Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig. 

Videre vekst må derfor skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid. 

Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er rødt lys langs kysten i Vestland med høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus. 

Men er det mulig for havbruksnæringen i regionen å oppnå grønn status og da hvordan? 

Forskning, forvaltning og næring har sammen lagt grunnlaget for den såkalte miljøfleksordningen for oppdrettsnæringen. Den er lovet lagt frem i 2024. 

Det er Stortinget som har bedt regjeringen om å utforme ordningen. Målet er å bedre situasjonen i næringen. Med innføringen av nye løsninger for null- eller lavutslippsteknologi mot lakselus vil helse og velferd for både oppdrettslaks og villfisk bedre seg. 

Men hva betyr det egentlig og hva skal ordningen inneholde og føre til?

I et eget prosjekt har forskere studert en mulig løsning for produksjonsområdene som er hardest rammet. De mener at det er mulig å få hele Vestland i grønt, men at det er et stort og krevende prosjekt.

En vinn-vinn for alle

– Vi kan velge mellom å fortsette som før, med økt dødelighet, dårlig omdømme og stengte lakseelver eller å gjøre en innsats. Vi kan gjøre det vi kan for å beherske denne typen produksjon og produksjonsstrategier, sier oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet, Ketil Skår.  

Han sier at det krever nye nasjonale mål om vi skal lykkes med en ny miljøfleksordning og sikre videre vekst for næringen. 

– Et mål om grønn kyst vil være bedre for alle parter. Det vil gi en vinn-vinn-effekt. For å lage en god miljøfleksordning trenger vi et mål og en hensikt. Da må vi også etablere langsiktige mål for næringen. For at næringen faktisk skal være bærekraftig, må belastningen være innenfor det miljøet tåler. Videre vekst må ikke overskride disse grensene.

Skår mener at en eventuell videre vekst må skje ved produksjon i systemer som ikke gir mer lus. Det må til dersom man vil beholde grønn vurdering i Trafikklyssystemet.

– Om vi lykkes med et slikt tiltak, vil vi få bedre samfunnsøkonomi, vekstmulighet og bærekraft. Det betyr også bedre økonomi og omdømme for oppdrettere. Det vil også gi bedre fiskehelse og fiskevelferd for oppdrettsfisken og større mulighet for bærekraftig utvikling av bestandene av villaks og sjøørret, sier Skår.

Haster å bedre situasjonen

Avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger fra Havforskningsinstituttet understreker at det haster å få fortgang på endringer i Vestland med tiltak for å få ned smittetrykk og dødelighet. 

Han påpeker at lakselus er den viktigste driveren for dødelighet hos fisken. Fisken dør som følge av håndteringen ved behandling mot lus. 

Taranger mener løsningen er å skape større avstand mellom lus og fisk. Det kan blant annet gjøres med kortere produksjonstid i sjøen. Ved å redusere tiden fisken står i sjø, klarer ikke lusen å formere seg.

– Det kan også oppnås ved å benytte lukkede eller semilukkede anlegg og/eller nedsenkede merder. 

Han sier at en nullstrategi på kun ett av tre steder i tillegg potensielt kan redusere lusepresset med 70 prosent. Det er hvis en velger ut de stedene som betyr mest for spredningen av lus. 

Trafikklyssystemet har vært i funksjon i ganske mange år. Forskerne ser at det så langt gir en begrenset gevinst for villaksen til tross for massiv innsats. 

Taranger forteller at situasjonen for villaksen er mer og mer utfordrende. Problemene med lakselus, høy dødeligheten og dårlig velferd er ikke noe vi kan leve med lenge. 

– Det må løses og det haster.

Storskala omstilling

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger understreker at det vil kreve nye investeringer å oppnå grønn status i sjøbasert lakseoppdrett i Vestland. 

Det er en omstilling som må gjøres i storskala. Det vil ta tid, men det vil være lønnsomt og et felles gode for samfunnet.

– Vi trenger innovasjon og investeringer for å lære hva som fungerer og ikke fungerer. Vi trenger å komme i gang nå fordi det tar tid å bygge anlegg og deretter lære av produksjonserfaringer, sier professoren.

Han mener den største vinneren her vil være den norske skattebetaleren fordi det er staten som er den største lakseoppdretteren i Norge, målt i kontantstrøm. 

– Nye løsninger for å løse miljøproblemene i oppdrettsnæringen kan gi staten større inntekter fra næringen, betydelig mer enn det eierne av havbruksselskapene vil få. Så dette er noe som staten kommer til med å tjene godt på hvis vi lykkes, sier Tveterås.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Hva er poenget med dødelighetstall?

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

• 

  – Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER