Disse sjeldne sommerfuglene får du trolig se mye av i sommer
Nå spiser sommerfugl-larvene seg store og fete. Om ikke lenge dukker de voksne, vakre insektene opp.
Stor purpurkåpe kom til Norge for seks år siden. De er mørkebrune med hvite flekker. Hannene har blå glans om du ser dem i riktig vinkel. Du ser dem fra midten av juli til midten av august.(Foto: Shutterstock / NTB)
Med våren kommer sommerfuglene. I år vil du se noen du ikke har sett før.
De er klimaflyktninger.
Stor purpurkåpe er en av våre nye landsmenn.
Før fantes den ikke nord for Danmark, men på 1980-tallet
etablerte stor purpurkåpe seg lengst sør i Sverige. Først på ett sted, så to
steder.
– Så satt den stille og gnuret i et par tiår, før
den bestemte seg for å spre seg videre, sier
Hallvard Elven.
Han forsker på sommerfugler ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Stor purpurkåpe flyttet seg noen mil nordover hvert år. For seks år siden kom den til Norge. I dag er den store, vakre og
blåskimrende sommerfuglen funnet så langt nord som i Flå i Buskerud. I Oslo-marka
har den nesten blitt vanlig, ifølge Elven.
Først kom noen få, så stadig flere
Det er ikke den
norske vinteren som har hindret disse sommerfuglene i å bli bofaste.
– Problemet deres har vært at sommeren har vært for
kort til at larvene rekker å utvikle seg. Men nå er sesongen lang nok, sier
Elven.
Ser du larven? Mens voksne sommerfugler spiser nektar fra flere typer blomster, er larvene kresne på bolig og meny. Noen arters larver spiser bare en type plante, mens andre kan strekke seg til flere. Larven til den store purpurkåpen lever på selje og ørevier.(Foto: Harald Süpfle / CC BY-SA 3.0)
Dagsvermeren var supersjelden i Norge. Du hadde råflaks om du fikk se den én gang i livet, ifølge Elven.
Så kom en stor flokk for 20 år siden, og siden har denne sjeldne turisten blitt mye vanligere.
Klimavandringen startet rundt da.
Dagsvermeren ser ut som en kolibri. Den har hårete kropp med gråbrune og okergule vinger. Dagsvermeren lever sør i Europa og i Midtøsten og kan komme på besøk til Norge fra mai til oktober.(Foto: Hallvard Elven)
– Det begynte å dukke opp flere migranter sørfra, også av arter vi aldri hadde sett her før. Noen av dem klarte å klore seg fast, først bare noen få steder, og så begynte de å spre seg utover, sier Elven.
Klima er nærmeste forklaring.
– Hadde det bare vært en art eller to, kunne det
vært flere årsaker. Men nå ser vi at nesten hele den europeiske insektfaunaen flytter
seg nordover på bred front, sier Elven.
Denne afrikanske sommerfuglen har blitt sett fire ganger i Norge - første gang i 2022 og så i 2025. Den er så ny at den ikke har fått norsk navn. Hallvard Elven tror navnet blir Harlekinbjørnespinner.(Foto: Zcebeci / Shutterstock / NTB)
Trekker nordover i Norge
Elven samlet på sommerfugler allerede som barn i Tromsø.
Først da han flyttet til Østlandet på slutten av 1980-tallet, fikk han se
admiralen – men ikke hvert år.
– Admiralen var meget sjelden sørpå og fantes ikke
nordpå. Nå er den vanlig i hele Sør-Norge, og jeg ser den titt og ofte når vi
ferierer i Nordland. For et par år siden var det invasjon med tusenvis av
admiraler i Varanger i Finnmark, sier han.
Noen av de besøkende, som admiralen og tistelsommerfuglen, er trekkere. De tilbringer sommeren her i landet, men flyr sørover på høsten.
Admiralen legger egg i Norge. Foreldrene dør her, mens barna vokser opp og trekker sørover om høsten. Deres barn igjen flyr nordover om våren og legger sine egg her. Du ser admiralen fra mai til oktober.(Foto: Hallvard Elven)
Trives med lengre og varmere sommere
Lengre og varmere sesong gjør også at arter som allerede finnes her, klarer seg
bedre.
Karminspinneren har trolig levd i Norge i århundrer, men den har
alltid vært sjelden og svært lokal. Den svarte og karminrøde sommerfuglen står som
sterkt truet på den norske rødlista for arter som kan dø ut.
– Karminspinneren har klart å klore seg fast på
kyststripen langs Østlandet og Sørlandet. Der er det gunstigste klimaet for
alle insekter i Norge, sier Elven.
Dette er også det området vi mennesker trives best i. Vi har
bygd hytter og befolker strendene. Engene forsvinner.
– Her har utbyggingen gjort store skader på
naturen, så det har gått dårlig med mange arter, sier Elven.
Men nå har karminspinneren begynt å spre seg innover i
landet og oppover Vestlandskysten.
Karminspinneren har status som sterkt truet, men sprer seg nå i Agder og Rogaland. Du ser den fra juni.(Foto: Hallvard Elven)
– Plutselig går det bedre med mange av artene
langs kysten enn det har gjort på veldig lenge. Det skyldes klimaet, og på mange måter kamuflerer klimaeffekten for tap av leveområder, sier Elven.
Han er en av fem forskere som i 2025 rødlistet sommerfugler
til den kommende utgaven av rødlista. Han kan ikke røpe hvilken status karminspinneren
vil få i neste utgave, men sier at den avgjort var en art som måtte opp til ny vurdering.
