– Belastningen på avløpssystemene våre er i ferd med å nå et smertepunkt

Under føttene dine renner det vann. I mørke rør dundrer det nedover på vei til sjøen. Usynlig. Helt til regnet kommer, og røret blir for lite.

Da flommer vannet over.

Plutselig er kjelleren din full av vann, og du må ringe forsikringsselskapet.  

I mange tiår ble bekkene lagt i rør for å gi plass til byutvikling, jordbruk og veier.

– Dagens overvannsrør ble ofte bygget for et annet klima enn det vi har nå, sier Jan Vermaat, professor ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Klimaendringer gir mer og kraftigere regn

Ved kraftige regnskyll kommer mer vann på kortere tid, og risikoen for overvann og flom øker.

Byene og tettstedene har også endret seg. Områder som før var naturlig landskap, er nå dekket av bygninger og asfalt.

Jord og vegetasjon kunne ha fungert som en naturlig svamp og bremset regn- og flomvann.

– Belastningen på avløpssystemene våre er i ferd med å nå et smertepunkt, sier Vermaat.

Et typisk tegn på at rørsystemene er overbelastet, er varsler om dårlig vannkvalitet i badevann etter kraftig regn.

I dag er mange kommuner i ferd med å åpne bekkene igjen. Både for å håndtere overvann og for å styrke naturmangfoldet.  

Rørsystemene åpnes

På NMBUs store, grønne campus på Ås ble deler av et lukket rørsystem åpnet og gjort om til et sammenhengende nettverk av dammer og våtmark.

Det ga forskerne en sjelden mulighet til å undersøke hva som skjer når vann flyttes fra rør til åpne løsninger.

Hva vil skje med forurensning, miljø og dyre- og fugleliv?

Mange bekker små

Nitrogen og fosfor er næringsstoffer. I for store mengder kan de forurense innsjøer og fjorder.

Forskerne målte konsentrasjonene av disse stoffene på forskjellige steder langsmed bekken.

Resultatene viste store endringer for begge stoffene.

– Målingene viste lavere nivåer nedstrøms i bekken, sier Vermaat.

Det tyder på at planter og mikroorganismer tar opp deler av næringsstoffene på veien. Noe synker også til bunns der vannet renner saktere. Det samme skjer ikke i rør hvor vannet renner i full fart.

– Dette tyder på at til og med denne lille campusbekken fjerner sin del av forurensning før vannet når Oslofjorden, sier Vermaat.

Isolert sett utgjør én bekk en liten forskjell. Men når mange bekker og dammer holder tilbake og renser vann i hvert sitt nedbørfelt, kan den samlede effekten bli betydelig.

Viktig hjem for de mest sårbare

Åpningen av Campusbekken førte også til at nye arter flyttet inn.

Bare tre år etter hadde frosk og salamander etablert seg. Mange amfibier, som frosk og salamander, er truet fordi leveområdene deres forsvinner.

Campusbekken er også et eksempel på at du heller ikke må langt ut i villmarka for å finne sjeldne arter.

Forskerne registrerte elleve rødlistede plantearter, en rødlistet øyenstikker og nordflaggermus, som står oppført som «sårbar» på rødlista.

Rødlista

Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. 

Bekkene er både nyttige og estetiske

Bekker med naturlige kantsoner er ikke bare bra for naturen. Vi mennesker liker dem også. Besøkende på campus oppga at bekken gjorde området mer attraktivt.

– Særlig vannspeilene og de mest naturpregede områdene var populære, sier Vermaat.

Forskning viser at vegetasjon langs vassdrag kan bidra til både flomvern, vannrensing, naturmangfold og gode naturopplevelser.

– De største gevinstene oppstår når naturhensyn og menneskelig bruk kombineres, sier Vermaat.

Ingen liker å bli kokt

Åpne bekker gir imidlertid ikke alltid positive effekter. Hvis de mangler trær og vegetasjon, kan vannet bli svært varmt om sommeren.

Grunne bekker varmes raskt opp når de ligger åpne i sola. Urbane bekker har ofte lite skygge.

I Campusbekken har det eksempelvis blitt målt over 30°C om sommeren.  

Det kan skape problemer for arter som er avhengige av kaldt vann. Ørret, for eksempel, kan dø av overoppheting.

Om sommeren blir problemet større for fisken fordi varmt vann inneholder mindre oksygen.

En grunn, åpen bekk uten vegetasjon kan bli langt varmere enn et lukket rørsystem.

– Derfor bør gjenåpnede bekker kombineres med trær, dammer, våtmarker og naturlige kantsoner, sier Vermaat.

Trær langs bekker og vassdrag fungerer som parasoller og bidrar til å senke vannets temperatur. Da blir de robuste leveområder for dyr og planter.

Selv små bekker kan gjøre stor nytte. Særlig hvis de knyttes sammen.

– Så ikke bare bør vi få flere av dem opp i lyset. Vi må også sørge for at folk skjønner hvor viktige de er, sier han.

Referanser:

Jan E. Vermaat mfl.: The effect of riparian woodland on ecosystem service delivery by the river corridor – a scenario assessment. Ecosphere, 2021. Doi.org/10.1002/ecs2.3716

Susanne Cladia Schneider mfl.: Campusbekken i Ås – et innblikk i hvordan blågrønn infrastruktur fungerer i praksis (sammendrag). Vann/Norwegian Journal of Water, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Feil kan ha påvirket over hundre studier: – Varsellampene burde blinke

• 

  For 80–100 millioner år siden ble arvematerialet hos en laksefisk fordoblet. Det har satt varige spor

• 

  Vannregningene til værs: – Vi skyller ned i doen med det reneste vannet i verden. Vi må tilbake til utedoen

• 

  Selvkjørende roboter kan revolusjonere landbruket

• 

  Nå kan robotene ta over denne delen av bøndenes arbeid

• 

  Hvis folk i rike land jobber mindre, hvem tar støyten?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER