Når et nyfødt barn ikke puster, må jordmor handle raskt. Mellom fire og ti prosent av alle nyfødte barn trenger hjelp til å komme i gang med å puste etter fødsel. Tiden står på spill, og flere oppgaver skal utføres samtidig.

Riktige tiltak til rett tid er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner. I løpet de første 60 sekundene har jordmor ansvar for å ta hånd om både mor og partner, smerter, morkake, rift og blødning.

Situasjonen er utfordrende og kompleks.

– I dette korte tidsintervallet må barnets lunger få luft. Inni mors mage har barnet fått oksygenrikt blod fra morkaken gjennom navlestrengen. Når barnet er født, skal lungene overta oppgaven med å tilføre oksygen til blodet. Når barnet ikke puster, har jordmor ansvar for å identifisere behovet for og å starte korrekte tiltak. Jordmødre opplever ofte disse uforutsette hendelsene som lyn fra klar himmel, sier forsker Linda Wike Ljungblad ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun har forsket på hvordan jordmorstudenter kan lære å håndtere gjenoppliving av barn som ikke puster etter fødsel. 

Målet er at ferdigheten skal sitte som en ryggmargrefleks der jordmor handler på autopilot. 

Hun har utviklet Norges første skreddersydde gjenopplivingskurs for jordmorstudenter.

Skreddersydd kurs i gjenoppliving

Ljungblad er, i tillegg til å være forsker, også en erfaren jordmor med over tjue års praksis fra ulike fødeavdelinger i Norge, Sverige, Island og Tanzania.

– Før jeg ble jordmor, jobbet jeg som nyfødtintensivsykepleier. Det føltes som om de fleste nyfødte trengte gjenoppliving etter fødselen. Etter at jeg ble jordmor, fortalte kolleger at å oppleve fødsler der barnet ikke puster, er den største skrekken. Det er det verste de kan oppleve som jordmor. Erfaringene mine som sykepleier og jordmor i slike akutte situasjoner, gjorde at jeg ville forske på temaet, forteller Ljungblad.

Hun har intervjuet og gjennomført workshops med jordmødre og jordmorstudenter fra hele Norge. 

Resultatene viser at gjenoppliving av nyfødte bør læres og utvikles gjennom hele yrkeskarrieren. Det bør starte på jordmorutdanningen. Studenter fortalte blant annet at de trengte en enklere modell å huske når de havner i en situasjon med et barn som ikke puster.

I det nye kurset i gjenoppliving har studentene tre ord å huske. Med mottoet hold det enkelt øver de etter huskeregelen stimulere-ventilere-samarbeide.

– Viktigste oppgave i løpet av første minutt er å få luft i barnets lunger. Da er det avgjørende at jordmorstudenter har lært riktig teknikk for å ventilere nyfødte på en effektiv måte. Å ventilere innebærer å presse luft inn i barnets lunger når det ikke puster selv, forklarer Ljungblad.

Hun forteller videre at i praksis legger da jordmor en maske tett over barnets nese og munn for å ventilere med en frekvens på 30 innblåsninger per minutt. 

– Når brystet på barnet hever seg, har jordmor lyktes. 

Studien viser videre at hyppig trening i korte økter er en effektiv metode for å få ferdigheten til å sitte som en ryggmargrefleks. Jordmor handler da på autopilot.

– Poenget er at det skal være enkelt. Enkelt å huske, enkelt å gjennomføre. En økt kan for eksempel bestå av trening i to til fem minutter. Men du må øve jevnlig, helst ukentlig, sier Ljungblad.

Nyttig i hele verden

Hun underviser på master i jordmorfag ved USN. Her har hun sørget for en fast ferdighetsstasjon med nødvendig utstyr. 

Stasjonen består av et bord på hjul, håndkle for stimulering, maske og bag for ventilasjon og en dukke til å trene ferdighetene på. Hit kan studentene komme når som helst å øve på gjenoppliving av nyfødte.

– Jeg har vært opptatt av å skape en trygg læringskultur der emosjonelle reaksjoner blir tatt på alvor. Når jordmor først havner i en kritisk situasjon med et barn som ikke puster, må de ha redskaper for å vite hva de skal gjøre. Da gjelder det å handle umiddelbart uten å nøle, sier Ljungblad.

Hun er i gang med å dele treningsmetoden med sykehus og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr mastergrad i jordmorfag. Hun har også demonstrert hvordan modellen kan brukes i utdanningen av jordmødre i India og Tanzania. 

Slik skal forskningen hennes komme til nytte for samfunnet og helsevesenet generelt – både i Norge og verden.

– Å bli en dyktig jordmor er en livslang læringsprosess. En jordmor slutter aldri å lære og utvikle seg. Ferdighetene i gjenoppliving er ferskvare. De må kontinuerlig oppdateres, sier Ljungblad.

Oppdraget i Tanzania var et samarbeid med Universitet i Stavanger og finansiering fra Lærdal Foundation. De er opptatt av å forebygge unødvendige dødsfall under fødsel.

– Gjenoppliving av nyfødte skjer hyppigere i lavressursland. Jordmorstudentene i Tanzania syntes det var nyttig å få en forenklet guide for å trene disse ferdighetene. I workshopene gjentok vi høyt i plenum huskeregelen «stimulate, ventilate og collaborate». De opplevde det som et mantra, forteller Ljungblad.

Referanse:

Linda Wike Ljungblad: Preparing midwifery students for newborn resuscitation. Stimulate-ventilate-collaborate. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Sørøst-Norge, 2023.

Gjenopplivingskurs for jordmorstudenter

Linda Wike Ljungblad ved Universitetet i Sørøst-Norge har utviklet Norges første skreddersydde gjenopplivingskurs for jordmorstudenter. I doktorgradsavhandlingen presenteres funnene i form av denne modellen:

• Stimulere («Stimulate»)

Stimulere et nyfødt barn innebærer å gni med et håndkle over barnets rygg, hender og føtter for å hjelpe til med oppstarten av å puste etter fødsel. Når et nyfødt barn ikke puster, må jordmor handle raskt. Dette er en kritisk situasjon. Jordmors rolle er å identifisere behovet for gjenoppliving og å sette i gang nødvendige tiltak i løpet av et kort tidsintervall, kjent som «the golden minute».

•  Ventilere («Ventilate»)

Ventilering er det viktigste tiltaket i gjenoppliving av nyfødte. Det innebærer å gi kunstig pust til nyfødte som ikke puster selv. Jordmorstudenter må lære riktig teknikk for å ventilere nyfødte på en effektiv måte.

•  Samarbeide («Collaborate»)

Samarbeid er avgjørende i akutte og uforutsette situasjoner. Jordmødre må samarbeide med annet helsepersonell, som leger og sykepleiere, for å sikre at nyfødte får riktig behandling til rett tid. Dette inkluderer å kommunisere tydelig, fordele roller og ansvar, samt koordinere tilgjengelige ressurser for å redde liv.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Eldre pårørende: Mannlige omsorgs­personer får mer ros

• 

  Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

• 

  Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny

• 

  Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter

• 

  Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?

• 

  Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertel­kreft

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER