Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
– Ved å bruke fluorescens, klarer vi å se noe vi ikke klarer å se med vanlig lys, forklarer stipendiat Cameron Thompson.
(Foto: Anders Thorsen / Havforskningsinstituttet)
Ny metode gjør lakselus selvlysende
Fluorescerende lys kan gjøre det enklere å finne lakseluslarver.
Lakselus er et stort problem for oppdrettslaks, oppdrettsbransjen og ikke minst villfisk. Men det er ikke lett å finne luselarvene i vannet.
– Det er nesten som å lete etter nålen i høystakken, sier forsker Rasmus Skern-Mauritzen ved Havforskningsinstituttet.
Selv om det er mye luselarver i sjøen, vil det vanligvis være færre enn én luselarve i én kubikkmeter vann. I den samme kubikkmeteren finnes det også tusenvis av andre planktonorganismer.
– Så det er vanskelig og ressurskrevende å telle luselarver, sier forskeren.
Teller lus på fisk
Dette er noe av grunnen til at lakselus langs Norskekysten i dag blir overvåket indirekte ved hjelp av modellering og telling av lus på fisk.
– Det er en fin metode for å få et overblikk over lusebelastningen, men det gjør oss ikke i stand til å overvåke lus i sanntid eller til å analysere det store antallet vannprøver som trengs for å forstå adferden til luselarvene, forteller Skern-Mauritzen.
Brukes til å lese pass og førerkort
Nå kan forskere ved Havforskningsinstituttet, i samarbeid med kollegaer fra Færøyene og Skottland, ha funnet en metode som vil gjøre det mye lettere å telle luselarver: Ved å bruke fluorescerende lys.
Dette er lys som sendes ut av fluorescerende materialer når de blir truffet av ultrafiolett lys. Denne metoden brukes blant annet til å merke pass og penger.
– Ved å bruke fluorescens, klarer vi å se noe vi ikke klarer å se med vanlig lys, forklarer stipendiat Cameron Thompson, som arbeider med dette i doktorgraden sin.
Lysbølgelengden som virker
For å kunne bruke denne metoden til å gjøre lakseluslarver lettere å se, måtte forskerne først finne ut hvilke lysbølgelengder som kun ville gjøre larvene mer synlige.
Ved å søke systematisk over et spekter av bølgelengder, fant Thompson det han lette etter: en unik fluorescens-profil for luselarver.
– Vi ser at lakseluslarver har et unikt sett av kjennetegn, som kan sammenlignes med fingeravtrykk, som skiller seg fra skottelus og andre planktonorganismer. Det er ganske kult, sier stipendiaten.
Da forskerne brukte de rette bølgelengdene var det nesten som om luselarvene fikk refleksvester på seg.
– Larvene fremsto selvlysende, mens resten av organismene var nesten helt mørke, sier Skern-Mauritzen.
Telle-jobben blir enklere
Analysene er gjort av preserverte prøver, altså av døde lakseluslarver. Resultatene tyder på at larver i preserverte prøver kan identifiseres og telles automatisk eller halvautomatisk i løpet av kort tid.
– I dag tar det lang tid å gå gjennom prøver for å finne lakseluslarver. Med den nye metoden kan vi analysere langt flere prøver. Det går raskere og det er mye enklere å få øye på larvene, så resultatene vil bli bedre og mer konsistente, forklarer Rasmus Skern-Mauritzen.
Å analysere preserverte prøver med lakseluslarver i forskningssammenheng kan bli mye enklere, hurtigere og billigere med den nye metoden, men det gjenstår fremdeles en del arbeid for å kunne overvåke levende larver i sjøen.
– Levende lakseluslarver har et svakere og annerledes signal enn de som har blitt preservert. Det gir en del utfordringer som vi arbeider med. Men vi håper å kunne løse det i fremtiden, sier han.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
