Ny student? Måke gjennom pensum eller sjekke om du forstår det du leser underveis?

Forsker Natalia Latini har selv kjent på overgangen fra videregående til et fritt studieliv ved universitetet.

– Her er pensumlista, vær så god. Her er en eksamensdato, vær så god. Her er undervisningen, vær så god. Kjør! sier hun.

Siden har hun forsket på leseforståelse, et arbeid hun fikk Kongens gullmedalje for.

Også Latini opplevde overgangen som brå og overveldende. Tidlig bestemte hun seg for å se på leselistene og undervisningen som et spill.

– Ganske snart knakk jeg en slags kode, og den fulgte meg gjennom hele studieløpet, forteller hun.

I dag kan hun også si at den er forskningsbasert.

Studentene hentet inspirasjon i en gresk myte

Ikke alle finner koden like raskt.

– Jeg leste alt veldig nøye, fra perm til perm, og hadde lite strategi for å strukturere stoffet jeg skulle lære, sier Malin Walday om da hun studerte samfunnsøkonomi for noen år siden.

I juni 2026 avsluttet hun et nytt studium, denne gangen i interaksjonsdesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun og medstudent Kvitberg har brukt diplomoppgaven sin på å designe en desktop-app med kunstig intelligens som skal hjelpe nye studenter med å planlegge leseåret – uten å gjøre lesingen for dem.

Navnet på verktøyet, eller snarere filosofien, Arete, kom til designstudentene da de tok et kurs ved Universitetet i Oslo i gresk mytologi.

I forbindelse med kurset satte de seg inn i gresk mytologi og kom over myten om halvguden Herkules’ berømte veivalg for livet sitt.

Skulle han velge Arete, den krevende, men meningsfulle dydens vei, eller Kakia, den behagelige og lettbeinte lystens vei? Herkules valgte seg Arete, og det gjorde studentene også.

Friksjon er bra for læring

Konseptet deres handler med andre ord ikke om å gjøre lesingen enklest mulig, men inviterer til aktiv bearbeiding av informasjonen vi tar inn.

– Det handler om å beholde mye av friksjonen og motstanden som finnes i lesingen, men likevel gjøre den overkommelig, sier Walday.

Også leseforskningen tyder på at Arete er den beste veien til målet: Vi lærer mer når vi tenker mens vi leser.

– Grundige tenkning under lesing skaper mer varig og solid kunnskap, forteller Latini.

Kvitberg, som selv fant sin egen unike vei gjennom pensum, er tydelig på at det ikke finnes én riktig løsning:

– Ikke alt passer for alle. Finn ut hva som funker for deg og utnytt det, sier hun.

I podcast-episoden får du mange konkrete lese- og læreråd.

Gjestene går også inn på et overraskende forskningsfunn: Hva skjer med leseforståelsen når elever tror en tekst er skrevet av en journalist – versus av en KI?

Bør vi tenke nytt om pensumlista?

Men ansvaret ligger ikke bare hos studentene selv, mener Latini. Hun stiller spørsmål ved lange pensumlister og de gamle tommelfingerreglene for hvor mange sider som skal tilsvare ti studiepoeng.

– Jeg har en følelse av at mange blir veldig slått i ansiktet av lengden på pensumlista og antall sider, sier hun.

Latini oppfordrer undervisere i høyere utdanning – selv seg inkludert – til heller å prioritere dybdelesing: Å hjelpe studentene til grundig lesing, til å forstå det de faktisk leser, framfor å kjempe seg gjennom flest mulig sider.

Også i såkalte lesefag.

Hør hele samtalen under, om konsentrasjonssvikt, forskning på leseforståelse, kunstig intelligens og hvorfor annen motstand enn evige leselister kan være det studenter trenger akkurat nå:

Referanser:

Baron, Naomi S. How We Read Now: Strategic Choices for Print, Screen, and Audio. Oxford University Press, 2021.

Haverkamp, Yvonne E. Reading in the Digital Realm: Strategic Reading and Comprehension across Devices and Contexts. Doktorgradsavhandling, Department of Education, Faculty of Educational Sciences, University of Oslo, 2026.

Latini, N., I. Bråten og H. I. Strømsø. Mind Over Model? Students' Evaluation and Use of ChatGPT-Generated versus Human-Generated Texts. Reading Research Quarterly, 2026.

Rus, V. og P. Kendeou. Are LLMs Actually Good for Learning? AI & Society, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Spenningen mellom ukrainsk og russisk har nådd norske klasserom

• 

  Tarmkreft er nå den dødeligste krefttypen blant unge voksne i Norge: – Peker mot endringer i livsstil og ytre risikofaktorer

• 

  Hva skjer når hjernen tenker? Et vindu i skallen på en mus kan gi svar

• 

  Til tross for at ingen får fiske i Oslofjorden:– Bunnen er nærmest død

• 

  Nå kan forskere lytte til celleforandringer: Kan gi økt forståelse av Alzheimers og Parkinsons sykdom

• 

  Hvordan blir en bakterie motstandsdyktig mot antibiotika?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER