De siste ukene har det vært flere oppblomstringer i Nord-Norge der det har oppstått stor dødelighet hos oppdrettsfisk.

Oppblomstringene har vært dominert av to alger som er kjent for å kunne skade fisk dersom konsentrasjonen blir høy nok: Chrysochromulina og Phaeocystis. 

– Begge artene er naturlig til stede langs kysten vår, men i enkelte områder ved Vesterålen har de dominert de siste ukene. Dermed har det oppstått en negative/farlig effekt for oppdrettsfisk, sier forsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll. 

Skadelige alger gir gjelle-problemer 

Dersom tettheten blir høy nok, kan alger skade fisk på ulike måter:

• Noen kan gi mekaniske skader på gjellene. Disse algene har harde strukturer på utsiden slik som pigger eller børster. De kan skade gjellene og dermed gi problem med oksygenopptak.
• Andre alger kan føre til tetting av gjellene enten fordi de skiller ut slim eller de forekommer som større gele-kolonier.
• Den siste gruppen er skadelige ved at de produsere ett giftstoff som bryter ned røde blodceller, som påvirker gjellene.

– Generelt påvirker skadelige alger gjellene hos fisken og medfører redusert oksygenopptak, sier Naustvoll.

Fisken blir kvalt 

Når det er store konsentrasjoner av skadelige alger, vil det raskt påvirke gjellene til fisken slik at den ikke klarer å ta opp nok oksygen. Dermed blir fisken kvalt. 

– Laksen får et tydelig signal om at store mengder alger er noe den må rømme fra. Om det er i form av smerte, irritasjon eller sterkt ubehag, er vanskelig å si, sier Lars Helge Stien som forsker på dyrevelferd.

Når fisk har blitt påvirket av potensielt skadelige alger, har den tydelige adferdsendringer. I første fase for å unngå selve algene, og deretter adferdsendring knyttet til eventuelle skader. 

– Fisk som er påvirket av alger, har ofte blødninger i gjellene og står apatiske i overflaten. I ytterste konsekvens blir de kvalt. Fisk som er mindre påvirket, står dypt i merden og stresser. Ved enkelte tilfeller av irritasjon i gjellene vil fisken snappe etter luft i overflaten, forklarer Stien.

Slik påvirker algene fisken i Nord-Norge 

De to alge-artene som har drept fisk i Vesterålen de siste ukene, påvirker fisken på ulike måter:

• Phaeocystis er en typisk vår-art som er tallrik under den årlige våroppblomstringen i Nord-Norge. Den kan forekomme både som enkeltceller og som kolonidannende. Algen kan medføre tetting av gjellene.
• For Chrysochromulina er detaljene i virkemåten noe uklar. Den påvirker gjellene til fisk gjennom biotoksiner eller andre stoffer. Det var denne arten som dominerte under oppblomstringen i 2019. 

Fisken kan få senskader 

Oppblomstringer gir ofte høy dødelighet hos fisk når den første fronten av skadelige alger treffer et anlegg.

– I de påfølgende dagene kan antall skadelige alger fortsette å øke, men uten at dødeligheten øker tilsvarende, sier Naustvoll.

Selv om antallet skadelige alger og dermed tettheten avtar, kan det være dødelighet på oppdrettsfisken.

– Fisk som har vært utsatt for en algeoppblomstring, er noe svekket. Det oppstår ofte dødelighet hos fisk i etterkant av oppblomstringen på grunn av senskader og dersom fisken utsettes for stress, sier Naustvoll. 

Få effektive mottiltak 

Når et oppdrettsanlegg først er rammet av en skadelig algeoppblomstring, er det få effektive tiltak.

– Tiltakskassen er ikke veldig full. De fleste tiltakene som er brukt ved tidligere oppblomstringer, baserer seg på å redusere kontakten mellom skadelige alger og fisk, sier Naustvoll.

Overvåkning gir et varsel om utviklingen og hvilke alger det er i området. På bakgrunn av hvilken art det er, kan oppdretterne velge tiltak.

Eksempler på tiltak er bruk av såkalt luseskjørt. Det betyr at oppdretterne setter opp en boblevegg, som er bobler som stiger opp som en vegg ved yttersiden av anlegget. Et annet tiltak er å bruke overtrykk i anlegget eller ved å presse ned overflatelaget. Overtrykk lages ved å pumpe vann eller gass inn i et lukket system, der trykket holdes høyere enn normalt med pumper og ventiler. 

Flere velger også å flytte fisk. 

– Felles for alle tiltakene er at de reduser kontakten mellom algene og fisken i anleggene. Det er også vanlig å stoppe fôringen slik at fisken holder seg dypest mulig, men det alene er ikke nødvendigvis nok til å hindre dødelighet, sier Naustvoll.

Våroppblomstring er typisk

Hver vår er det en kraftig algeoppblomstring langs norskekysten. Dette kalles våroppblomstring. Den starter først i sør og beveger seg nordover etter hvert som dagene blir lengre. 

Hvilke alger som dominerer i oppblomstringen, varierer fra år til år – og mellom ulike områder. 

– Det er usikkert akkurat hva som gjør at en bestemt art får overtaket i de enkelte oppblomstringene, sier Naustvoll. 

I tillegg til den årlige oppblomstringen oppstår det en rekke lokale eller regionale oppblomstringer i løpet av året.

– Mange av disse oppblomstringene består av arter som ikke påvirker fisk, for eksempel kalkalgen Emiliania huxleyi, som farger vannet grønt, men noen vil også ha arter med negativ effekt. 

– De ekstra lokale oppblomstringene kommer gjerne når det er fint vær og sol fra blå himmel. I tillegg trengs det tilgang på næring. Hvor store de blir i utbredelse og varighet, varierer mye. 

Under den pågående situasjonen i Nord-Norge har dødeligheten beveget seg litt kaotisk mellom anlegg. Trolig er det snakk om mange ulike lokale oppblomstringer. 

– Årsaken til det noe kaotiske bildet er trolig kombinasjon av våroppblomstring, tilstedeværelse av Chrysochromulina og hvordan vannstrømmen er akkurat nå, sier Naustvoll. 

Gi beskjed om dødelighet 

Havforskningsinstituttet følger situasjonen tett og undersøker hvilke alger som er til stede og modellerer hvordan de kan spre seg. 

Forskerne ber oppdrettere om å rapportere eventuelle adferdsendringer eller forhøyet dødelighet. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Hvem skal styre skolen?

• 

  En ekstrem solstorm traff jorda for 14.300 år siden

• 

  Kombivaksine gir lovende resultater, mens USA strammer inn

• 

  Hvordan står det egentlig til med insektene i Norge?

• 

  Ny metode avdekker hittil ukjente utslipp

• 

  – Forskjellene i skoleprestasjoner øker mellom barn i fattige og rike familier

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER