Annonse

Velger vi annerledes når vi får vite hvor mye kalorier det er i maten?

Restauranter i USA og Storbritannia må informere kundene sine om kaloriinnholdet i rettene på menyen. Bør vi også  gjøre det i Norge?

Når folk får vite hvor mange kalorier det er i maten, reduserer de kaloriinntaket. Men bare helt minimalt, viser ny studie.
Publisert

Usunt kosthold er, sammen med høyt blodtrykk og tobakk, det som tar flest liv i verden. 

Men det er vanskelig å få folk til å endre kosthold. 

De siste årene har det vært mer interesse for ulike virkemidler, såkalt «nudging», som skal dytte forbrukeren til å ta sunne valg. 

Et virkemiddel som flere land har tatt i bruk de siste årene, er å informere om hvor mange kalorier det er i rettene som serveres på restauranter og andre store spisesteder. 

Men virker det egentlig?

Påbud i noen land

Dette har organisasjonen Cochrane Collaboration, som oppsummerer helseforskning på en rekke områder, undersøkt. 

De tok for seg 25 studier av kalorimerking på spisesteder. 

De fleste av disse studier ble utført i naturlige miljøer, som restauranter og kafeer. Flesteparten er fra USA og Storbritannia. 

Der er dette nå grundig prøvd ut.

I 2018 ble det påbudt i USA å merke alle rettene på menyen på de store kjederestaurantene med kaloriinnhold. 

I 2022 kom Storbritannia etter. Da ble alle store restauranter og kafeer pålagt det samme.

Kuttet tilsvarer to mandler

Resultatet viser at når folk får denne informasjonen, reduserer de kaloriinntaket. Men bare helt minimalt.

Merkingen førte til en reduksjon på 1,8 prosent i antallet kalorier i maten folk valgte og kjøpte. 

Dette tilsvarer omtrent 11 kalorier i et måltid på 600 kalorier. 

Eller omtrent to mandler. 

Forfatterne konkluderer selv med at effekten er liten. De utelukker likevel ikke at dette virkemidlet kan ha større effekt for den generelle folkehelsa om det blir innført i mye større skala enn det er i dag. 

Ikke aktuelt i Norge

Annechen Bahr Bugge synes det blir for mye moral i helseinformasjonen.

I Norge har ikke kalorimerking av mat ikke vært så mye diskutert.

– Og det trenger det heller ikke å bli, mener Annechen Bahr Bugge. 

Hun forsker på mat og forbrukeratferd ved OsloMet og har selv gjort studier på «nudging». 

Hun mener at denne studien bekrefter det flere andre studier har vist, nemlig at kalorimerking ikke har så stor effekt på hva folk velger. 

Symboler fungerer 

Bugge tror ikke at norske forbrukere umiddelbart kan sammenliknes med britiske eller amerikanske. 

– I Norge er en økende andel i befolkningen opptatt av sunn mat og å få en slankere kropp. Her i landet handler det mye om å drikke vann og spise frukt og grønnsaker.

Vi trenger grundige undersøkelser for å finne ut hva som fungerer her hos oss, mener matforskeren. 

– De aller fleste forbrukere er langt unna matproduksjonen og har lite kunnskap om hva maten inneholder og hvordan den er laget. Vi er derfor helt avhengige av merking, sier Bugge.

Symboler viktigere enn kalorier

Hennes egen forskning viser at merking av varer betyr noe. Men det er mer komplekst enn bare å gjelde kalorier. 

I sine studier har Bugge og kollegene funnet ut at det å merke produktene med symboler og visuelle merkeordninger har stor innvirkning på norske forbrukernes valg.

Mange er for eksempel opptatt av sukkerinnhold, forteller hun.

– Å merke produkter med at de er sukkerfrie eller at de inneholder mindre sukker, har helt opplagt fungert på norske forbrukere. Det har vært en veldig stor overgang fra sukkerbrus til sukkerfri brus her i landet.

Forskerne har også sett at brødskalaen, den som viser oss hvor grovt et brød er, har vært en suksess.

– Den har gjort at vi velger grovere brød. Det har nok hatt en stor helseeffekt, selv om vi fortsatt ikke har nådd kostholdsrådene på dette området. 

Høy tillit til norsk mat

Også nøkkelhullet og «Nyt Norge» er viktige merker som folk i Norge bruker for å orientere seg om mat, forteller Bugge. 

Vi har blitt mye mer opptatt av å spise mat som er produsert i Norge.

– Det handler nok om at vi har høy tillit til norsk matproduksjon, men også at vi tror at den norske maten er sunnere.

Hva med alkohol?

Det var bare to studier i oppsummeringen fra de britiske forskerne som tok for seg kalorimerking av alkoholholdige drikker. 

Ingen av disse studiene er egnet for å si noe om effekten av å merke alkohol, mener forskerne.

I Norge anbefaler Helsedirektoratet nå at alkoholholdige drikker skal merkes som kreftfremkallende.

Alkoholforbruket går ned

Heller ikke merking av alkohol ser Bugge noe stort behov for i Norge. 

– Det vi ser av studier, er at alkoholforbruket i Norge går ned. Det er allerede en økning i salget av i alkoholfrie varianter.

Dette overrasker ikke Bugge.

– Mange i Norge er så opptatt av å være sunne, veltrente og slanke. Derfor er flere opptatt av å finne alternativer til vin og øl, mener hun.

Kilde: 

Natasha Clarke m.fl: Calorie (energy) labelling for changing selection and consumption of food or alcohol, Cochrane Database of Systematic reviews, Cochrane Library, januar 2025

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS