Det har seniorforsker i SINTEF Ocean, Shraddha Mehta, regnet ut.

– Selv om 300 måltider er lite sammenlignet med den totale matproduksjonen på produksjonskjøkkenet, kan det bety mye for de som trenger det, sier Mehta. 

Matsentralen Trøndelag, som er avhengig av donasjoner fra matbransjen for å støtte vanskeligstilte, opplever i perioder mangel på overskuddsmat. 

Nå jobber produksjonskjøkkenet i Trondheim med å finne løsninger som gjør det mulig for dem å gi bort maten. 

Trondheim kommunes produksjonskjøkken lager mat til hjemmeboende, sykehjem, kommunale- og private institusjoner og barnehager. 

Store mengder råvarer må til for å lage god og næringsrik mat. 

Da kommunen ble med i Mehtas prosjekt som skulle kartlegge matsvinn trodde de derfor selv at svinnet var stort.

Enhetsleder ved produksjonskjøkkenet, Tony Andersen, var en av dem. Så oppdaget de at matsvinn ikke er matsvinn.

– Kraftbein, sitrusskall, bananskall, fiskebein, skrell og avskjær er eksempler på rester vi ikke kan spise. Der har råvaren gjort nytten sin. Da blir det produksjonssvinn, og ikke matsvinn, sier Andersen.

Ikke så lett å måle

Avfallet på produksjonskjøkkenet ble i prosjektperioden delt inn i ulike kategorier. 

Her så de på matavfall (ikke-spiselig) og matsvinn fra over- eller feilproduksjon, lagersvinn og enkeltporsjoner. 

Kompostering og behandling av matavfall ble tatt med i regnestykket for å kunne beregne nøyaktige utslipp og kostnader knyttet til innsamling og sluttbehandling av avfall. 

– De ansatte er overrasket over hvor lite matsvinn vi har, og hvor lite ekstra innsats som kreves for å logge avfallet og ha oversikt over det. De er veldig stolte, sier Andersen. 

Selv om matsvinnet hos produksjonskjøkkenet er ganske lite i forhold til den mengden mat de produserer hver dag, er det fortsatt et ganske høyt matsvinn hos sluttforbrukeren. 

Det er ikke alltid de som mottar maten har stor matlyst, eller de kan få besøk og dermed spise noe annet. 

Matsvinn hos sluttforbruker er det vanskelig for et produksjonskjøkken å gjøre noe med. Men i egne produksjonslokaler kartlegger de videre for å se om svinnet kan kuttes enda mer.

Venter på matsvinnlov 

Og det kan lønne seg for produksjonskjøkkenet å være i forkant. 

I løpet av 2026 kommer det en egen matsvinnlov, eller Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn. I den er krav til donasjonsplikt, rapporteringer og aktsomhetsvurderinger nå under vurdering. 

 – Det er viktig at vi forbereder oss til kravene som kommer og at det er gode rutiner, verktøy og tallgrunnlag på plass, sier Mehta som leder matsvinnprosjektet. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, REEN AS og SINTEF Ocean. 

Sammen har de testet REENs digitale verktøy som brukes for å kartlegge hva som kastes. Så har de gått gjennom rutinene for måling av de forskjellige kategoriene. 

Et robust tallgrunnlag er viktig for å foreslå tiltak for reduksjon av matsvinn. Tallene gjør det også mulig for Mehta og kollegaene å beregne økonomisk tap og klimagassutslipp fra svinn. 

Skal halvere matsvinnet

Trondheim kommune har forpliktet seg til å kutte matsvinn med 50 prosent innen 2030. 

Produksjonskjøkkenet alene står for omtrent halvparten av kommunens matinnkjøp. Derfor ble dette et naturlig sted å begynne.

– Et slikt mål er absolutt gjennomførbart, men vi har fortsatt et stykke vei å gå. Vi har allerede innført tiltak som reduserte porsjonsstørrelser, uten å redusere næringsinnholdet. Vi har endret avbestillingsfrist fra tre til fem dager for å få bedre tid til omdisponering, sier rådgiver innen mat og sirkulærøkonomi i Trondheim kommune, Linda Thorsteinsen. 

Svinnet ble registrert i rundt åtte måneder. Selv om matsvinnet var mindre enn forventet, er det likevel mulig å hente ut gevinster. 

For svinnet vil aldri bli lik null. Krav til næringsinnhold i maten, sene avbestillinger eller færre bestillinger enn forventet, fører til et overskudd.

Endringer i regelverket må på plass

Mehta har regnet ut at rundt 300 måltider per måned kan berges dersom eksisterende regelverket tillater det.

 – Tallgrunnlaget gir god innsikt i variasjon fra måned til måned. Det hjelper til med å identifisere avvik som ofte ikke er enkle å identifisere via økonomiske tall, sier Mehta.

Det er også enklere å se effektene av ulike tiltak som gjør det mulig å tilpasse produksjonen og rutinene. På produksjonskjøkkenet går de nå gjennom tallrapportene hver uke. Tallene blir tatt opp med alle ansatte på månedlige allmøter. 

 – Dette gjør det mulig å gå tilbake og identifisere årsaken til det eventuelle svinnet. Innsikten kan forebygge matsvinn og støtte måloppnåelsen om 50 prosent reduksjon innen 2030, sier Thorsteinsen.

Forskerne håper andre kommuner blir inspirert til å gjøre det samme, for her er det mye å hente.

Referanse:

Shraddha Mehta fl.: Kartlegging av matsvinn hos Trondheim kommunes Produksjonskjøkken og tiltak for å redusere svinn. Rapport, Sintef, 2025

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Fremtidens havner kan flyte på vannet

• 

  Tøft å være sykepleier: Mange må i tillegg ta renhold og kjøkkentjeneste

• 

  Elbil-batteri i kulda: – Nesten som honning

• 

  Redder sjøgress og franske østers: Nye løsninger gir nytt liv til Europas kystområder

• 

  Norges farligste yrke: Snart kan alenefiskere få trygghetsalarm

• 

  Hva gjør ultraprosessert mat med tarmfloraen?

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER