Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Fotball: Går norsk selvfølelse i taket nå? Og er det bra for oss?
– Det er en tendens til at folk tar av litt i meste laget når det går bra. Men feiring som den vi ser nå er nok i hovedsak bra for den norske folkesjela, sier idrettssosiolog Arve Hjelseth.
Mellom 1950 og 1990 var det ingen som forventet stort av landslaget. Men etter fremgangen i 90-årene ble det en tydeligere forventning om at Norge faktisk bør kvalifisere seg innimellom.
– Dermed har skuffelsen også vært større når Norge ikke har kommet lenger enn til innledende runder, særlig når vi de siste årene har hatt stadig flere spillere av svært høy internasjonal klasse, sier Arve Hjelseth.
Han er idrettssosiolog og professor ved NTNU.
Men så, endelig: I år ble det stang inn så det suser i nettmaskene. Hva betyr fotballandslagets suksess for norsk selvfølelse?
Det betyr en hel del, men det er usikkert hvor stor betydningen er på lengre sikt, mener professoren.
Sa vi nei til EU på grunn av suksess i idrett?
– Det er enkelte som mener sjansen for norsk nei til EU i 1994 økte på grunn av suksessen på Lillehammer-OL, og at Norge var så gode i fotball også på den tiden, men det er naturligvis usikkert, sier Arve Hjelseth.
– Men idrett generelt – og fotball er den største – har betydning for sosialt samhold, sier han.
Han legger til at det ikke er tilfeldig at mange autoritære stater satser hardt på toppidrett, fordi det kan bidra til å stilne kritiske stemmer, men understreker at han ikke antyder at Norge er en autoritær stat.
Er det bra for den norske folkesjela å bli høye på oss selv?
Kan vi bli for høye på oss selv? Eller er dette noe som bare gjør godt for den norske folkesjela?
– Det er vel en tendens til at man tar av litt i meste laget når det går bra. Men feiring som den vi ser nå er ganske sikkert i hovedsak bra for den norske folkesjela, for det bidrar til erfaringen av at vi utgjør et fellesskap som kan stå sammen om noe, sier Hjelseth.
Men det er naturligvis en hårfin linje mellom det og mer sjåvinistisk selvgodhet, utdyper han.
– Idrett gir store følelser på kort sikt mer enn det påvirker veldig mye på lang sikt, så en euforisk stemning som nå innimellom har vi i de fleste tilfeller godt av.
Flere er interessert i ski enn i fotball
Engasjementet rundt fotball oppleves som stort og merkbart, og mediene gir fotball mye oppmerksomhet.
Ikke minst når det skjer slike mirakler som på San Siro-banen i Milano, som blir som den foreløpige kronen på verken på veien mot VM.
– Men det er færre enn det mange tror som er veldig engasjerte. Ser vi på TV-tall, oppgir som regel flere at de er interessert i langrenn og skiskyting enn i fotball.
Annonse
Men landslaget er i en særstilling i forhold til klubbfotballen, forklarer han. Til viktige landskamper samles mange seere som ellers ser relativt lite fotball.
– Så fotballandslagets viktige kamper vekker svært stort engasjement i en mye større andel av befolkningen, sier han.
Professoren er forbannet på VAR
Selv har han ikke vært stede på noen av kampene i denne VM-runden.
– Tidligere har jeg sett svært mange kvalifiseringskamper på Ullevaal og noen få i utlandet. Jeg er rett og slett forbannet på VAR, det ødelegger fotballopplevelsen for meg. Så jeg ser mye mindre fotball enn før, men jeg følger med av profesjonelle grunner, sier Arve Hjelseth.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
– Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen
-
Kvinnegrav fra vikingtiden begeistrer arkeologene
-
Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben
-
EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?
-
Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?
-
Sollys og gullpartikler kan gi renere vann