Dem du ikke får se
Men det går slett ikke bra med alle sommerfugler. Lakrismjeltblåvingen får du ikke se i år. Den har dødd ut.
Den levde lenge i Asker, Bærum og Oslo – i dag de mest
utbygde områdene i Norge.
Denne lakrismjeltblåvingen var en av de siste av sin art i Norge. Utbygging av leveområdene deres gjorde at de døde ut.(Foto: Hallvard Elven)
Hittil har ikke forskerne sett arter gå tilbake eller
forsvinne på grunn av klimaendringene. De regner med at det vil skje, men effektene ligger fremover i tid.
Det som derimot allerede har rammet sommerfugler og andre
insekter, er at vi mennesker breier oss på deres bekostning.
– Naturkrisen er todelt. Klima er en viktig del av
den, men insektenes tap av leveområder er akkurat like viktig.
Det er mer byer og veier. På jordene dyrkes én plantesort,
og det er færre enger. Insektene lever på små og spredte områder.
Det har ført til at vi har langt færre insekter i Norge enn
før.
De dødsdømte
Det er de sterke flyverne som klarer seg best, for de kan
flytte på seg.
– Men det er mange lokale sommerfugler som ikke
klarer å spre seg. De får størst problemer når landskapet blir så oppdelt, sier
Elven.
Om alle individer av en art døde ut på en eng, ville de før kunne bli erstattet av individer fra naboenga.
– Nå er det for langt mellom de små flekkene der
arten lever. Vi kaller det utdøingsgjeld. Det er arter som fortsatt finnes, men
levestedene har blitt for små og spredte til at arten kan overleve på sikt.
Livsgrunnlaget deres er borte, og de er dødsdømt, sier Elven.
Du kan fortsatt se solblomengmøll i sommer, men den er en av de dødsdømte artene.
I dag er bestandene med solblomengmøll små og isolerte, og arten klarer ikke å ta seg fra sted til sted, ifølge Elven. Den lever på solblom. Om du får se den, er det fra juni.(Foto: Hallvard Elven)
Mer skog, mindre fjell og sommerfugler som trives på fjellet
Sommerfuglenes leveområder kan også bli spist opp av klimaendringene.
Er du over tregrensa på fjellet i sommer, kan du se de sommerfuglene som vil slite mest med et varmere klima.
Artene på fjellet er tilpasset et kaldt klima og kort
sesong. Med klimaendring vil bjørk og vier ta over der det nå er snaufjell.
– Sommerfuglene og andre dyr og planter på
fjellheiene vil bli trengt tilbake av skogen, sier Elven.
Fjellblåvingen er ikke truet. De blå hannene og brune hunnene lever i høyfjellet i Sør-Norge. Hallvard Elven tok bildet på Dovrefjell i fjor, i et område som nå er i ferd med å omvandles til Dovreskog.(Foto: Hallvard Elven)
Det er ikke bare i Norge at sommerfuglene må tilpasse seg klimaet. Skal du til Spania i sommer, vil du se noen nye arter og noen gamle arter som strever.
Rob Wilson forsker på sommerfugler på Spanias naturhistoriske museum i Madrid – Museo Nacional de Ciencias Naturales.
Arter som lever i fjellet og de som lever på grassmarker, er i tilbakegang.
– De som er hardest rammet, er de som lever i steinete, åpne landskap nær fjelltoppene, forklarer Wilson.
Hagtornsommerfugl trenger kjølige forhold og har gått tilbake i Spania. Her i Norge var den sjelden fram til rundt 1980. Nå finnes den flere steder i Sør-Norge, men er oppført som sterkt truet i rødlista. Den flyr i juni og juli.(Foto: Christian Fischer)
Også på lavlandet i Spania sliter sommerfuglene på grunn av et varmere og tørrere klima. Noen arter klarer ikke lenger å utvikle og formere seg der.
– De som overlever, er de som klarer å etablere seg høyere opp, der det er skygge og fukt, forklarer Wilson.
I tillegg til klimaendringer og et intensivt landbruk, er avfolkingen av den spanske landsbygda en trussel mot sommerfuglene.
– Jorder som tidligere ble brukt til dyrking og beitemark, har blitt forlatt. Landskapet gror igjen, og det går utover de sommerfuglartene som lever på åpne gressenger, forteller Wilson.
Også i Spania dukker nye arter opp. Afrikanske sommerfugler har blitt vanligere på sørkysten.
– Mildere vintere har gjort at et par av dem har klart å bosette seg i store deler av Portugal og Spania, forteller Wilson.
Hva kan du gjøre for sommerfuglene?
Har du hage, kan du la brennesla og bringebærkrattet vokse fritt. Velg hageplanter som hører til på stedet der du bor. Og ikke klipp plenen så ofte. La den vokse til med blomster eller være litt rufsete i kantene, anbefaler Hallvard Elven.
Et annet godt tiltak for insektene er å henge opp et insekthotell på balkongen eller i hagen.
– For meg som vokste opp som insektnerd da det ikke var en greie, er det gøy å se at disse hotellene nå popper opp, sier Elven.
Han er glad for holdningsendringen som har kommet til insekter og til naturen.
– Vi må begynne et sted, og det er en god start at vanlige folk har fått mer interesse for insekter og gjør noe for å bevare dem. Men det holder ikke, for de som tjener store penger på å ødelegge naturen, turer jo bare videre, sier Elven.
