Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Slik bidrar villfisken vår til verdens folkehelse
155 land spiser av den norske (fiske)kaka.
Fisk fra norske farvann havner på mange middagsbord rundt i verden.
(Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)
Portugiserne får jod fra villfisk fra Nordøst-Atlanteren.
Innholdet av omega-3-fettsyrer i fisken Litauen importerer fra samme område, tilsvarer 63 prosent av befolkningens behov.
I land uten kystlinje, som Moldova, Belarus og Kirgisistan, bidrar fisk fra Nordøst-Atlanteren godt med flere næringsstoffer – selv om folk ikke spiser mye av den.
– Dette viser hvor viktig handel med fisk og sjømat er for verdens folkehelse – og hvor viktig det er å holde forsyningslinjene åpne, sier Michael Bank.
Norge største eksportør fra Nordøst-Atlanteren
Bank er en av forskerne bak en ny studie.
Ved hjelp av data fra internasjonale registre har forskerne kartlagt handelen med villfisk fra Nordøst-Atlanteren i perioden 2010–2020.
– Vi så på fem av de viktigste kommersielle fiskeslagene: torsk, hyse, blåkveite, sild og makrell. Totalt var det 155 land som importerte av denne fisken, sier Bank.
Norge var den suverent største eksportøren av alle fiskeslagene, flere torskehoder foran land som Russland, Storbritannia, Danmark og Island.
De som kjøpte mest, var – i synkende rekkefølge – Kina, Russland, Japan, Tyskland, Danmark, Nederland, Storbritannia og Vietnam.
Eksporten sprer mange og viktige næringsstoffer
Forskerne ville også finne ut hvordan fisken bidrar til folks ve og vel i ulike land.
Derfor koblet de handelsdataene med data om næringsstoffer i ulike typer fisk og informasjon om anbefalt daglig inntak av næringsstoffer.
Her er noen eksempler på hva fiskehandelen betyr for spredning av viktige næringsstoffer:
- Innholdet av de essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA i eksporten fra 2010 til 2020 tilsvarer nesten 1000 milliarder ganger dagsbehovet (RI=referanseinntak) hos et voksent menneske.
- Kalsium tilsvarende 2,84 milliarder RI.
- Jern tilsvarende 5,43 milliarder RI.
- Selen tilsvarende 75,6 milliarder RI.
- Sink tilsvarende 5,11 milliarder RI.
– Oppsummert kan vi si at fisken hadde et innhold av jod, selen og omega-3 høyt nok til å kunne dekke behovet i mottakerlandene i moderat til høy grad. Fisken var mindre viktig for spredning av kalsium, jern og sink, sier Bank.
Viktigst for land med liten befolkning
For land med stor befolkning, som Kina og Nigeria, bidro fisken i liten grad til å dekke behovet for næringsstoffer, selv om disse landene var av de største importørene.
– For flere land med liten befolkning er denne fisken derimot viktig i et folkehelseperspektiv, sier Bank.
Fisk inneholder som kjent ikke bare gode stoffer, men også miljøgifter.
Derfor kartla forskerne også innholdet av kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB i eksporten.
Fisken sprer lite gift
– Vi fant at fisken i bare liten grad – gjennomgående under 4 prosent – bidro til befolkningens totale eksponering for kvikksølv og andre giftstoffer i importlandene, sier Bank.
Han understreker at det ligger kompliserte analyser bak tallene. Det har vært særlig utfordrende å få oversikt over det som kalles re-eksport av fisk.
En del av landene som importerer fisk fra Norge, behandler fisken og selger den videre – eller tilbake til oss. Dette har forskerne tatt hensyn til i beregningene sine.
Referanse:
Yiou Zhu, Michael S. Bank: Global marine fish trade networks track international pathways of nutrients and contaminants. Eco-Environment & Health, 2026. Doi.org/10.1016/j.eehl.2026.100218
Om prosjektet MERFISH
Forskningen er en del av EU-prosjektet MERFISH – Health-benefit understanding of mercury-selenium interactions from fish to human – som går over fem år.
MERFISH samler internasjonale eksperter fra ulike forskningsområder innen industri og akademia. Områdene er: fiskeernæring, analytisk kjemi, miljøvitenskap, kommunikasjon, toksikologi og havbruk.
Prosjektet har et langsiktig mål om å fremme forståelsen av kildene, transportveiene, skjebnen og effektene av kvikksølv fra fisk til mennesker – og hvilken rolle stoffet selen spiller i avgiftning av kvikksølv.
Prosjektet ledes av CNRS – The French National Centre for Scientific Research.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
