Smågodt er omtrent like selvfølgelig som lørdagsgodtet selv.

Men slett ikke alle vil forstå hva en nordmann eller svenske mener med lørdagsgodt eller lørdagsgodis. 

Den søte tradisjonen kommer opprinnelig fra søta bror. 

Kom for fullt på 80-tallet

Ulrika Torell ved Nordiska museet snakker om dette i en artikkel på museets nettsider:

– Å selge godteri i løsvekt er en salgsteknikk som ble lansert i Sverige på 1980-tallet. Poenget var at folk skulle kjøpe mer om de selv fikk velge og vrake blant sortene. Det har man lært seg etter at selvbetjeningssystemet ble innført i handelen. 

Kan det virkelig stemme at svenskene skulle komme sukkernasjonen USA i forkjøpet med smågodt?

Bygget for å vekke amerikanernes indre barn

Washington Post gir i alle fall europeerne, særlig svenskene, en stor del av æren for en ny type godteributikker som har begynt å dukke opp i flere amerikanske byer. I desember 2025 skrev de om den søte bølgen som skylte inn over landet.

Avisen beskriver at butikkene er bygget for å vekke det indre barnet hos dem som kommer inn. Folk kan plukke og mikse godteri selv. Smågodt på godt norsk.

Mange har vel følt det samme i en stor godteributikk i Sverige. Smågodtgiganten Candyking er, tross det engelske navnet, av svensk opprinnelse. Den ble grunnlagt i 1984, altså i tiåret da smågodtet slik vi kjenner det i dag, ble født.

Men plukk og miks-godteri var ikke helt ukjent da det kom for fullt i 1980-årene, kan Annechen Bahr Bugge fortelle. Hun forsker på matvaner ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO på OsloMet.

Frukt og tobakk hånd i hånd

Halvparten av den norske befolkningen oppgir at de spiser smågodt. 34 prosent av oss spiser det en gang i måneden eller oftere, forteller Bugge.

– På begynnelsen av 1900-tallet ble sjokolade regnet som en luksusvare. Søtsaker var vanligvis håndlagde, dyre og forbeholdt spesielle anledninger, sier Bugge. 

Å kunne plukke og mikse et utall forskjellige slag var ennå langt unna.

Det var også en ganske annen tankegang rundt hva som var kosemat.

– Frukt kom til Norge før man oppdaget vitaminene, så frukt gikk under nytelsesmidler. De tidlige kioskene solgte gjerne frukt og tobakk, sier Bugge.

Det var på 1970-tallet at smågodtet sakte, men sikkert ble innført - men ikke i selvbetjent form, forteller Bugge. Da handlet folk smågodtet i en kiosk med en person bak disken og plukket fem dundersalt og ti polkagriser eller hva som måtte friste.

– Det er litt interessant: Fra å velge én og én, går vi på kino hvor barn skal manøvrere store bøtter og spader med godteri. Alt har blitt mye større, sier Bugge.

Grensehandel siden 1946

Akkurat hvordan smågodtet krøp over svenskegrensen, er litt usikkert. Men svenskehandel har faktisk vært en fritidssyssel for mange nordmenn siden kort tid etter 2. verdenskrig. 

Broen over til Svinesund ble åpnet av kong Haakon i 1946. Antallet privatbiler økte, og nordmenn fikk øynene opp for de lavere prisene på den andre siden. Jo flere i bilen, jo mer kunne man ta med seg. Det ble mange stappfulle biler over grensen, skrev NRK i 2012. 

Noen tiår senere er det tydelig at smågodtet hadde fått fotfeste i Sverige. I Aftenpostens korrespondentbrev 25. januar 1985 skriver de om en lege som er bekymret over stadig nye «lösgodis»-butikker. Stadig flere varehus og kiosker tok det inn. 

Legen og en tannlege gjorde sammen et studiebesøk i 20 matbutikker i byen Skövde. De oppdaget til sin skuffelse at smågodtet var plassert rett ved kassen i alle sammen, så folk ekstra lett lot seg friste. Legen lurte på hvor dette skulle ende. Og 41 år senere vet vi at det ikke har endt foreløpig. 

Smågodt i klesbutikken

I Dalane Tidende fra 1. november samme år finner vi en annonse som tyder på at smågodtet hadde kommet seg til Egersund. Den nyåpnede butikken Snoopi reklamerte med snop i løsvekt. 

14. februar 1987 skriver Nordmørsposten om en godteribølge på Nordmøre. De lot seg begeistre av godtehjørner som dukket opp i matbutikker, videobutikker og til og med i klesbutikker.

De skriver at godteri i løsvekt var vanlig i «gamle dager» - uten at vi vet hva som var regnet som gamle dager i 1987. 

Men så hadde det altså vært nesten borte i noen år etter at godteri i pose var blitt mer vanlig. Men i Kristiansund i 1987 var det visst nesten umulig å gå inn i en butikk uten å bli fristet av smågodt, ifølge avisen. 

Sukkerforbruket har gått ned

Tilgangen har blitt enkel og mengdene større. Men kanskje holder vi oss fortsatt til lørdagsgodtet, med noen hederlige kino-unntak?

– Noen snakker om at koseproduktene ikke bare har økt i størrelse, men også i tid, sier Bugge.

Du får lakris med oransje innpakning til halloween, røde hjerter til valentines og for ikke å snakke om alt det gule påskegodteriet. 

Mange nordmenn fyller nemlig påskeegget med smågodt. Kiwi forteller i en artikkel på Godt.no i 2024 at salget øker med rundt 30 prosent til påske. 

Men til vanlig er det lørdagene som er den store salgsdagen. Norgesgruppen forteller i en artikkel fra 2024 på NRK at de selger fem ganger så mye smågodt på lørdag som på en hverdag. 

– Samtidig ser vi at sukkerforbruket har gått ned de siste årene, sier Bugge. 

Et viktig bidrag til dette er at folk nå velger mest sukkerfri brus.

Til alles smak og behov

Smågodtet, slik vi kjenner det i Norge og Sverige, er kanskje ikke amerikansk. Likevel skal vi ikke helt utelate USA fra denne historien, mener Bugge.

– Fenomenet snacking kom opprinnelig fra USA. Så importerer de nordisk snackingkultur tilbake. Mat og spisevaner går på kryss og tvers.

Smågodt er en form for snackingkultur som vi har tilpasset vår kultur, sier Bugge.

– Tidene forandrer seg og vi med dem. Det har kommet veganske varianter, halal som er fritt for gelatin, og noe inneholder mindre sukker. Smågodthyllen har blitt stadig mer variert ut fra preferansene folk har.

Referanser

Aftenposten (1985, 25. januar). Sverige festlig? Hentet fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek (krever tilgang).

Annonse i Dalane Tidende (1985, 1. november). Hentet fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Tøsse, Anders. (1987, 14. februar). Godteribølgen. Nordmørsposten. Hentet fra Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

LES OGSÅ

Hva skjer i kroppen når vi spiser sukker?

Hva spiste barn som godteri i gamle dager?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev