Det som gjør funnet fra Hølonda ekstra spennende er at vi ikke finner bergarter med denne alderen i Norge. Vi må faktisk helt til Grønland på det nordamerikanske kontinentet for å finne så gamle bergarter.

Så hvordan fant dette grønlandske sandkornet veien til Hølonda?

For mellom 500 og 600 millioner år siden var Norge og Grønland adskilt av et hav, omtrent på samme måte som dagens Atlanterhav. Vi kaller dette havet Iapetus (i gresk mytologi var Iapetus far til guden Atlas, som har gitt navn til Atlanterhavet).

For 500 millioner år siden begynte dette havet å lukke seg. Havbunnskorpe består av relativt tunge bergarter i forhold til den lette kontinentalskorpa, og det meste av havbunnen sank ned i jordas indre. Men deler av havbunnen ble skjøvet opp på en kontinental jordskorpe hvor vi finner den i dag. Deler av Vestlandet, Midt- og Nord-Norge består av slik overskjøvet havbunnskorpe, som sammen med andre bergarter danner et over 2000 kilometer langt belte gjennom Norge (se figur 1).

Kollisjon med Grønland

Dette beltet kaller vi den kaledonske fjellkjeden, og er restene av en Himalaya-liknende fjellkjede som ble dannet da Iapetushavet lukket seg og Norge kolliderte med Grønland for 420 millioner år siden.

Sandkornet vi har funnet ved Hølonda stammer fra en sandstein (forsteinet sand), som ble avsatt oppå et fragment av havbunnsskorpe for cirka 470 millioner år siden. Havbunnsskorpa hadde da allerede blitt skjøvet opp på land. Dette vet vi fordi de øverste delene av havbunnsskorpa er erodert bort. Bergarter blir bare erodert når de er over havnivå.

Et problem geologene har jobbet med i flere tiår, er hvordan lukningen av Iapetus foregikk i forkant av kollisjonen mellom Norge og Grønland.

Flere studier har konkludert med at Grønlands kontinentalmargin, i forbindelse med lukningen av Iapetus, var svært aktiv i perioden 500 til 450 millioner år siden, med gjentatt overskyvning av havbunnsskorpe og vulkanisme. Den norske kontinentalmarginen var imidlertid relativt passiv, omtrent som i dag.

Kommer ikke opprinnelig fra Norge

De nye dataene fra Hølonda viser at havbunnsskorpa vi finner her ble skjøvet opp på kontinental jordskorpe og overleiret av sedimenter som antakelig stammer fra Grønland. Dette skjedde omtrent 30 millioner år før Grønland kom i kontakt med Norge, og passer godt inn i bildet av en aktiv Grønlandsmargin.

I tillegg til dette sandkornet har man tidligere funnet fossiler, blant annet trilobitter, som ser ut til å stamme fra Grønland. Det er altså flere indikasjoner på at bergartene på Hølonda engang var en del av det nordamerikanske kontinentet.

Norges eldste sandkorn kommer altså ikke fra Norge opprinnelig. I tillegg ble det avleiret oppå bergarter som heller ikke er norske, men nordamerikanske. Disse bergartene ble liggende igjen der vi finner dem i dag, etter at Norge og Grønland skilte lag for omtrent 60 millioner år siden.

Og der kommer de nok til å bli liggende en stund.