kan være risikabelt å regne hele nettoopptaket fra skog inn i Norges overordnede klimamål.

– Opptaket fra skog er uforutsigbart og påvirket av mange faktorer. Hvis vi regner hele skogopptaket inn i klimamålene, blir det mer uklart hvor store utslippskutt som faktisk må tas i andre sektorer, sier han.

Friluftsliv og folkehelse kan også regnes med

Gulbrandsen mener det kan være bedre å ha egne mål og et eget regnskap for skog- og arealbrukssektoren.

– Samtidig bør tilleggseffekten av nye virkemidler og tiltak for å øke netto skogopptak kunne regnes med i de overordnede klimamålene, sier han.

Skogen forventes å levere på mange mål samtidig: klima, naturmangfold, økonomisk utvikling, friluftsliv og folkehelse. Det er nettopp dette som gjør skogpolitikken så vanskelig.

– Politikerne må ikke bare ta stilling til hva vi vil oppnå, men også når vi vil oppnå det, og hvordan ulike mål for klima, natur og økonomi i skogsektoren skal balanseres, sier forskningslederen.

Referanse:

Lars H. Gulbrandsen: Implementing the EU LULUCF regulation in Norway: Short-term and long-term policy coherence challenges. Forest Policy and Economics, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Derfor er ikke gaven uskyldig

• 

  – Det er lenge siden vi har sett så mange positive endringer på så kort tid. Kanskje står vi virkelig ved et vendepunkt for naturen

• 

  Russland kan miste denne sjansen i gassmarkedet

• 

  Vil bensinprisen skyte i været?

• 

  Russland presser på for fossil økonomi. Kan Kina stoppe dem?

• 

  Norge har en av de svakeste klimalovene i Vesten: – Vi har aldri nådd et eneste nasjonalt klimamål

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.