Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
Publisert
65 prosent av ukrainere i Norge rapporterer at de opplever mentale helseutfordringer.
– En svært stor andel av de ukrainske flyktningene i Norge sliter med psykiske plager. Andelen er betydelig høyere blant flyktningene enn gjennomsnittet i den norske befolkning.
Det sier Vilde Hernes, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Studien er en del av den fjerde, årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge, som NIBR utarbeider på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Blant de vanligste årsakene til psykiske plager, nevnes usikkerhet rundt jobbsituasjonen, mislykkede forsøk på å finne arbeid eller jobber der de ikke får brukt sine ferdigheter. I tillegg skaper en generell følelse av usikkerhet rundt fremtiden mental uro, sier Hernes.
Både familie og økonomi spiller en rolle
Kvinner og yngre aldersgrupper rapporterer om større psykiske plager enn menn og eldre. Også familiesituasjonen i Ukraina påvirker mental helse.
– De som ikke har nær familie i Ukraina har bedre psykisk helse enn de som fortsatt har det, sier Hernes.
Økonomi spiller også en rolle.
– En bedre økonomisk situasjon reduserer sannsynligheten for psykiske helseproblemer. Arbeidsledige og de som er i introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for psykiske helseproblemer sammenlignet med de som er i arbeid, sier Hernes.
Halvparten hadde mottatt psykologhjelp
Antall år i Norge ser også ut til å spille en rolle for den mentale helsen.
– De som kom før 2024 rapporterer om flere psykiske plager enn dem som kom etter, sier Hernes.
De som har nære relasjoner i Norge, har imidlertid bedre psykisk helse.
– Å ha spesifikt norske venner ser ikke ut til å ha noen betydning. Det viktigste ser ut til å være at de har en generell følelse av å være velkommen, og at de har noen nære personer her, sier Hernes.
Kun 28 prosent av de spurte svarer at de har hatt behov for psykologtjenester i Norge. Omtrent halvparten hadde mottatt slike tjenester.
Tenåringene sliter, og det er flere enslige mindreårige
– Nyankomne tenåringer opplever vansker med å få nye venner, tilpasse seg lokal skolegang og generelt finne sin «plass» i det nye sosiale miljøet, sier Hernes.
Annonse
Forskerne har observert det samme alle de fire årene de har kartlagt ukrainske flyktningers erfaringer i Norge.
– En annen viktig problemstilling som dukket opp i år, gjelder enslige mindreårige fra Ukraina – en gruppe som har vokst betydelig siden 2024, sier Hernes.
Dette er ungdom som er kommet alene til Norge, uten mor eller far. Mange av dem har reist hit, ikke fordi de hadde lyst til å dra til Norge, men fordi de er sendt hit for å unngå å bli innkalt til den ukrainske hæren, forklarer forskeren.
– Unge i denne gruppen føler seg ensomme, mangler sosiale kontakter og er ikke interessert i livet rundt seg. Det fører ofte til depresjon og andre psykologiske utfordringer. Det er stadig behov for videre forskning på disse unge flyktningene i Norge, sier Hernes.
Referanse:
Vilde Hernes mfl.: Integration trajectories and future prospects: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal refugee services in Norway (2024-2025). NIBR-rapport, 2025.
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake
-
Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv
-
Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret
-
Kritiserer skjermrådene: – Jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier forsker
-
«Endelig er jeg kvitt Nav. Nå kan jeg fokusere på min egen helse»
-
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: – Krevende
