Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Hoggormen har vært ute og modnet sædcellene sine siden februar
Hann-hoggormen er tidlig ute for å gjøre seg klar til hunnene. Zoolog Beate S. Johansen er egentlig ute etter landets eneste kvelerslange, den mest folkesky slangen vi har her i landet.
Naturen våkner ikke på våren. Den har vært våken i hele vinter, ifølge zoolog og slange-ekspert Beate S. Johansen ved Universitetet i Agder Naturmuseum og botanisk hage.
Til og med slangene, som ifølge leksikon skal ligge i dvale fra omkring september til april, har ikke holdt seg inne i dvalen så lenge.
Allerede i februar var de våkne. Noen av dem.
I tørt gress og tørr lyng fant forskeren huggormen liggende lys våken. Den lå og varmet opp sædcellene sine.
Modner seg for damene
Hannen er ute i god tid for å gjøre seg klar, mens hunn-hoggormen ennå ligger i dvale i sine underjordiske ganger.
– Han modner sædcellene ute i varmen, forklarer Johansen.
Hann-hoggormene må altså modne sædcellene før bruk.
Varmere langs bakken
Selv i februar kan det være opp mot 20 grader i gresstuster og lyng når sola står på. Med en håndholdt infrarød temperaturmåler har forskeren målt 18 grader både nær bakken og på hoggormen.
Johansen måler lengde og vekt og stikker en pinne inn i kjeften for å ta DNA-prøver av de ufarlige slangene hun finner. Hun måler også lysforholdene med en håndholdt lysmåler.
DNA-prøver av hoggorm tar hun med en annen metode, fra slangeskinn hun finner. Slanger skifter ham to ganger per sommerhalvår.
Kvelerslangen slettsnok
Det er først og fremst slettsnoken (Coronella austriaca) zoologen leter etter når hun er ute og ser etter slanger. Likevel finner hun ofte andre slanger. Disse dyrene holder ofte til i de samme områdene, enten de er slettsnok, hoggorm eller buorm.
De er alle verneverdige dyr, forbudt å drepe.
Områder med jordganger, lyngmarker, myrer og steinrøyser med busker og kratt er ideelt for slanger. Der trives de blant annet fordi de fort kan smette unna og gjemme seg.
Slanger er hemmelighetsfulle. Selv når de er i full vigør, har de det med å ligge eller langsomt krype nokså lydløst i skjul bak lyng og buskas. De er bofaste også. De holder seg gjerne 3–400 meter fra overvintringsplassen sin.
Ser du en slange, kan du være nokså sikker på at det er flere av dem i området.
Slettsnok-leting er Johansens yndlingsgeskjeft. Men forskeren noterer buorm og hoggorm også selv om hun ikke har tid til å dokumentere alle ormearter like grundig.
En bataljon av slettsnoker
Johansen vet nøyaktig hvor mange slettsnoker det er på Møvik. Det er et gammelt militærområde i Vågsbygd, 10-15 kilometer utenfor Kristiansand bysentrum.
Hun har fotografert og telt hver eneste en. Alt er notert i en liten felthåndbok og siden loggført på datamaskinen. Loggen sier at det har vært 175 slettsnoker på Møvik i løpet av de siste fire årene.
Det må kunne kalles en bataljon slettsnoker på det gamle militærområdet. Med det har Møvik trolig norgesrekorden på antall slettsnoker.
De store spiser de små
Området er det i hele tatt velegnet for slanger. Det bor både buorm, stålorm og hoggorm i det samme området. Riktig nok ikke tett inntil hverandre.
– Slettsnoken kan gjerne spise små hoggormer og buormer, så de lever ikke helt ufarlig der ute, sier Johansen.
Zoologen kan avsløre at det foregår litt av hvert blant disse slangene. En av studentene hennes fant nettopp en oppspist slettsnok i magen på en annen slettsnok.
At slettsnoken driver utstrakt kannibalisme har ikke slangeforskeren noe bevis for. Det kan være tilfeldig at snoken spiste en av sine egne, men det kan også skyldes kamp om en make eller ekstrem sult. Ellers spiser den stålorm, spissmus, markmus og firfirsler.
Snoken er en kvelerslange. Den er ufarlig for mennesker, men uheldig for den vesle buormen som langsomt mister pusten idet den blir kvelt av snoken.
En større buorm kan forresten også spise en liten slettsnok. I det hele tatt er det ikke trygt å være liten i naturen. Det er best å være stor.
– De store ormene har lite å frykte fra andre ormer, men en liten hoggorm, buorm eller slettsnok kan fort bli spist av en større orm, sier Johansen.
Den mest hemmelighetsfulle slangen
Slettsnoken lever en skjult tilværelse under steiner og i vegetasjonen. Den regnes for den vanskeligste slangearten i Europa å studere.
Vi vet mer om den nå. Johansen startet et forskningsprosjekt på slettsnokens biologi i 2018. Siden den gang har hun presentert flere fagartikler om slangen. Et utvalg er listet opp nederst i denne artikkelen.
Nå vet vi blant annet at snoken røver fuglereir. Den parer seg mange ganger i året. Vi vet hva den spiser, og vi vet hvor mange de er. Johansen har blant annet forbedret kartet over slettsnokens utbredelse i Norge.
Både artskartet i artsdatabanken.no og artsobservasjoner.no er blitt bedre. Hun har lagt inn 513 observasjoner av slettsnok i kystsonen fra Oslofjorden til Sørlandet på artskartet. 175 av dem fra Møvik kommer i tillegg.
Ifølge forskeren har hann-hoggormen vært litt fram og tilbake mellom lyngtustene ute og jordgangene inne siden februar. Men i april kommer både hanner og hunner av hoggorm, buorm og slettsnok ut, for å varme seg i vårsola.
Referanser:
Beate Strøm Johansen mfl.: Mating activity and parturition of the smooth snake Coronella austriaca in Norway. The Herpetological Bulletin, 2022.
Johansen, Beate Strøm og Øysten Flaatten. Oophagy in the Smooth snake Coronella austriaca – first photographic record of bird egg predation. The Herpetological Bulletin, 2021.
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
-
Så mange hester blir smittet av flått: – Det er vanvittig høyt
-
– Tapet av erfaringar i naturen gjer at vi kan bli blinde for endringar som skjer
-
Å være flerspråklig gir fordeler når barn skal lære seg engelsk
-
Må vi velge mellom frihet og demokrati?
-
Betre kondisjon gav betre forståing av språk hos mange eldre
-
– Ikke bli besatt av målinger når du trener
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
x
x
