Vi snakker om jordas urfjell.

• I Øst-Finnmark, Lofoten og Vesterålen er grunnfjellet opptil 3 milliarder år gammelt. 
• Deler av Østlandet, Trøndelag, Vestlandet, Telemark og Agder ligger også på berggrunn som er 1 til 1,5 milliarder år gammel.

Forklaringen er at Norge ligger oppå et veldig gammelt kraton. 

Men kratoner har lenge vært et mysterium for geologene.

Ved Universitet i Oslo kan forskeren Jyotirmoy Paul nå ha kommet nærmere et svar.

Begynner å forstå

Ordet kraton kommer av greske κράτος, som betyr styrke.

Norge ligger altså oppå et av disse kratonene. Det kalles Baltikakratonet eller Det baltiske skjoldet. Dette kratonet er kanskje på sitt merkeligste  i våre nærområder, det nordlige Finland, Sverige og deler av Norge.

– Kratoner er ekstremt gamle. 

– De eldste kan være opp mot 4 milliarder år og finnes på steder som Grønland og i Canada.

Trond Helge Torsvik er geodynamiker. Han leder nå Senter for Planetær Beboelighet (PHAB) ved Universitetet i Oslo.

Et «svart hull» i geologien

– Kratonene har lenge vært et «svart hull» i geologien, sier Torsvik til forskning.no.

– Det stemmer at det fortsatt delvis er et mysterium for oss geologer hvordan kratonene ble dannet og hvorfor de er så gamle.

• Jordskorpa både på land og på havbunnen forandrer seg hele tiden. Mye av jordskorpa er bare noen få hundre millioner år gammel. 
• Havbunnen under verdenshavene er enda mye yngre. I gjennomsnitt bare 70 til 100 millioner år gammel.

Men visse steder på jorda finnes det altså eldgamle kratoner. Som under Norge, Sverige og Finland.

Dette er merkelige geologiske områder som har overlevd fryktelig lenge. Uten å bli ødelagt av geodynamiske prosesser i jordskorpa og den sakte flytende mantelen under den.

Se den korte videoen under hvor forskeren Jyotirmoy Paulviser hvordan jordas kratoner har overlevd de siste 400 millioner årene. Kratonene er lette og har seilt rund som flytende «korker» på toppen av jordas mantel. Resten av jordoverflaten og havbunnen er ofte blitt totalt forandret bare på noen hundre millioner år. (Fra Paul og Gosh, 2020)

Gull, diamanter og jern

Kratoner er ofte rike på mineralressurser, som gull, diamanter og jern.

• Nabolandet vårt Finland er Europas største gullprodusent. Landet er også blant de ti største mineralprodusentene i verden.
• Også på Finnmarksvidda har det i over hundre år blitt gravd fram gull.
• Nabolandet vårt Sverige står for 90 prosent av Europas jernmalmproduksjon. I norske Kirkenes ligger Europas tredje største jernmalmgruve.

At Finland, Sverige og Norge ligger oppå et veldig gammelt kraton, er mye av forklaringen på hvorfor disse landene er så rike på mineraler som ble en del av jordkloden vår allerede da den ble dannet.

I Nord-Finland er det funnet berg som er 3730 millioner år gammelt. Altså nesten like gammel som verdens eldste berg på litt over 4 milliarder år, funnet i Slavekratonet i Canada.

Som du kanskje vet, er jorda vår drøye 4,5 milliarder år gammel.

Eldst på jorda

Jyotirmoy Paul forteller at kratonene er både de eldste og de mest stabile delene av det geologene kaller litosfæren –jordskorpa og den øvre delen av mantelen

«Litos» er det greske ordet for stein. Og litosfæren er altså den faste ytterste delen av jordkloden.

Jordskorpa er delt opp i flere store og små plater – de tektoniske platene – som beveger seg i forhold til hverandre.

– Kratonene har overlevd milliarder av år med geologisk uro i litosfæren, sier Paul.

Spørsmålet er hva som har gjort dem så motstandsdyktige?

En kombinasjon av seighet og tykkelse

Paul og kolleger av ham har utført studier som konkluderer med at en spesiell kombinasjon av seighet (viskositet) og tykkelse gjør kratonene ekstra sterke.

Dette beskytter dem mot å bli ødelagt eller omformet av jordas indre krefter.

Jordskorpa er i gjennomsnitt bare 10 kilometer tykk. Men under kratonene er den ofte 20 kilometer tykk – og noen ganger enda mye tykkere. Altså minst dobbelt så tykk som ellers på landjorda.

Under havene er jordskorpa tynn, i gjennomsnitt bare 7 kilometer tykk.

I midten av Nordsjøen kan tykkelsen på jordskorpa være ned mot bare 4 kilometer. 

Under deler av Baltikakratonet i Finland og Nord-Sverige – ikke så veldig langt unna Nordsjøen – kan tykkelsen til sammenligning være på ekstreme 150-250 kilometer.

– Når kratonene både er tykke og seige, så skaper det en slags indre «selvkompresjon». Den hindrer at de går i oppløsning og brytes opp i mindre deler, mener Jyotirmoy Paul.

Baltikakratonet, Den kaledonske fjellkjeden og Oslofeltet

Kratonet som Norge ligger oppå kalles altså Baltikakratonet. Det strekker seg østover fra Norge og et stykke inn i Russland.

Norge er geologisk ganske spesielt.

• En ting er kratonet landet ligger oppå.
• I tillegg har vi den for lengst forsvunne Kaldonske fjellkjeden, som har formet mye av landet vårt. For rundt 425 millioner år siden ble nemlig kontinentalplaten Grønland ligger oppå, presset helt fram til Norge. Presset var så voldsomt at vi fikk dannet en fjellkjede som kan ha hatt de de høyeste fjellene på jorda, opp mot 10.000 meter. Høyest var fjellene omtrent der Møre ligger i dag. Mye av landet er preget av denne kaledonske gigantkollisjonen.
• For knappe 300 millioner skjedde det noe like geologisk spektakulært. Da ble det kompliserte Oslofeltet dannet. En rift rev opp jordskorpa. Opp kom lava og vulkaner. Men prosessen stanset og restene etter sprekken går i dag fra Vestfold og opp til Mjøsa, langs vestsiden av Oslofjorden.

Steinen du plukker opp fra bakken

Oslofeltet og Den kaledonske fjellkjeden til tross, ligger mye av landet vårt altså direkte oppå det folk gjerne har omtalt som grunnfjellet. 

Det eldgamle kratonet.

Både i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Vestlandet og Sør-Norge – og særlig i områder som Telemark, Agder og deler av Østlandet – stikker grunnfjellet opp. 

Her består berggrunnen av mye hard gneis og granitt.

Går du ut plukker opp en stein fra bakken et av disse stedene, så kan den godt være mer enn en milliard år gammel. Kanskje enda mye eldre. 

Fjellet Mount Everest i Himalaya begynte til sammenligning så smått å dannes for 50 millioner år siden.

Kilder og referanser:

Jyotirmoy Paul: «Cratons, why are you still here?», Eos, 2021

Øystein Nordgulen og Arild Andresen: «De eldste bergartene dannes», kapittel i boka «Landet blir til», Norsk Geologisk Forening, 2006.

NRK-artikkel om Sydvaranger gruve, januar 2024.

LES OGSÅ

Dette er verdens eldste meteoritt-krater

Dette er jordas høyeste fjell – og du har neppe hørt om det