Til tross for hundre års gytevandring til Møre flyttet verdens største sildebestand i 2021 brått til Lofoten, nær områdene for overvintring. Siden har den gytt der.
Nå vet forskerne trolig hvorfor.
– Det var for lite eldre fisk igjen til å vise ungsilda hvor den burde gyte. Den nye generasjonen måtte improvisere, sier havforsker Aril Slotte.
Fra 2017 til 2022 var det nemlig et overfiske av norsk vårgytende sild – og fiskeriet var særlig rettet mot de eldre fiskene. Samtidig ble en stor sildegenerasjon fra 2016 kjønnsmodne.
Stimfisk har kollektiv bevissthet
Forskerne bak studien baserer seg på en teori om at stimfisk blir ledet av individer med lang erfaring. Nykommerne er avhengige av kompetanseoverføring fra disse læremestrene.
– Når vi fisker selektivt på de eldste individene, fjerner vi dermed kollektiv kunnskap fra bestanden, sier Slotte.
– Hadde flere eldre sild overlevd, ville gytingen sannsynligvis fortsatt på Møre.
Gammelsilda føyet seg for ungdommen
Studien baserer seg på en hel bråte med data. De peker alle i samme retning (se faktaboks).
I perioden 2016–2023 merket forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) 200.000 sild under overvintring i Troms. Disse blir registrert ved gjenfangst og levering på fiskemottak i Norge og Island.
Denne fiskebåten har solid fangst i nota på Buagrunnen på Møre, 2019.(Foto: Per Eide / HI)
Dataene fra merkene bekrefter at «gammelsilda» som var igjen, fortsatte å gyte på Møre. Likevel sluttet den med det da 2016-årsklassen ble flertallige i gytebestanden etter 2020.
Kollektivet er alt
Gamlingene føyet seg for ungdommen og ble med til de nye gyteområdene i Lofoten.
– Det aller viktigste for silda er kollektivet. Å bli stående igjen alene er ikke et alternativ. De må følge med stimen selv om det går i en uvant retning, sier Slotte.
Dette kan også forklare hvorfor sild av og til feilvandrer til andre bestander. Dette har forskerne også dokumentert i studien.
Kan få konsekvenser for økosystemet
Den mer nordlige sildegytingen betyr at sildelarvene ikke lenger passerer de rike fuglefjellene ved Røst når de driver med kyststrømmen mot oppvekstområdet i Barentshavet.
Annonse
– Historisk har stor tilgang på sildeyngel gitt god hekkesuksess for fuglene. For både sjøfugl, fisk og sjøpattedyr kan det nye mønsteret by på utfordringer, sier Slotte.
Alt tyder på at Møre også er et gunstigere oppvekstområde for silda, rent objektivt sett.
Sildebestanden kan dermed gjøre det dårligere på sikt når den gyter på et sted som kunne vært bedre.
Ønsker å beskytte læremestrene
Forskerne mener resultatene viser at det kan bli behov for å tenke nytt om forvaltningen av sildebestanden.
I dag gis det kvoter for antall tonn med sild. Stor og eldre fisk har større markedsverdi. De blir derfor fisket mer målrettet. Den vandrer lenger og blir i tillegg fisket av andre nasjoner utenfor norske farvann.
– Nå har vi vist hvor viktige de eldre fiskene kan være for bestanden sin kollektive bevissthet og kulturarv. En naturlig oppfølging blir å utrede en rådgiving for kvoter som tar hensyn til sildas aldersstruktur, sier forskeren.
Langt mellom store årsklasser
Han utelukker ikke at silda kan vende tilbake til Møre for å gyte.
– Om, hvis, når vi får en ny superårsklasse, kan ting komme i spill igjen. Når bestanden øker, har silda en tendens til å breie seg ut over større områder for å gyte. Da kan silda søke mot bedre betingelser på Møre igjen, sier Slotte.
Men det kan gå lang tid mellom de skikkelig store årsklassene av sild. Det er fortsatt silda som klekket i 2016 som dominerer bestanden. De utgjør over halvparten av all voksen sild.
– Vi har forhåpninger til silda som klekket i 2022. De skal bli kjønnsmodne i løpet av 2026–2027. Vi følger med i spenning, sier han.
Annonse
Slik har forskerne påvist endringen
Forskningen bygger på data fra verdens største sildebestand, norsk vårgytende sild, fra 1988–2024.
Her inngår fangstdata, forskningstokt, bestandsvurderinger, biologiske prøver, merkeforsøk og miljøundersøkelser. I tillegg har forskerne gjort såkalte bioenergetiske simuleringer av gytevandringen og funnet ut at silda fint kunne fortsatt sin tradisjonelle gytevandring ut fra energireservene den har opparbeidet seg.
– Langvarig overvåkning av bestander og miljø er kostbart, men nødvendig for å forstå endringer i havet og gi solid rådgivning, sier havforsker Aril Slotte.
