For ti år siden skrev Bård Borch Michalsen en bok om komma. 

– Den havnet på NRKs liste over de rareste bøkene det året, forteller Michaelsen, som er universitetslektor på Handelshøgskolen ved UiT i Harstad. 

Komma har eksistert i 500 år, men fremdeles sliter mange med å sette det på riktig plass. 

– Om du søker på nettet på kommafeil, får du sykt mange treff. Om du søker på punktumfeil, får du ingen treff, sier Michalsen.

– KI klarer ikke komma

Sturla Berg-Olsen er seniorrådgiver i Språkrådet. Han ser mange kommafeil i de fleste typer tekster.

– Men vi har ikke grunnlag for å si noe om tendenser over tid – om det har blitt flere feil de siste tiårene, for eksempel.

Før ble avisartikler gått gjennom av profesjonelle korrekturlesere. Slik er det ikke lenger, og Berg-Olsen tror det påvirker antallet kommafeil.

– Det er lite som tyder på at digitale verktøy for kontroll av grammatikk behersker kommareglene, for ikke å snakke om KI-verktøy, mener han. 

En opptelling viste at komma var satt feil 21 prosent av gangene i norske avisartikler. Det gjaldt også forskning.no. I romaner var det 13 prosent feil, ifølge en forsker ved Universitetet i Bergen som sjekket for Morgenbladet. 

Laget for høytlesing

Kommafeil kan få følger. Særlig når de gjøres i budsjetter. 

På NTNU hadde et fakultet satt opp 25.000 kroner i lønnsøkning til hver ansatt. Kommafeilen ble oppdaget før utbetaling. 

Det var den greske forfatteren Aristofanes som oppfant kommaet. Det skjedde 400 f.Kr., da han var sjefsbibliotekar i Alexandria i Egypt. Aristofanes satte punkter i tekster for å gjøre dem lettere å lese høyt. Komma betydde kort pause, punktum var lang pause. 

Men kommaets utseende kom langt seinere, da trykkekunsten var funnet opp. 

– Det første, egentlige kommaet ble satt i år 1494 i Venezia, forteller Michalsen. 

Det er midt i renessansen. Aldus Manutius var forlagsredaktør, grammatiker og typograf. Han satte komma og semikolon på trykk for første gang. I tillegg fant han opp pocketboka, kursiv og fonten Roman, som i Times New Roman. 

– Reglene de lagde for bruk av komma, gjelder stort sett den dag i dag, sier Michalsen. 

Det er tre prinsipper som har styrt setting av komma gjennom århundrene og fram til i dag. 

1. prinsipp: Komma styrt av grammatikken

Det ene prinsippet er grammatisk tegnsetting, forklarer Michalsen. 

Det handler om å sette komma etter setningens struktur. Komma settes mellom hovedsetninger, etter leddsetninger og i oppramsinger. 

Sola skinner, og folket danser. Kommaet skiller to hovedsetninger - det vil si setninger som kan stå alene og fortsatt gi mening. 

Når sola skinner, tar Kari på seg shorts. Kommaet settes etter leddsetningen når den kommer foran hovedsetningen. En leddsetning - når sola skinner - gir ikke mening uten en hovedsetning. 

Grammatisk tegnsetting er det vanligste på norsk. 

Det forutsetter at man vet hva en setning er og når en setning er sideordnet eller underordnet en annen setning, ifølge Berg-Olsen fra Språkrådet.

– Noen av reglene er vanskeligere enn andre. Om man skal lære seg alle nyansene i kommareglene, vil det kreve en del innsats, men de viktigste reglene bør alle kunne lære seg, mener han.

– Det er uansett viktig kunnskap, for eksempel når man skal lære seg andre språk.

Michalsen ved UiT mener det går kjapt. 

– Det tar ikke mer enn 15 minutter å lære seg de fire-fem viktigste reglene. 

2. prinsipp: Komma i pausene

Det andre prinsippet er rytmisk komma-setting. 

– Det kalles også pause-tegnsetting. Du setter kommaet der hvor det er naturlig med en pause når du snakker, forklarer Bård Borch Michalsen. 

Forfatteren Jon Fosse, som vant Nobelprisen i litteratur, bruker komma slik.

– Fosse sier at han bare kjenner på seg hvor det passer med et komma. Det er for så vidt greit, men om du ikke skriver skjønnlitteratur, men jobber i staten eller en privat bedrift, så bør du vel holde deg til konvensjonene vi har blitt enige om, sier Michalsen.

3. prinsipp: Komma for klarhet

Det tredje prinsippet er tydelighet. Det trumfer alt, ifølge Michaelsen. 

– Det aller viktigste med komma er at det bidrar til klarhet. Du skal skrive slik at leseren forstår, sier Michalsen. 

– Det er ikke alltid de tre prinsippene er enige. Derfor kan det bli vanskelig. 

Michalsen har et enkelt råd til dem som sliter med komma.

– Den aller viktigste kommaregelen er å sette punktum. Da er faren mindre for at vi roter oss bort i lange, kompliserte setninger med mange leddsetninger. De skaper bare trøbbel og er vanskelige å forstå. 

Komma-krig i Danmark

Danmark er det landet i verden som bruker flest kommaer og hvor det krangles mest om komma.

Grammatisk komma-setting var tidligere mest vanlig, men med ekstra kommaplasser sammenlignet med norsk. Danskene setter blant annet komma foran alle leddsetninger. 

Rytmisk komma var også tillatt. 

Det danske språkrådet ville slå de to systemene sammen. De mange kommaene hakket opp teksten, mente de. 

I 1996 kom det forslag til nye kommaregler - som lignet de norske. 

Debatten raste i åtte år og ble kalt komma-krigen. De som sloss for de gamle kommareglene, vant. 

41 flere komma i samme artikkel

Mange av forskning.nos artikler kommer også på dansk, i et samarbeid med Videnskab.dk. Vi talte opp antall kommaer. 

I den norske artikkelen er det satt 62 kommaer. I samme artikkel på dansk er det 103 kommaer. 

På norsk: Råvarene vi bruker, er like bra som soya, men det er nok prisen som avgjør hva matindustrien bruker, sier Richard Nystad. Sum: 3 kommaer. 

På dansk: De råvarer, vi bruger, er lige så gode som soja, men det er nok prisen, der afgør, hvad fødevareindustrien bruger, slutter Richard Nystad. Sum: 6 kommaer.

Ingen forsker på komma

Før Bård Borch Michalsen begynte å skrive boka om komma, lette han etter forskning på feltet. 

– Jeg trodde det fantes studier på hva som virker eller hvorfor komma-setting er viktig, men jeg fant lite, sier han. 

Sturla Berg-Olsen i Språkrådet bekrefter at det er lite forskning på komma i norsk. 

– Nei, vi kjenner ikke til så mye slikt.

Michalsen fant noen studier internasjonalt. Blant annet hjerneforskning. 

Forskere satte måleutstyr på hodene til deltakerne. Så sjekket de hva som skjedde i hjernen deres når de leste setninger med riktig eller feil kommabruk.

– Det viste seg at når du setter komma riktig, så forstår folk raskere og bedre enn om du setter komma på måfå, sier Michalsen.

Komma ikke viktigst

Om barn og studenter strever med komma i dag, er det ingenting mot hva barn før i tiden måtte gjennom. Boka Kommaregler. Utgave for børn kom ut i år 1900. Der fikk elever i barneskolen 38 sider med regler, eksempler og grammatikk å bryne seg på. 

I dag tas det lettere på kommaet. 

Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor ved NTNU. Han forteller at kommareglene kommer et stykke ned på prioriteringslista når han underviser utenlandske studenter i norsk. 

– De norske kommareglene er relativt lite normative, og det gjør det naturligvis vanskelig for dem som kommer fra språkområder med mer strikse regler. Det fører ofte til at studentene på norskkursene gjerne setter for mange komma, i motsetning til nordmenn, som ofte bruker det for lite, forteller han. 

Det er nok av viktigere språklige utfordringer for de som skal lære seg norsk. 

– Det hjelper jo lite med et riktig komma hvis ordene i setningen står hulter til bulter eller halvparten av verbene er feilbøyd, mener Ullestad.

– Samtidig opplever jeg at en del av studentene på norskkursene er opptatt av komma og spør om det, så det er nok et tema det er større fokus på i andre utdanningssystemer enn i Norge.

Vil du lære deg kommareglene? Sjekk dem ut hos Språkrådet. 

LES OGSÅ

Svensk lege kan ha funnet forklaringen på hvorfor vi mennesker er musikalske

Forsker stusset over stedsnavn med «horg». Så fant han et mønster

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev