– Vi har nettopp funnet to nye og tette flatøstersbanker i Agder. Slik østersbunn er en sjelden naturtype, så selv om feltene ikke er veldig store, er dette godt nytt sett med europeiske øyne, sier havforsker Stein Mortensen.
En østersbanke er et område med flere enn fem østers per kvadratmeter.
Sammen med kollegaer fra Havforskningsinstituttet kartlegger han østersbestander og sjekker skjellenes helsetilstand langs norskekysten. I år får faste stoppesteder i Agder, Rogaland og Vestland besøk.
– Norge og Sverige har de siste intakte, sykdomsfrie og uhøstede flatøstersbestandene i verden, så dem må vi ta godt vare på, sier Mortensen.
(Video: Mats Bøgwald / HI)
Herjet av parasittsykdommer
I resten av Europa er flatøstersbestandene kraftig redusert av to parasittsykdommer – bonamiose og marteiliose.
– Østernæringen i Europa har flyttet skjell ukritisk rundt, og særlig bonamiose er spredt mellom dyrkingsområder siden slutten av 1970-tallet. Den ene bestanden etter den andre har bukket under, for sykdommen gir høy dødelighet i tette bestander. Sykdommen kan ikke bekjempes når smitten først er der, sier Mortensen.
Flatøstersen vokser tett på de nye bankene oppdaget i Agder.(Foto: Mats Bøgwald / HI)
Norsk «verdensbank» for flatøsters
I dag finnes det ikke friske skjell igjen i Mellom-Europa. De som restaurerer flatøstersbestander, blant annet i Nederland, er derfor avhengig av å importere friske skjell fra Norge.
– Norge har et særlig ansvar for å ta vare på de friske bestandene, og derfor er det så flott å oppdage nye flatøstersbanker. Hvis vi verner om disse tette bestandene, kan vi fungere som en «bank» for fremtidig oppdrett og restaurering av arten. Funnene i Agder er litt som å ha fått friske innskudd i banken, sier Mortensen.
Tripp-trapp-tresko: Tre årsklasser av flatøsters.(Foto: Mats Bøgwald / HI)
Hva med innflytteren fra Stillehavet?
Havforskerne har også sjekket statusen på stillehavsøstersen på faste stasjoner i Agder.
Stillehavsøstersen hører ikke hjemme i Norge, og er derfor sterkt uønsket.
– En viktig grunn til at vi overvåker denne arten, er at vi ikke ønsker massive gytinger som kan spre arten nordover, sier Mortensen, og legger til:
– Ved å overvåke jevnlig kan vi bedre forstå dynamikken i utbredelsen.
Om flatøsters
Latinsk navn:Ostrea edulis
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, men vanligvis ikke mer enn 8–10 år
Maks størrelse: Opptil 17 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 800 gram
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur.
Føde: Planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale
Fangst: Kun små mengder vill østers høstes i Norge. Flatøstersen dyrkes i enkelte områder
Fant mest «monsterøsters»
Mens det er mye ung stillehavsøsters i Oslofjorden, har rekrutteringen til arten vært dårlig i Agder de siste årene.
Årets kartlegging bekreftet trenden.
Annonse
– Vi fant bare noen få yngel fra 2024. Bestandene i Agder er dominert av store, gamle østers – noen av dem skikkelige monsterøsters. Det er ikke uten grunn at de største skjellene kalles «pied de cheval» på fransk. Det betyr hesteføtter, og stillehavsøstersene i Agder kom i alle fall opp i skostørrelse 43, sier Mortensen.
I Frankrike kalles de største stillehavsøstersene hesteføtter – «pied de cheval». Fra venstre: flatøsters, stillehavsøsters og havforskerlabb størrelse 45.(Foto: Stein Mortensen / HI)
«En fest og en plage»
Stillehavsøstersen kan anses som både ressurs og miljøutfordring – eller som «en fest og en plage», for å bruke Mortensens ord.
Arten er en delikatesse som kan høstes og spises. Samtidig er den altså formelt uønsket fordi den står på fremmedartslisten.
I områder med høy tetthet kan den danne strukturer som ligner på rev, og som endrer det naturlige habitatet. Derfor er den en miljøutfordring.
– I Agder fant vi noen steder revdannelse helt oppe i fjæresonen, gjerne blandet med blåskjell og enkelte flatøsters. Andre steder fordeler artene seg mer, med stillehavsøsters grunnest og flatøsters litt dypere, sier Mortensen.
Viktig med fortsatt overvåkning
Mortensen mener at stillehavsøstersen per i dag ikke truer det biologiske mangfoldet i våre farvann.
– Det kan likevel tenkes at den kan bli en trussel i fremtiden, og derfor er det viktig at vi overvåker utbredelsen av arten, sier han.
Etter Sørlandet er Vestlandet neste stoppested for forskerne.
– Vi skal gjøre en kartlegging blant annet på Bømlo og ved Lindås for å sjekke at helsetilstanden er som den bør være. Vi ønsker også å forsikre oss om at stillehavsøstersen ikke har fått skikkelig fotfeste så langt nord, sier Mortensen.
Bonamiose og marteiliose
Parasittsykdommene bonamiose, forårsaket av Bonamia ostreae og B. exitiosa, og marteiliose, forårsaket av Marteilia refringens, er listeførte, både internasjonalt av WOAH – Verdens dyrehelseorganisasjon og i EU.
Dette betyr at de må overvåkes, og at det skal iverksettes tiltak for å bekjempe dem hvis sykdommene oppdages.
Bonamiose sprer seg vanligvis med flyttinger av smittede østersyngel. Disse to sykdommene har redusert produksjonenen av flatøsters i Europa med over 80 prosent.
Bestandene i Sverige og Norge er de siste gjenværende bestandene av flatøsters uten disse to parasittene.
