Studien har tatt for seg hodeskader som kan påvirke og endre hjernens funksjon.
Traumatic brain injury oversettes til traumatisk hjerneskade og defineres ifølge helsebiblioteket som «endring i hjernefunksjon, eller andre tegn til skade av hjernen, som skyldes en ytre kraft».
Britiske forskere har hentet inn data fra sykehusenes skaderegistre fra 2020 til 2022. Så har de sammenlignet skader etter ulykker med elsparkesykler, motorsykler og vanlige sykler.
Alle disse ulykkene har endt med at folk blir innlagt på sykehus i minst tre døgn. Men det var altså de som hadde kjørt elsparkesykkel som hadde klart størst risiko for å få traumatiske hjerneskader.
Litt over en tredjedel av skadene til elsparkesyklistene var nettopp traumatiske hjerneskader.
Sammenlignet med motorsyklister hadde de 3,5 ganger så stor risiko for å få dette.
Elsparkesyklistene hadde også større risiko for mindre alvorlige hodeskader, skader på interne organer og alvorlige blødninger.
De hadde litt lavere risiko for å brekke bein.
En analyse til å stole på
– De finner en veldig stor effekt. Den er litt overraskende stor, sier transportforsker Ingeborg Storesund Hesjevoll.
– Men dataene fra dette britiske traumeregisteret er veldig gode, og det er gode analyser. Så vi kan stole på denne konklusjonen, sier hun.
Hesjevoll forsker på trafikksikkerhet og ulykker med myke trafikanter ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun minner om at alle trafikantene i studien har store skader.
– Dette handler om hvor skaden dukker opp. Har man skadet seg alvorlig på elsparkesykkel, er altså sjansen for at det er en alvorlig hodeskade mye større.
Bare 6 prosent av elsparkesyklistene hadde brukt hjelm, mot 75 prosent av motorsyklistene og 45 prosent av syklistene.
Flere ulykker blant kvinner
Forskerne har også samlet inn data fra elsparkesykkelleverandøren Voi, for å få med seg de mindre ulykkene som ikke ender med innleggelse på sykehus. Her er det brukerne av elsparkesyklene selv som rapporterer inn hendelser.
I motsetning til traumeregisteret omfatter disse dataene bare leide elsparkesykler, ikke de privateide.
Totalt har forskerne data for 23.000 hendelser fordelt på 33 millioner turer i 18 byer.
Annonse
Gjennomsnittsbrukeren er en 27 år gammel mann, og under 1 prosent brukte hjelm.
Men det er barn og særlig kvinner som er overrepresentert blant dem som opplever ulykker.
– Disse dataene er nok skeive
Ingeborg Storesund Hesjevoll ved TØI påpeker at det skjer ganske grove skader på sykkel og motorsykkel også. – Det blir et spørsmål om det er verre med traumatisk hjerneskade enn de andre skadene, sier hun.(Foto: Sigmund Rønsen Aarhaug)
Denne delen av studien er imidlertid metodisk svak, mener TØI-forsker Hesjevoll.
– Her trekker de konklusjoner om kjønn og risiko på et ganske tynt datagrunnlag. Det er gode grunner til å tro at disse dataene er skeive, mener hun.
Det er ikke mulig å vite om dataene faktisk viser at kvinner opplever flere ulykker på elsparkesykler – eller om de bare er flinkere til å rapportere om det til leverandørene.
– Man kan ikke slutte en kjønnsforskjell i risiko fra frivillig rapportering, sier Hesjevoll.
Designet for en mannlig kropp
De britiske forskerne mener imidlertid at kjønnsforskjellen speiler mer enn skeiv rapportering.
De viser blant annet til en amerikansk studie som også fant at selv om færre kvinner kjører elsparkesykler, så skader de seg i større grad og mer alvorlig enn menn.
Undersøkelser viser at kvinner kjører elsparkesykkel sjeldnere og har dårligere tro på egne ferdigheter, ifølge de britiske forskerne. Kvinner velger også oftere å kjøre på fortau og uasfalterte veier for gående – noe som øker risikoen for ulykker med alvorlig utfall.
Forskerne peker også på at elsparkesyklene er designet for en mannlig kropp, med høye håndtak og en utforming som krever styrke i overkroppen.
Annonse
Til sammen mener de at dette tyder på at det er et mønster her – ut over at kvinner kanskje er flinkere til å rapportere inn skadene.
Fyker over fronten og lander på hodet
Noe av den økte risikoen for alvorlige hodeskader handler om hjelmbruk, tror de britiske forskerne.
Men det handler også om hvordan elsparkesyklene er designet, med små hjul som lett kan sette seg fast i ujevnheter i veien. Når elsparkesyklene bråstopper, mens kroppen står rett opp med tyngdepunktet høyt oppe og langt framme, så fyker kroppen over fronten og lander på hodet, skriver forskerne.
Skadene på indre organer, som også var overrepresentert, kommer antagelig av at kroppen kræsjer inn i styret.
– Det er uklart i hvilken grad studiens resultater er overførbare til Norge, sier Hesjevoll.
– Men hvis grunnen til at det er mer hodeskader handler om måten man faller på når man støter på hindringer med elsparkesykler, så gjelder jo det også her.
Siste rapport fra Statens vegvesen fant en dobling i antallet skader på elsparkesykler i Oslo fra 2023 til 2025. Skadetallene skjøt i været etter at antallet utleide elsparkesykler ble doblet i 2025, og hodeskader er mest utbredt.
Over 70 prosent av syklistene brukte hjelm, mot 11,7 prosent av elsparkesyklistene og 1,4 prosent av de som brukte utleide elsparkesykler.
Nevrokirurg og professor Sasha Gulati behandler mange elsparkesyklister med alvorlige hodeskader. Han tror krav om hjelm og mer kontroll med promillekjøring kunne hatt stor effekt på skadebildet.(Foto: Kim L'Orange Sørenssen/NTNU)
– Det er et åpenbart behov for tiltak som kan redusere hodeskader som følge av ulykker med sparkesykler, sier nevrokirurg Sasha Gulati til forskning.no.
– Vi må bedre beskyttelsen av barn og unge, øke trafikksikkerheten og avklare hvor og hvorvidt elsparkesykler hører hjemme i trafikkbildet, mener han.
Annonse
Nevrokirurgen ved St. Olavs hospital slo i sommer alarm om de alvorlige hodeskadene han behandler etter ulykker med elsparkesykler.
– Det gjør inntrykk å se så unge pasienter med alvorlige hodeskader som i mange tilfeller kunne vært forebygget gjennom enkle tiltak, sa Gulati til avisa.
Han har sett på den nye britiske studien og synes den er god.
– Selv om den samlede alvorlighetsgraden var nokså lik mellom gruppene, viser studien at hodeskader og skader på indre organer forekom hyppigere blant elsparkesyklister.
Ferske tall fra Statens vegvesen viser imidlertid at de fleste dødsfall i trafikken i Norge skyldes personbil- og motorsykkelulykker, påpeker Gulati.
– Men studien underbygger behovet for målrettede sikkerhetstiltak når det gjelder elsparkesykler, og da særlig bedre beskyttelse av hodet og økt sikkerhet for yngre.