Den kokte poteten har sunket i kurs siden vi på 1950-tallet spiste rundt 90 kilo poteter hver i året.

Fra og med 2022 viser nemlig statistikken at nordmenn spiser mer bearbeidede poteter enn vanlige matpoteter.

Bearbeidede poteter er for eksempel potetgull eller pommes frites. Over halvparten av potetene vi spiser i Norge i dag, er bearbeidet. Mye av det er pommes frites.

Men hvis potet er sunt, er ikke alt som lages av potet litt sunt også?

For det første: Fett og overspising

– Ingenting er alltid usunt og alltid sunt, svarer ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen ved Universitetet i Oslo.

– Men generelt kan de fleste være enige i at frityrstekte pommes frites er usunt, blant annet fordi det er for mye fett i forhold til potet, og det bidrar til at du overspiser.

Tine Sundfør er i hvert fall helt enig i at det er usunt.

– Det handler om det man putter på toppen, sier den kjente kostholdseksperten, som er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og har en doktorgrad i ernæring.

– Ja, det er potet – men her legger vi til fett og salt, og noen har til med sukker i frityroljen. Fettet får stå og trekke inn, og maten blir veldig energitett. Før du vet ordet av det, har du spist mye mer energi enn du trenger, men du har kanskje fortsatt lyst på mer. Det er mye kalorier i pommes frites, men lite fiber og protein, så det gir lite metthetsfølelse.

Fett i stedet for vann

Sagt på en annen måte – du må jobbe litt for å spise tre kokte poteter, og du blir ganske mett. Kanskje orker du ikke å spise opp alle engang, men det er helt greit, fordi energibehovet blir dekket av det du får i deg.

Hvis du tar de samme tre potetene og lager pommes frites av dem, så er sjansen stor for at du stapper dem i deg raskt, uten å bli mett. Og mengden energi du får i deg, er mye mer enn du trenger, for du spiser ikke bare potet, men også masse fett.

Poteten inneholder fra naturens side mye vann, forteller Christensen. Når vi frityrsteker, bytter vi ut vannet med fett. 

I stedet for en kokt potet med mye fiber og vann, som gir god følelse av metthet, er pommes frites litt potet med lite vann og mye fett, som vi er tilbøyelige til å spise altfor mye av.

For det andre: Salt

For å lage pommes frites, skjæres poteten opp i staver. Det gir mye overflate som så dekkes i fett – og salt.

– Det som påvirker belønningssenteret i hjernen og som gjør at vi får lyst til å spise mer, er spesielt sukker, fett og salt, sier Sundfør.

– Når det gjelder pommes frites, så er selve smaken koblet på at det skal være salt, det er liksom det som er smaken. Alt dette saltet, kombinert med mengden fett, gjør det lett å spise også etter at du er mett.

Mesteparten av saltet vi får i oss, er ikke det vi selv tilsetter maten, det er salt som allerede er tilsatt maten vi kjøper.

Salt gir høyere blodtrykk hos de aller fleste og bidrar altså sterkt til det første nevnte problemet med pommes frites, nemlig overspising.

For det tredje: Det du spiser det sammen med

– Fries serveres ikke akkurat ved siden av kokt torsk, men gjerne til mat som allerede er full av fett og kalorier, sier Sundfør.

Et stykke kyllingfilet eller torsk med grønnsaker ved siden av er ikke så ille sammen med pommes frites, mener ernæringsfysiologen.

– Men det er jo ofte burger man spiser det sammen med. Og om det så er en fiskeburger, så er det stort sett panert.

Fish and chips er altså ikke så veldig mye sunnere enn et burgermåltid. Med mindre det er snakk om en ganske stor bit fisk med veldig tynn panering.

Disse måltidene er dessuten laget sånn at de kan spises på veien. Dette gir også mindre metthetsfølelse, ifølge Sundfør.

– Vi hiver det mer innpå, spiser med fingrene og spiser fortere, og metthetsfølelsen inntrer senere.

Hvor ofte er greit?

Hvis pommes frites er noe du spiser en sjelden gang, så er det ingen krise, ifølge Sundfør.

Men hva er en sjelden gang?

Det kommer an på hva annet du spiser.

– Spiser du aldri potetgull, kan du spise pommes frites en gang i uka. Er du glad i potetgull, så holder det med en gang i måneden, sier Sundfør.

Mange spiser mye pommes frites den ene uka de er på ferie i Syden.

Spiser du lite pølser og burgere sånn ellers, så kan du spise litt mer fries.

– Ingenting er usunt i mindre mengder. Det er summen av kostholdet det handler om.

Og her er vi heldige i Norge, så langt, ifølge Sundfør. For selv om halvparten av potetene vi spiser, er bearbeidet, så har ikke pommes frites inntatt matkulturen vår på helt samme måte som i en del andre europeiske land og USA.

På ferie i fjellet med familie fra Storbritannia ble Sundfør overrasket da det ble bestilt pommes frites som tilbehør til gresk salat og suppe.

– De syntes det var helt normalt. Men det er å ødelegge matkulturen vår, vi flytter hva vi anser som normalt. Det spises heldigvis fortsatt mye frisk potet i Norge. Det er viktig at vi ikke lar vår matkultur forfalle, slik at fries er noe som hører til alt.

Hva med fries fra frysedisken?

Sundfør, Christensen og kostholdsrådene fremholder at kokt og bakt potet er sunnest.

Hva da med pommes frites fra frysedisken som er stekt i ovnen hjemme?

Christensen gjør et raskt søk på internett for å sjekke innholdet i posene. Den posen han ser nærmere på, er ikke tilsatt salt.

– Fryste pommes frites som du tar i ovnen … det er ganske mye mer energi, litt høyere innhold av karbohydrater. Jeg vil si at de nok ikke er så ille. De er ikke frityrstekt, akkurat. Samtidig er det litt samme greia, da, at man fort overspiser litte grann, sier han.

– Du tilfører mindre fett, så det blir litt mindre kalorier, kommenterer Sundfør.

– Men det er litt fett her på forhånd, sånn at de blir crunchy, og så spiser du mer enn du trenger.

Potetbåter med skallet på

Sundfør vil heller at vi lager potetbåter – helst med skallet på, for å bevare vitaminene.

– Da kan du også bestemme steketiden og velge en god olivenolje som har mer gunstig sammensetning. Dette er et godt alternativ, mener hun.

Valg av olje har noe å si her, ifølge ernæringseksperten.

– Velg en god olivenolje, som har mer gunstig sammensetning enn andre vegetabilske oljer, anbefaler Sundfør.

– Før misforsto man og trodde at olivenolje ikke tåler høy varme, det stemmer ikke. Det er først når du har stekt ting på høyeste temperatur på plata i 20 minutter at skadelige stoffer kan dannes, men da er jo all maten svidd uansett.

Samtidig trenger du ikke bruke den dyreste kaldpressede olivenoljen. Det holder med en billigere varmpresset variant. 

– Extra virgin olivenolje er laget av oliven som ikke er varmebehandlet. Noen av de gunstige plantestoffene, såkalte polyfenoler, som er i denne oljen vil uansett ødelegges ved oppvarming. Så bruk en billigere raffinert olje til det som skal varmes opp, og spar den med mest smak til å ha i salaten, på pizzaen eller til å dryppe brødet i.

Sundfør får ofte spørsmål om søtpotetfries er sunnere. Det er de ikke.

– De er laget med vel så mye fett og salt, og ofte mye salt fordi den er så søt i seg selv.

Som med poteten så kommer det an på hvordan den er tilberedt og hva som er tilsatt.

Spis det for planeten!

Vi bør spise mer poteter, ifølge de nye nordiske kostholdsrådene. Men er det egentlig sant at poteter er så sunt?

– Poteten i seg selv virker å være ganske nøytral for helsa, sier Christensen, som var med og laget oppsummeringen av forskningen bak de nye rådene.

– Den er verken bra eller dårlig med tanke på utvikling av kroniske sykdommer som hjertesykdom eller kreft.

Det er det poteten sammenlignes med som gjør at den ofte kommer ut som mer gunstig. Det er for eksempel bedre for helsa å spise mer potet og mindre kjøtt.

– Det er en god basisvare. Hvis du sammenligner med ris og pasta, som man ofte spiser i stedet for potet, så er potet overlegent den beste matvaren å bruke.

Derfor er potet bedre enn ris og pasta

Poteten har mer C-vitamin og fiber, og mindre kalorier, enn pasta og ris. Den inneholder også protein av god kvalitet og andre essensielle næringsstoffer som niacin, folat og kalium.

– Kokt og bakt potet er dessuten svært mettende og kan bidra til å regulere vekta, sier Christensen.

Men det er altså ikke bare derfor kostholdsrådene anbefaler oss å spise mer av den.

– Det er også fordi det er så innmari bra for klimaet, sier Christensen.

– Det koster lite å produsere og har et lavt klimaavtrykk. Poteten er en viktig del av løsningen.

Bildet øverst er fra grey_and/Shutterstock/NTB.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Hva er minst usunt? Nutella, honning eller syltetøy?

Hva skjer i kroppen

når vi spiser sukker?