Vi fryktet bøkene var tapt for alltid. Nå kan vi endelig lese dem

KOMMENTAR: Nylig kunne forskere melde om et etterlengtet gjennombrudd: Den første forkullede papyrusrullen fra et 2000 år gammelt bibliotek er tydet i sin helhet med digitale metoder.

Gjennombruddet innfrir en snart 300 år gammel drøm om å lese de filosofiske og historiske tekstene fra det eneste fysisk bevarte biblioteket som har overlevd fra antikken. Problemet har bare vært at bøkene var uleselige fordi de var forkullet.

Rullen som nå er tydet, er fra den store papyrussamlingen som ble funnet i den romerske byen Herculaneum. Byen ble begravet av samme vulkanutbrudd som ødela Pompeii i år 79, like utenfor dagens Napoli.

Et bevart, men uleselig bibliotek

På 1700-tallet ble byen gjenoppdaget. Utrolige kunstskatter ble gravd frem – skulpturer, veggmalerier, hus i flere etasjer.

Byen var eksepsjonelt godt bevart, faktisk enda bedre enn Pompeii. En av de tingene jeg merket meg da jeg besøkte den arkeologiske utgravingen for noen år siden, var en villa der skyvedører av tre fortsatt hang på hengslene. Det er et eksepsjonelt sted.

Ikke minst har byen fanget interessen til verdens forskere på grunn av et spesielt bibliotek. I en luksuriøs villa, som antakeligvis var eid av Julius Cæasars svigerfar, har arkeologer gravd ut en stor samling kunstverk, men ikke minst 1800 papyrusruller. Villaen ble derfor døpt Villa dei Papiri.

Samtidig begynte drømmen om å tyde rullene fra denne private boksamlingen. Dette var tapt litteratur som kunne  inneholde filosofi, vitenskap, historie og poesi fra antikkens Hellas.

Problemet var at rullene var uleselige av samme grunn som de var bevart: Det forkullede papiret knakk når noen forsøkte å åpne dem.

Flere ruller har blitt tydet tidligere, men de har da samtidig blitt ødelagt i forsøket. Verden har ventet på det som nå har skjedd. Teknologi og menneskelig oppfinnsomhet kan endelig begynne å gi svar på hva som står i rullene, uten at de ødelegges.

Gjennombruddet som gjorde det mulig å lese tekstene

I en såkalt preprint – en foreløpig forskningsartikkel som ennå ikke er fagfellevurdert – beskriver forskerne bak Vesuvius Challenge-prosjektet hvordan de har gått frem. Vesuvius Challenge er en konkurranse lansert i 2023 for å utfordre forskere til å tyde rullene digitalt. Det skjer ved hjelp av avansert røntgenteknologi og kunstig intelligens.

Konkurransen er i seg selv imponerende: Alt skjer med åpne data, mange kan samarbeide, alle resultater skal deles og kunne bygges videre på, og det utdeles priser for ulike stadier av oppdagelser.

Det første ordet, purpur, ble tydet allerede i 2023. De første sammenhengende passasjene kom i 2024. Og nå, i 2026, er den første hele rullen lest fra start til slutt.

Kan endre vår forståelse av kulturarven

Hva betyr dette?

Antikkens greske filosofi la grunnlaget for vestlig tenkning om logikk, etikk, politikk og naturvitenskap. Det formet dermed hvordan vi fortsatt i dag stiller spørsmål om kunnskap, moral og samfunn.

Men hva om vi ikke har hele bildet?

At vi nå nærmer oss å kunne åpne bøker som ikke er blitt lest på 2000 år, er et gjennombrudd med potensial til å endre det vi vet om vår europeiske kulturarv.

Det meste av greske tekster er tapt

Selv om vi vet mye om antikkens filosofi og litteratur, antas det at det aller meste er gått tapt.

Et vanlig, løst anslag er at bare en til ti prosent av gresk og romersk litteratur har overlevd. Vi vet strengt tatt ikke det eksakte tallet for antikken. En fagfellevurdert studie som bruker statistiske metoder for å beregne tap av middelalderlitteratur, finner at bare rundt 9 prosent av tekstene fra perioden 600–1450 har overlevd.

Anslaget for antikken kan stemme, eller til og med være for optimistisk.

Og det er ikke rart at litteraturen har gått tapt. Det har rent mye vann i Europas elver de siste 2000-3000 årene. Imperier og kongedømmer har falt. Byer har blitt bombet og brent.

Da Vest-Romerriket begynte å gå i oppløsning, begynte også tapet av litteratur og nedskrevet kunnskap for alvor. Som idéhistoriker Christine Amadou beskriver i boken Hva er antikken, gikk svært mye tapt under kollapsen av det vestromerske riket på 4-500-tallet. Romertiden var over, og middelalderen begynte.

Europa er bygget på fragmentert kunnskap

Mye av den greske litteraturen ble likevel bevart og fikk tidvise oppblomstringer i middelalderen ulike steder i Europa. Og både arabiske og bysantiske lærde kopierte og bevarte mye viktig litteratur og filosofi. Mye av kunnskapen vi har om gresk filosofi i dag er bevart fordi lærde flyktet vestover da osmanerne inntok Konstantinopel i 1453.

Det markerte slutten på Bysants. De lærde tok med seg greske manuskripter til det vi i dag kjenner som Italia, og bidro dermed til renessansens gjenoppdagelse av gresk filosofi.

Opplysningstiden, moderne demokrati og den gradvise utviklingen av liberale europeiske samfunn kan dels spores tilbake til denne kjeden av hendelser.

Mye av det Europa er i dag, kan man kanskje argumentere, ble bygget på det som har overlevd av gresk litteratur gjennom Romerrikets vekst og fall og renessansens gjenoppdagelse.

Men det er og blir delvis kunnskap, overført fra tekst til tekst, av lærde som har samlet fragmenter, tolket og skrevet ned sine egne versjoner på ulike språk, mens originalverkene for lengst er ødelagt av historiens kvern.

Et bibliotek med farlige tanker

Nettopp derfor er biblioteket i Herculaneum så unikt. Dette er tekster som ikke er bevart via avskrift-tradisjonen i århundrene frem til renessansen. De er frosset i tid, av en katastrofe som drepte tusenvis av mennesker.

Resultatet er at vi har en unik samling litteratur, som ikke er endret av valgene mennesker har tatt når de kopierte og tolket underveis.

Vi vet allerede at biblioteket inneholder tekster som ellers er gått tapt. Biblioteket antas å ha blitt samlet av filosofen Filodemos av Gadara.

Blant tekstene finnes ukjente verk av Filodemos selv. Han var såkalt epikureisk filosof. Dette er en retning som i stor grad har gått tapt fordi middelalderens overlevering av gresk filosofi favoriserte andre retninger. Epikureismen ble ansett som mer problematisk fordi den passet dårligere med kristen teologi.

I denne retningen var nytelse et mål med livet, ikke lidelse og selvfornektelse. Og døden var ingenting å frykte, for da gikk sjelen i oppløsning. Det var ubehagelige tanker for en kirke bygget på frykten for evig straff og håpet om frelse.

Alt vi ikke vet, men kanskje nå får vite

Arbeidet som nå er publisert handler om etikk. Rullen var allerede var skadet, så teksten er ikke fullstendig. Men metoden forskerne har brukt, virker å være mulig å bruke videre. 

Forskerne har også testet den på deler av flere ruller og de mener den fungerer. En annen rull, testet med samme metode, har avslørt tittelen «Om guder, bind 8» av Filodemos. Fra før visste man kun om at det fantes ett bind. Nå vet vi at det finnes minst syv bind til.

Hva mer vil vi kunne lære i tiden fremover?

Flere hundre bevarte, uåpnede ruller gjenstår fortsatt å tyde. Det er flere hundre muligheter til å overføre kunnskap direkte fra et avansert samfunn 2000 år tilbake i tid, til vårt eget.

Det er en unik mulighet til å forstå fortiden. Og en mulighet til å forstå oss selv.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev