– Ved inngangen til 1900-tallet fantes det ikke en eneste elg i Pasvikdalen, forteller rådgiver Erling Fjelldal ved NIBIO Svanhovd.

Mye har imidlertid endret seg siden den gang.

På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kommer et betydelig antall elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trekker sørover i Pasvikdalen hvor grensegjerdene mot Finland og Russland danner en kile.

Om våren trekker dyrene nordover igjen før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium.

– I dag har vi inntrykk av at den lokale elgstammen er stor, forteller Fjelldal. Det har vært flere elgpåkjørsler i dalen, og vi møter ofte på elg når vi ferdes i terrenget. Elgen har også blitt en plage for de lokale bøndene, da den i deler av året går og beiter på jordene.

Har registrert elg i mange år

Forskere ved NIBIO Svanhovd har lenge vært opptatt av elgen i Pasvikdalen. På oppdrag for Sør-Varanger kommune ble det gjennomført ukentlige registreringer av grensekryssende elg i Pasvikdalen hver vinter fra 1981 til 2010.

Etter noen års pause ble det vinteren 2019-2020 gjennomført elgregistreringer langs en begrenset del av Pasvikelva, nærmere bestemt fra Holmfoss i nord til Utnes i sør – en strekning på om lag 10 kilometer.

Arbeidet kom i gang i midten av desember og ble avsluttet i begynnelsen av mars.

Ved å kjøre snøskuter langs land kunne forskerne telle spor etter elg som hadde krysset grensen. Registreringene ble utført tre ganger per uke og var finansiert av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Ved første kjøring langs traseen i desember ble det registrert spor etter 31 elger. Totalt i løpet av hele perioden ble det registrert spor etter 92 elger.

En lokal jeger gjennomførte en tilsvarende registrering i samme område, men han startet noe tidligere. Resultatet ble 105 elgkryssinger, mot 173 kryssinger foregående vinter.

Resultatene viser at det kommer elg over fra russisk til norsk side helt fram til slutten av januar. Det ble ikke påvist elg som vandret motsatt vei i dette området.

Registreringene ble avsluttet i begynnelsen av mars siden det ikke ble registrert noen grensekryssinger i februar.

Trolig mer elg nå enn tidligere

– Det kan være interessant å sammenligne årets resultater med tallene fra tidligere tellinger, forteller Fjelldal.

I perioden 1981–2010 ble registreringene gjort i flere soner spredt over hele Pasvikdalen. Figuren nedenfor viser en topp på nærmere 200 dyr vinteren 1987/88.

– Siden siste vinters tellinger kun foregikk i sone II, er det grunn til å tro at bestanden er betydelig større nå, mener Fjelldal.

– Det er imidlertid grunn til å legge merke til at man tidligere kjørte kun en gang i uka, mens vi siste vinter kjørte tre ganger per arbeidsuke. Det kan hende at ikke alle elgene ble talt, for eksempel dersom værforholdene gjorde at sporene føk igjen før neste telling.

Tidligere tellinger har vist størst antall kryssinger sone II og IV. Sone IV har vist større antall kryssinger begge veier over grensa, mens sone II har vist en større netto innvandring fra russisk til norsk side.

Nytt forskningsprosjekt på gang

NIBIO Svanhovd samarbeider nå med kolleger på Tingvoll om å sette i gang et større forskningsprosjekt for å kartlegge elgens vandringsmønster i Sør-Varanger.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan elgen beveger seg i grenseområdet, forteller Fjelldal. Har elgen som krysser grensa fulgt det russiske grensegjerdet, eller har den krysset gjerdet og kommet fra områder lenger inn i Russland?

– Vi vet også lite om annen vandring i Sør-Varanger, for eksempel mellom kysten og Pasvikdalen. Kan det kanskje være slik at flytting av reinflokker mellom sommer- og vinterbeite påvirker elgens trekkruter?

– For å finne ut av dette ønsker vi blant annet å ta i bruk radiomerking, forklarer Fjelldal. Lignende forsøk har blitt utført i Tana de siste fire årene.

– Vi ønsker også mer kunnskap om hvilke arealer elgen bruker i ulike deler av året. Hvordan er beitegrunnlaget? Hvor stor er den totale elgbestanden i kommunen og hvordan påvirkes den av klimatiske forhold, som for eksempel snødybde?

Prosjektet med navnet Elgens vandringsmønster i Sør-Varanger vil bli en oppfølger til prosjektet Elgen i Finnmark 2014 –2019 der NIBIO Tingvoll var en av med. Det vil være naturlig å samarbeide med både finske og ikke minst russiske forskere. Et forprosjekt starter i 2020, og hvis finansiering kommer på plass vil hovedprosjektet starte i 2021.

Referanser:

Paul Eric Aspholm mfl.: Elgtrekk over den norsk-russiske grense: Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2007-2008. Bioforsk rapport, 2008.

Paul Eric Aspholm mfl.: Elgtrekk over den norsk-russiske grense. Bioforsk rapport, 2007.

Paul Eric Aspholm mfl.: Elgtrekk over den norsk-russiske grense. Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren 2005-2006. Bioforsk rapport, 2006.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Mattilsynet: Øl er eit alternativt plantevernmiddel

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

Les flere saker fra Nibio her.