Norsk forskning på fengsler har i flere tiår fokusert på soningens smerter, isolasjon og skadevirkninger.
Men hva skal til for at et fengsel faktisk kan fremme helse, personlig vekst og håp?
Forskning viser at det er noe helt annet enn utviklingen som er på gang i Norge.
Ifølge kriminolog Pernille Nyvoll satser norske myndigheter i dag på store, modulbaserte høysikkerhetsfengsler.
Dette er standardiserte, ferdiglagete fengselsbygg. De har blitt den sentrale strategien for utbygging og modernisering av kriminalomsorgen i Norge.
Små lavsikkerhetsfengsler bygges ned. Samtidig er det disse som fungerer best for ansattes helse og trivsel:
– I mindre fengsler er det enklere å bevare de innsattes identitet og autonomi. Samtidig bygges det tette relasjoner basert på tillit mellom innsatte og ansatte, sier Nyvoll.
Lavsikkerhetsfengsler har også en klar samfunnsøkonomisk gevinst. De er nesten halvparten så billige i drift som høysikkerhetsfengsler. Det viser Kriminalomsorgens årsrapport fra 2024.
Samtidig er de et betydelig bedre utgangspunkt for rehabilitering.
Kriminolog Pernille Nyvoll har gjennomført 102 intervjuer med innsatte og ansatte i norske fengsler. I lavsikkerhetsfengslene fikk hun gå ganske fritt rundt og brukte dager i gartneriet, vaskeriet, kjøkkenet og andre steder der innsatte møtes.(Foto: Maud Hol / UiO)
Helse er mer enn behandling av sykdom
Skal vi ha et søkelys på helse og rehabilitering under soning i fengsel, holder det ikke å bare behandle sykdom når den oppstår, påpeker forskeren.
Helse under soning handler om mye mer enn bare de rene helsetjenestene i fengselet. Det dreier seg om å skape trygge rammer der innsatte behandles som mennesker, forklarer forskeren.
Da kan de ansatte gradvis få mer ansvar. De får oppleve stabilitet i hverdagen. Det handler i veldig stor grad om hvordan de føler seg behandlet som mennesker, utdyper hun.
For å forstå disse mekanismene har Nyvoll tilbrakt mye tid sammen med både innsatte og ansatte. Hun har observert hvordan fengselet fungerer i hverdagen.
Tillit og medmenneskelighet er viktig
– Jeg har sett på alt som påvirker om man har en bedre eller dårlig dag i fengselet. Jeg har snakket både med innsatte og ansatte, sier hun.
Nyvoll forteller at i flere av de nye fengslene er det vanskeligere å opprettholde en god relasjon mellom innsatte og ansatte.
– Det er ikke fraværet av kontroll og sikkerhet som gjør lavsikkerhetsfengslene vellykket. Det er tilstedeværelsen av tillit, ansvar og medmenneskelighet, forteller hun.
Annonse
– Siden vi ikke har livstid i Norge, så kommer de jo til å havne ute i samfunnet etter fengselsdommen. Og da ønsker vi gjerne at folk kommer ut med en bedre helse, og spesielt mental helse. Både for at de skal kunne leve normale liv og ikke begå ny kriminalitet, og for at de skal komme seg i arbeid og være nyttige for hverandre.
Disse fengslene har bedre forutsetninger
Små, åpne lavsikkerhetsfengsler har langt bedre forutsetninger for å legge til rette for helse og trivsel enn store høysikkerhetsfengsler, påpeker forskeren. Eksempler er Leira og Bastøy.
– Det er ikke alle fengsler som kan tilby svømmekurs i havet, men det kan de på Bastøy. På Leira er det mulig å gå tur med hunder, forteller Nyvoll.
Det handler om mer enn bare aktiviteter utendørs.
Fengselets fysiske utforming, naturen rundt og sosiale rammer har direkte innvirkning på de innsattes psykiske, fysiske og sosiale helse, forklarer forskeren.
På spørsmål om hva som ligger i begrepet helsefremmende fengsler, svarer hun:
– Tradisjonell forsking på fengsler har sett i stor grad sett på begrensningene som fengselet er. At det skaper smerte, ubehag og frustrasjon. I min forskning har jeg sett mer på hvilke muligheter som finnes. Jeg har undersøkt hvordan fengsler kan bidra til mer trivsel og helse, forteller Nyvoll.
Hun minner samtidig om et helt grunnleggende prinsipp:
– Innsatte har også rett til god helse.
De glemte gruppene i fengselssystemet
Norge trekkes frem internasjonalt for sine åpne lavsikkerhetsfengsler.
Annonse
Men Nyvolls forskning viser at det gjelder et fåtall innsatte. Svært sårbare grupper stenges ute fra soningsforholdene som kan fremme helse.
Særlig tre grupper lider under dette:
– Kvinner mangler tilgang til tilsvarende åpne lavsikkerhetsfengsler som menn. Personer med alvorlige funksjonsnedsettelser mangler universell utforming som heis. Og utenlandske statsborgere blir ofte plassert i høysikkerhet grunnet antatt fare for rømning, sier hun.
Skadelig kontra konstruktive smerter
Soning innebærer uunngåelig smerte og ubehag.
Men smerte under soning er ikke bare negativt dersom den knyttes til positiv endring, mener Nyvoll.
Det kan innebære å ta utdanning, etablere gode rutiner i hverdagen og konfrontere egen fortid i et støttende miljø.
Derfor er det avgjørende å skille mellom skadelig og konstruktive smerter.
– Skadelige smerter er for eksempel skader etter isolasjon eller andre typer utelukkende negative konsekvenser. Konstruktive smerter kan være knyttet til utfordringene med å endre rutiner og det økte kravet om ansvar, sier forskeren.
Feilslått politisk kurs
Kriminalomsorgen står i dag overfor krevende prioriteringer.
Nyvolls forskning avdekker imidlertid en tydelig motsetning mellom forskningsbasert kunnskap og den politiske kursen.
Annonse
Konsekvensen er at færre innsatte får ta del i soning som fremmer helse. Dette kan i siste instans gi dårligere rehabilitering og økt risiko for tilbakefall til kriminalitet, påpeker hun.
Nyvoll oppsummerer slik:
– Mine funn bekrefter tidligere funn. At mindre fengsler er bedre og lavsikkerhetsfengsler er bedre.
– Dersom norsk fengselsvesen skal opprettholde sitt rykte som verdig og rehabiliterende, kan det være lurt å slutte å bygge lukkede storfengsler. I stedet bør det satses på mindre, åpne enheter. De gir rom for reell endring, slik forskningen viser.
Det vitenskapelige arbeidet gir innsikt i lavsikkerhetsfengsler. Det identifiserer helsefremmende aspekter som kan bidra til positiv helse, personlig vekst og håp.
Nyvoll utforsker hvordan fengsler kan være både smertefulle og konstruktive. Hun vektlegger viktigheten av å skille mellom skadelig smerte og potensielt konstruktivt ubehag.
Forskningen viser at små, åpne fengsler med færre sikkerhets- og kontrolltiltak har bedre vilkår for å fremme stabilitet.
Da er det lettere å utvikle positive sosiale relasjoner mellom innsatte og ansatte. Slike fengsler gir også innsatte rom til å gjøre selvstendige og positive valg.
Forskningen var en del av forskingsprosjektet PRISONHEALTH hvor forskerne undersøker fengsler som fremmer helse.
