– Fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er verstingene – i den rekkefølgen, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot.

Hun er hovedforfatter bak en fersk rapport. I den vurderer eksperter den samlede påvirkningen vi mennesker har på Ytre Oslofjord. Det er pilotområde for analysen. Rapporten er svar på en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Her er verstinglista:

1. Fiske (høsting)

Forskerne regner at den menneskelige aktiviteten som påvirker Ytre Oslofjorden aller mest, er at vi fjerner dyr fra økosystemet gjennom fiske – både fritidsfiske og kommersielt fiskeri.

Fritidsfiske er svært utbredt i tid og rom. Hummer er eksempel på en art som er sterkt utsatt for fritidsfiske.

Det kommersielle fiske er utbredt for noen arter, som for eksempel reker. For andre foregår det mer begrenset, som for eksempel brisling. 

– Det ligger ingen verdivurdering i beregningene våre. Fiskeri har jo en samfunnsnytte. Den må veies opp mot den negative effekten det har på naturen.

Men dette er ikke noe vi tar stilling til i rapporten vår, forklarer Aarflot.

Fysisk påvirkning fra fiskeri er heller ikke vurdert i under dette punktet, men under kategori 4. Fysisk påvirkning. Det er påvirkning som for eksempel harving av havbunnen med bunntrål.

2. Miljøgifter

Miljøgifter er en kronisk påvirkning for flere deler av økosystemet. Det er en akutt påvirkning for fiskelarver og -yngel. Giftene stammer fra flere kilder i Ytre Oslofjorden. 

– Vi anser avløp og landbasert industri til å være de største kildene til miljøgifter, men med vesentlige bidrag også fra transport som skipstrafikk, landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon, sier Aarflot.

Miljøgifter inkluderer sprøytemidler, bunnstoff til båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.

3. Mikroplast

Også mikroplast kommer fra flere kilder. Det kan være fra infrastruktur, avløp, fiskeaktivitet som tauverk og utstyr, og fritidsbåter.

– Vi har alle hørt om all mikroplasten fra bildekk som til slutt havner i havet. Men det er også over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden med til sammen over 5 millioner bruksdager i året. Grove regnestykker viser at slitasjen på skrog, maling og bunnstoff mens båtene er på fjorden, tilfører over 50 tonn mikroplast i året, sier forskeren.

Siden mikroplast brytes ned utrolig sakte, samler det seg bare mer og mer opp.

Forskerne antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt. Det kan for eksempel påvirke dyreplankton og fisk i tidlige livsstadier. Men usikkerheten er noe større for hvordan mikroplast påvirker miljøet enn andre faktorer.

4. Fysisk påvirkning

Fysiske inngrep i strandsonen eller på havbunnen gjør direkte skade på fauna og flora på sjøbunnen. Eksempler er bunntråling, oppankring, mudring, utfyllinger og opphold i strandsonen.

Ålegress er eksempel på et viktig leveområde som har stor risiko for å bli påvirket av fysiske inngrep.

Bunnsamfunn i dypet hvor det tråles regelmessig er et annet eksempel. Der vil mangfoldet av arter som vokser sent, kunne forsvinne. Det kan for eksempel være koraller.

Fiskeri er den aktiviteten i Ytre Oslofjorden som bidrar aller mest til risikoen for negativ, fysisk påvirkning.

5. Næringssalter

Næringssalter er nødvendig for livet i havet. Men for mye av det gode fører til overgjødsling og dårlig miljø i fjorden. De største kildene er avløp med kloakk og landbruk. 

Overgjødsling kan gi unaturlig gode vilkår for planteplankton som alger. Det kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet.

Det kan for eksempel gi økt grobunn for lurv. Den tar over for tare, eller den kveler enger av ålegress.

– Det har vært stort fokus på behovet for rensing av kloakk i kommunene rundt Oslofjorden. Derfor ville du kanskje ventet en høyere rangering for næringssalter i rapporten vår. Men da må vi minne om at vi her kun ser på Ytre Oslofjord. Der er det betydelig bedre vannutskiftning enn indre deler av fjorden, sier Aarflot.

Forskerne har også bare vurdert direkte negativ påvirkning. De har for eksempel ikke tatt med hvordan fisk kan bli indirekte påvirket av næringssalter via økt algevekst.

– Å ta med indirekte effekter vil kreve at vi utvikler metoden. Det blir viktig i det videre arbeidet vårt, sier forskeren.

Utgjør 72 prosent av totalbelastning

Ytre Oslofjorden er strekningen fra Bastø til og med Hvaler. Det omfatter også de to «blå» nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.

– De fem store påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av den totale belastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse og pågår regelmessig. De stammer også fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier Aarflot.

Visse bestander lar seg ikke gjenoppbygge med det første 

Skalldyr, bunnfisk, ålegress, bløtbunnsfauna og fiskeyngel er de delene av økosystemet med høyest risiko for å bli direkte påvirket. I den rekkefølgen. 

Noen av «ofrene» blir dobbelt straffet: I første omgang har de høy risiko for negativ påvirkning fra de ulike faktorene. Samtidig trenger de lang tid på å bygge seg opp igjen. Bestander av bunnfisk og leveområder som ålegress er eksempler på dette.

Aarflot presiserer at resultatene fra Ytre Oslofjord ikke nødvendigvis er representative for indre deler av fjorden. 

– Til det kreves egne vurderinger, sier hun.

Noen problemer er mer seiglivede enn andre

Forskerne har også vurdert usikkerheten for hver påvirkningsfaktor.

– Vi kan si med høy grad av sikkerhet at økosystemet er eksponert for fiske og utslipp av næringssalter. Det er større usikkerhet knyttet til miljøgifter og mikroplast – altså hvor påvirket økosystemet faktisk er av disse faktorene, sier forskeren.

Samtidig er mikroplast og miljøgifter seiglivede. 

– Selv om vi kutter all tilførsel i dag, vil de fortsette å være til stede i økosystemet i hundrevis av år. Dette kan gi en oppsamling av negative effekter over tid. Det er ekstra viktig å ta hensyn til i et bærekraftperspektiv, forklarer hun.

Skal bidra til felles problemforståelse

Beregningene er ikke historiske. De sier bare noe om hva som påvirker Ytre Oslofjord mest her og nå.

Analysen skal danne grunnlaget for en felles diskusjon om totalbelastningen på økosystemet, sett på tvers av både kilder til påvirkning og forvaltning.

– Resultatene viser helt klart at vi må samarbeide tverrfaglig og på tvers av sektorer for å lykkes med å ta tak i miljøutfordringene i Oslofjorden, sier Aarflot.

Slik har de gjort det

Forskerne har vurdert hvordan 12 sektorer står bak 19 måter å påvirke økosystemet negativt på. Nettverket ser slik ut:

De har vurdert alt fra akutte og kroniske effekter, til mindre ting som forventes å gi liten negativ påvirkning.

I tillegg har de vurdert usikkerheten bak hver påvirkning og hvor lenge de blir værende i miljøet.

Forskerne har ikke vurdert historisk utvikling og bare direkte, negativ påvirkning.

Risikoen fra samlet påvirkningen blir da slik:

Og slik fordeler risikoen seg på tvers av økosystemet:

Referanse:

Johanna Myrseth Aarflot mfl.: Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjorden – ytre del. Rapport fra Havforskningen, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Tusenvis av hoppekreps og krill i formalin: – Det er helt sykt bra at vi har tatt vare på dette

• 

  Ny rapport: – Tallene tyder på at det rømmer flere oppdrettslaks enn det som rapporteres

• 

  Ein million foto bidrar til identifisering av dyra på havbotnen

• 

  Ein torsk er ikkje berre ein torsk – men det tek ikkje Raudlista høgde for

• 

  Disse lydene holder spekkhoggere unna fiskenøter

• 

  Forskarar har merkt nise-etande spekkhoggarar

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER