Siden 2015 har fremmedarten pukkellaks eksplodert i antall og invadert norske elver i oddetallsår.

2021 var et toppår, og ingenting tilsier at 2023 blir bedre.

I en ny studie har forskere fra flere institusjoner dokumentert en rekke nye sider ved pukkellaksen: diett, størrelse, geografi og innsig til norske elver.

Spiser det den finner

– Nord for Stadt spiste pukkellaksene mest tanglopper, sild og sei. Sør for Stadt spiste de krill og små dypvannsfisker. De spiser de byttedyrene det er mest av i området, forteller havforsker Kjell Rong Utne.

Han har analysert mageinnholdet til 134 pukkellaks – hovedsakelig fanget til havs på Havforskningsinstituttet (HI) sitt årlige sildetokt i mai.

Pukkellaksen hadde ganske lik diett som vår egen atlanterhavslaks og makrell. De lever og jakter i de frie vannmassene.

Ingen trussel til havs

– Vi er ikke bekymret for konkurranse om maten fra pukkellaksen ute i åpent hav. Jo, det kan virke som om det er mye pukkellaks i elvene, men i havet blir den bare en dråpe i forhold til mengdene av annen fisk i våre farvann, som sild, lodde og makrell, sier Utne.

I elva slutter pukkellaksen å spise, så heller ikke der er maten et problem.

– Men i mer lokale økosystemer i kyst- og fjordstrøk kan pukkellaksen tenkes å ha påvirkning, for eksempel i konkurranse med sjøørret. I alle fall om veksten i bestanden fortsetter. Dette er noe vi bør følge med på, fortsetter forskeren.

Fiskene var minst i sør, størst i nord

Forskerne viser også at pukkellaks som går opp i elvene, har vært minst i Sør-Norge og størst i Nord-Norge.

– Dette knytter vi til bedre beiteforhold lenger nord i havet, sier Utne.

I 2021 var fiskene i snitt rundt en kilo på Sørlandet, med jevn økning i vekt til over 1,5 kilo i Nord-Norge. Denne trenden gjelder også for tidligere pukkellaksår.

Det var ingen geografisk forskjell på tidspunktet for oppvandring i elv. Dermed kan forskerne utelukke at laksen i nord hadde lengre beitesesong.

Setter preg på elva – levende eller død

Hovedproblemet med pukkellaksen er først og fremst at den kan fortrenge og forstyrre atlanterhavslaksen i elvene. Dette gjelder særlig i Nord-Norge der innsiget er størst.

– Vår egen villaks er rødlistet og har en rekke menneskeskapte og naturlige trusler. Den trenger ikke flere utfordringer, sier Kjell Rong Utne.

All pukkellaks dør i elva etter gyting. Mye råtnende fisk kan også føre til overgjødsling i enkelte elver og områder.

Så hvor mye pukkellaks er det egentlig snakk om?

Fangst gir et inntrykk

– Her har vi sett på flere ulike fangststatistikker, men alle har dessverre sine begrensninger, forklarer forskeren.

I sjølaksefisket med kilenot og krokgarn ble det fanget 5.929 pukkellakser i 2019 og 38.933 i 2021.

I 2021 var i tillegg sjølaksefisket blitt strammet inn slik at innsatsen var lavere. Dette fisket er begrenset til enkeltperioder og regioner med hovedtyngde i Troms og Finnmark.

Beiter i hele Norskehavet

På forskningstokt ble det fanget 91 pukkellakser på 92 trålhal i Norskehavet i 2021.

– Dette er relativt mye. Vi har tidligere ikke hatt kunnskap om vandringsmønsteret til pukkellaksen. Men disse dataene tyder på at hele Norskehavet har blitt et viktig beiteområde for arten, sier Utne.

Pukkellaksen ble først satt ut i Russland – i elver som munner ut i Barentshavet og Kvitsjøen.

Nærmer seg villaksbestanden?

I elvene ble det rapportert fanget cirka 11.500 pukkellaks i 2017, 16.000 i 2019 og 112.500 i 2021, gjennom tilfeldig fangst eller målrettet uttak. Vesterelva hadde mest i 2021 med 20.153 fisker.

– Økt bevissthet om arten har trolig bidratt til flere rapporter. Men det er ikke tvil om at 2021 var et rekordår. Majoriteten av fisken blir jo ikke fanget, sier forskeren.

I den store og viktige Tanaelva ble det ikke tatt ut pukkellaks med målrettede tiltak. Men lokal fisketelling har anslått opp mot 50.000 individer der i 2021.

Til sammenligning består villaksbestanden av totalt 400.000–500.000 fisker som kommer til norske elver for å gyte.

I 2023 blir den igjen akkompagnert av pukkellaks – trolig i rekordmengder.

Referanse:

Beatriz Diaz Pauli mfl.: Geographic distribution, abundance, diet, and body size of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in the Norwegian and Barents Seas, and in Norwegian rivers. ICES Journal of Marine Science, 2022. Doi.org/10.1093/icesjms/fsac224

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER