Annonse
I Norge jaktet folk på hval for 5.000 år siden
Havet ble en viktig kilde til mat for jeger-sanker-befolkningen i Norge etter istiden.
Publisert
Nylig skrev forskning.no om et av de eldste bevisene for hvalfangst. Forskere undersøkte 5.000 år gamle harpuner og hvalbein med kuttmerker ved kysten av Brasil.
I Skandinavia finnes det spor etter hvalfangst som er minst like gamle, forteller Svein Vatsvåg Nielsen. Han er førstekonservator ved Stavanger maritime museum.
Nielsen og kollegaer har gjort arkeologiske undersøkelser på Jortveit gård i Grimstad, hvor de har funnet bevis for fangst av tunfisk og hval 3.500 til 2.500 år f.Kr.
Det er et av mange eksempler på hvordan jegere og sankere i Norge nyttiggjorde seg av havet.
Ikke bare storvilt
– Man trodde lenge at jegere og sankere gjennom alle tider primært hadde spist storvilt, sier Nielsen.
Det kommer av forskning på moderne jegere og sankere, som gjennom århundrer har blitt presset ut i marginale strøk, sier Nielsen.
Men etter istidens slutt begynte en voksende befolkning å tilpasse seg et liv ved kysten, med fisk som en viktig næringskilde.
– Nå vet vi at store befolkninger av jegere og sankere svært ofte har tilpasset seg marine ressurser, og at utnyttelsen av storvilt derimot er et kjennetegn av små populasjoner av jegere og sankere.
Boplasser ved kysten
Etter forrige istid spredte jegere og sankere seg over større territorier i verden, også i Europa, forteller Svein Vatsvåg Nielsen.
De eldste steinalderboplassene i Norge er funnet i Oslofjord-området og er datert til å være fra rundt 11.500 år siden.
– Folk jaktet på storvilt og fulgte dyrene ettersom de forflyttet seg etter istiden.
Det ser forskerne også på Vestlandet. Noen av de eldste dateringene er fra fjellområder i Ryfylket, sier Nielsen.
– Folk forflyttet seg langs sjøen i båter, men oppsøkte storvilt. Det er gjennomgående i de første århundrene, og en tradisjon folk tok med seg fra kulturen i Nord-Europa på slutten av istiden.
Etter hvert kom det innvandring fra øst, som også baserte seg på storvilt. Utover i eldre steinalder, fra år 8.000 f.Kr., ser arkeologene at gruppene gradvis ble mer bofaste og begynte å utnytte de marine ressursene mer, samtidig som de fortsatte å jakte på vilt.
– Det er funnet masse fiskebein på boplasser med gode bevaringsforhold. Vi ser også at folk lagde små harpuner og fiskekroker.
I Norge fisket folk blant annet med snøre, kroker og fiskesøkker.
Annonse
Hauger med østers
Hvalbeina i studien fra Brasil, ble funnet i mennskeskapte hauger med skjell og fiskebein, kalt sambaquier.
I Danmark finnes noe tilsvarende, kalt kjøkkenmøddinger. Dette er dynger med avfall fra østers og skalldyr. De stammer fra ertebøllekulturen som var utbredt i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland fra år 5.200 til 4.000 f.Kr.
– Vi har noen få bevarte kjøkkenmøddinger rundt Oslofjorden, og det finnes kanskje noen få bevart på Jæren også, hvor de er innkapslet i sand, sier Nielsen.
Det er funnet flere harpuner laget av hvalbein og gevirer på boplasser fra ertebøllekulturen. De har antagelig vært brukt til fangst av sel og kanskje også hval.
Videre utnyttet kulturen tidevannet til å fange fisk.
– Mange plasser i Danmark har man i ertebølletiden satt ut lange gjerder ut i sjøen i en V-form. De kan være 100 meter lange og er veldig flotte, mange av dem er godt bevart.
Gjerdene hadde en oppsamlingsinnretning i enden, som en grop eller ruse. Når det ble lavvann, ble fiskene fanget i fella.
Mest lest
Garn og fangst av småhval
I yngre steinalder (år 4.000 til 1700 f.Kr.) ser arkeologer at folk fisket med garn.
– Vi ser også at de har begynt å fange større havpattedyr, delfiner og småhvaler.
På 1930-tallet ble det funnet en kjeve med kuttmerker fra spekkhogger og ryggvirvler fra tunfisk i forbindelse med drenering av myr på Jortveit gård i Grimstad. Det ble også funnet fiskekroker og harpuner brukt av mennesker mellom 3.500 til 2.500 år f.Kr.
Annonse
Nielsen og kolleger har gjort nye arkeologiske undersøkelser på gården mellom 2018 og 2024. Forskerne har kartlagt stratigrafien, lagdelingen, i myra og brukt georadar.
– Sedimentene i myra er avsatt i saltvann. Vi har oppdaget hundrevis av bein fra makrellstørje, samt tenner og ryggsøyler fra tannhval, sier Nielsen.
Dukket opp i lagunen
Hvordan havnet tunfisken og hvalene der?
Forskerne kom frem til at for 5000 år siden var myra en lagune. Oppe på land var det steinalderboplasser, som i dag ligger rundt tolv meter over havet.
Tunfisk og spekkhogger fulgte etter sild og havnet i en blindvei i lagunen. Da kastet folk seg i båtene med fiskeutstyr og harpuner.
– Det gikk ut på å få harpunert spekkhoggerne og tunfisk, la de blø ut og sørge for at de ikke stakk av. Så kunne de dras i land.
Det var ikke alltid så lett.
Forskerne tolker skjelettene i myra som rester etter dyr som først klarte å komme seg unna, men som likevel døde av skadene.
Leter videre
Nielsen sier at det er gode bevis for at folk i Norden drev med hvalfangst for minst 5000 år siden – like tidlig som vist i studien fra Brasil.
Funnene på Jortveit er kanskje de sterkeste bevisene så langt, mener han.
Annonse
– Det har vært spekulert om folk jaktet på hval i Danmark i ertebølletiden. Det ville vært enda 1000 år før. Men der har man ikke helt konkludert enda. En tror at de mest har utnyttet stranda hvaler.
Det funnet helleristninger av hval som er enda eldre, hvor folk har avbildet andre dyr som ble jaktet på. Helleristningene i Skogerveien i Drammen er over 6000 år gamle og er et kjent eksempel, sier Nielsen.
Nielsen og kolleger skal forske videre på hvordan folk i fortiden tok i bruk havet.
De er nå i gang med å dykke i Øygarden i Bergen, der det er kjent at hvalfangst foregikk med armbrøst og spyd helt opp til 1800-tallet.
– Vi er veldig spente på hva vi kan finne.
I mai skal Nielsen og kolleger gjøre utgravinger på en gård på Tromøy, hvor forskerne tror det kan ha foregått samme type fangst som på Jortveit i yngre steinalder.
Referanse:
S. V. Nielsen & P. Persson: «The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak coast, Norway», Journal of Wetland Archaeology, 12. juni 2020.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
