Samisk jordbruk har lange tradisjoner i sjøsamiske områder, fra kysten av Trøndelag og nordover til Finnmark. 

Her har husdyrhold og åkerdyrking vært en del av samenes levesett siden 1300-tallet.

– En kombinasjon av ulike driftsformer som fiske og sanking har vært et kjennetegn for samisk jordbruk. De har tilpasset seg lokal natur og et krevende klima.

Det sier NIBIO-forsker Hilde Halland.

Men i dag er det få av disse kombinasjonsbrukene igjen.

Fra 1950-tallet ble det vanskeligere å drive de små, tradisjonelle kombinasjonsbrukene. Landbrukspolitikken krevde mekanisering, effektivisering og sentralisering.

Forsker på jordbrukets betydning

Det har vært forsket lite på hvilken rolle jordbruket har hatt for samisk språk, kultur og levedyktige lokalsamfunn. 

Nå har forskerne Hilde Halland, Frøydis Gillund og Maiken Skjørestad Granberg ved NIBIO gått gjennom eksisterende forskning på samiske perspektiver på jordbruk i Nord-Norge.

De har også intervjuet både forskere og bønder med samisk bakgrunn.

– Målet har vært å lære noe om hvordan det samiske kommer til uttrykk i jordbruket. Og hva det kan innebære å inkludere samiske perspektiver i forskningen, sier Halland.

Vanskelig å oversette

For å forstå betydningen av jordbruket må vi se på de samiske begrepene som brukes i driften. De rommer mer enn konkrete beskrivelser, forklarer forskeren. 

De forteller om relasjoner, om høsting fra naturen, om landskapet. 

Og de bærer med seg både fysiske og åndelige betydninger. Det kan derfor være vanskelig å oversette samiske begreper.

For eksempel begrepet verddevuohta. 

Det handler om delingskultur, samarbeid, samhold og slekt. Det handler også om vennskap som skal bidra til å styrke fellesskap, om å hjelpe hverandre og dele ressurser. 

– Dette er verdier som har vært grunnleggende i samiske samfunn. Disse verdiene er truet i moderne jordbruk, hvor det kan være ensomt å være bonde, sier Frøydis Gillund.

Samisk kulturarv videreføres gjennom samiske ord og uttrykk som beskriver daglig drift, tradisjonelt håndverk og samspillet med naturen.

– Det samiske kommer til uttrykk gjennom språket. Men også gjennom tradisjonelle driftsformer, bytteforhold, tradisjonell matlaging og håndverk, sier Gillund.

– I tillegg er tradisjonell høsting som fiske, molteplukking og annen sanking viktige uttrykk for samisk kulturarv, forteller Gillund.

Mer enn en næring

– Forskerne vi snakket med var opptatt av å forstå det samiske jordbruket som en del av en helhetlig måte å leve på. Natur, kultur og fellesskap henger sammen, sier Granberg.

Samisk jordbruk må med andre ord ikke forstås isolert. Det handler om å vektlegge lokalsamfunnet og fellesskapet det er en del av.

– Samisk jordbruk må forstås som mer enn en næring. Det er en levevei og kulturbærer. Jordbruket gir grunnlag for å bevare tradisjoner, identitet og språk. I tillegg til bosetting og utvikling av lokalsamfunn, sier forskeren.

Referanse:

Frøydis Gillund, Hilde Halland og Maiken Skjørestad Granberg: Nordnorsk jordbruk og lokalsamfunn – å forske fra et samisk ståsted. NIBIO POP, 2025. DOI: https://doi.org/10.21350/k683-sh24 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Hårfeller gi svar om brunbjørn: – Det er færrest bjørner i nærheten av Karasjok sentrum

• 

  Her har hver fjerde fugl forsvunnet

• 

  Derfor tok elevene bilder med mobiltelefoner på nøyaktig samme sted som det gamle fotografiet viste

• 

  Magisk plante skapar både glede og konflikt

• 

  Skogen sluttet å vokse: Slik vil skogforskerne løse mysteriet

• 

  Derfor er det bra å ha hest på bygda

Du finner flere artikler fra NIBIO her.