Behovet for oppvarming vil synke i takt med mildere vintre, mens behovet for kjøling vil øke.
Det viser nye beregninger fra forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
I kontorbygninger i Sør-Norge kan økningen i kjølebehov bli større enn energien vi sparer på mindre behov for oppvarming.
I boliger uten kjøleanlegg kan antallet timer med temperatur over 26 grader øke kraftig mot slutten av århundret.
Også i Tromsø, der overoppheting hittil har vært nærmest ukjent, begynner problemet å bli synlig i simuleringene.
Det bør endre måten vi bygger på, mener forskere.
– Overoppheting i boliger har fått for lite oppmerksomhet i norsk byggeregulering. Resultatene våre viser at dette vil bli et reelt komfortproblem, særlig i Sør-Norge, sier Arnkell J. Petersen, forsker ved NMBU.
– Vi bygger for et klima som ikke lenger finnes
Nye bygninger skal stå i opp mot 100 år. De skal kunne tåle et annerledes klimaet enn det de er bygget i.
Skal vi bygge boliger som fungerer i framtiden, må vi vite hvordan framtidens klima faktisk kommer til å se ut.
Derfor har Petersen og kollega Thomas Thiis utviklet såkalte værfiler for fremtiden. Dette er informasjon om temperatur, nedbør, vind og sollys. Disse filene gjør det mulig å beregne hvilket klima bygninger vil møte flere tiår fram i tid.
Slike værfiler kan brukes til å beregne hvor mye energi bygninger trenger til oppvarming og kjøling.
– Vi bygger for et klima som ikke lenger finnes, sier professor Thomas Thiis.
Mildere vintre vil få stor betydning for energibehovet, ifølge forskerne Thomas Thiis (til venstre) og Arnkell Petersen.(Foto: NMBU)
Thiis håper at byggebransjen vil bruke disse fremtidsfilene når de planlegger nye bygninger.
I dag bruker byggebransjen værfiler som er satt sammen av historiske data når de skal beregne hvor mye energi en bygning vil bruke.
Problemet er at værfilene som brukes i Norge i dag er basert på data fra perioden 1991–2020. De kan altså inneholde data som er over 30 år gamle.
Annonse
– Vi simulerer morgendagens bygninger med gårsdagens klima. Avstanden mellom klimaet vi regner med i planleggingen og klimaet bygningen faktisk skal tåle, kan bli over et halvt århundre, sier Thiis.
Bygg må tåle varme, ikke kulde
Vi vet ikke nøyaktig hvor store klimaendringene blir. Derfor har forskerne simulert boliger og kontorbygninger i Kristiansand, Oslo, Trondheim og Tromsø under ulike fremtidsscenarioer.
De har sett på temperaturen både i et samfunn som har lykkes godt med å kutte utslippene og et i samfunn der utslippene fortsetter å øke.
Resultatene er tydelige: Uavhengig av hvilket utslippsscenario man velger, blir det mindre behov for oppvarming i alle disse byene. Men kjølebehovet øker.
Temperaturen vil øke mest på vinteren. Siden norske bygninger bruker mest energi til oppvarming i den kalde årstiden, får mildere vintre stor betydning for energibehovet.
– Det er lett å tenke at noen grader i snitt ikke betyr så mye, men når oppvarmingen er konsentrert til årstiden da energiforbruket er størst, slår det kraftig ut i beregningene, sier Petersen.
Han utdyper:
– I kontorbygninger i de sørligste byene kan økningen i kjølebehov overgå det vi sparer på oppvarmingsbehov. Da vil den energien vi trenger for å regulere temperaturen øke, selv om vintrene blir mildere.
Forskerne mener at byggherrer også må begynne å bruke slike utslippscenarioer i byggeprosjektene sine. Hvis ikke risikerer de å optimalisere for feil utfordring.
– Hvilket scenario du velger å dimensjonere for kan påvirke hvilke løsninger du bør velge, for eksempel med hensyn til solskjerming og kjøling. Det er en risikovurdering byggherren må ta stilling til, sier Petersen.
Kjøling vil bli viktigere enn isolasjon
Annonse
Historisk sett har norske bygninger vært designet for å håndtere kulde, ikke varme. Derfor er det ikke vanlig å ha mekanisk kjøling, som airconditioning, i norske boliger. Det kan bli nødvendig fremover.
I boliger som ikke har kjøleanlegg, vil antallet timer med innetemperatur over 26 grader øke kraftig. I Oslo kan antallet timer mangedobles mot slutten av århundret.
I Tromsø, som i dag knapt har noen timer over denne grensen, begynner overoppheting å bli synlig i simuleringene for første gang.
Norske boliger har vanligvis lite kjøling, men mye isolasjon. Forskerne ville derfor undersøke om mindre isolasjon kunne redusere problemene med overoppheting. De testet hva som skjer hvis man reduserer isolasjonstykkelsen med fem centimeter. Funnene overrasket dem.
Mengden isolasjon hadde veldig liten betydning for energibruken. Klimaendringene påvirker energibehovet mer.
– Det betyr ikke at isolasjon ikke er viktig lenger, men det tyder på at den ekstra gevinsten av enda tykkere vegger avtar siden det samlede energibehovet uansett domineres av klimaendringene, sier Petersen.
For kontorbygninger kan ekstra isolasjon til og med virke mot sin hensikt om sommeren. Den holder varmen inne hvis ikke bygningen har nok solskjerming.
– Byggebransjen må gå bort fra å bare optimalisere bygninger for vinteren. I stedet bør de se på hvordan bygninger skal fungere hele året, med vekt på solskjerming, ventilasjon og kjøling, sier Petersen.
Fra klimamodeller til byggeprosjekter
Forskerne har utviklet framtidige værfiler som kan brukes i vanlige byggsimuleringer. Datasettet dekker alle norske kommuner og bygger videre på et tidligere europeisk datasett for over 5.000 steder.
Forskere i flere land bruker allerede de europeiske filene i forskning på bygningers energiytelse og klimatilpasning.
– Det viser at behovet har vært der lenge, og at et konsistent europeisk datasett fyller et hull som mange har etterlyst, sier Thiis.
Annonse
Arbeidet er finansiert av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Meteorologisk institutt og Skanska Teknikk har deltatt i prosjektets referansegruppe.
