Insektforsker Hallvard Elven var nok mest spent av alle, da han i påsken varsomt fjernet fire moduler fra hotellet og tok dem med seg inn i varmen på hjemmekontorlaboratoriet.

Dette hadde han sett fram til i lang tid, helt siden han for flere år siden begynte å tenke ut hvordan han kunne bygge en forskningsstasjon for å lære mer om livet i et insekthotell.

Et insekthotell er egentlig et slags oppvekstsenter for larvene til bier og veps.

Våren 2020 ble det satt opp et «forskningshotell» som skulle gi forskerne og publikum ny kunnskap om småkrypene. Konstruksjonen omfatter 16 moduler bestående av rør og avlange hulrom i ulike størrelser. Da fire av disse ble tatt inn i varmen, ble de erstattet av fire nye moduler.

Klekket ut i laboratoriet

Hensikten med å ta modulene inn var å klekke ut innholdet under kontrollerte forhold. Modulene ble forseglet med gjennomsiktige plastposer, slik at ingen dyr skulle slippe ut.

Hallvard Elven sjekker posene hver dag for å fange opp mulige nyklekkede dyr.

– Så langt har det klekket to arter av graveveps, en helsvart og en svart-og-rød, fra hver sin modul. I tillegg har det kommet ut mange titalls bittesmå parasittveps fra en tredje modul, forteller Elven tre uker etter at han tok inn modulene.

Dømt til å dø

– Parasittveps, også kalt snylteveps, legger sine egg i andre insekters egg eller larver. Dyret som eggene legges i, blir en ufrivillig vert for parasittvepsen, og er til syvende og sist dømt til å dø. Jeg vet ennå ikke hvilken art som utgjør verten i dette tilfellet. Jeg håper parasittvepsene ikke har drept alle individene av verten, og at det snart vil bli klekket et vertsinsekt.

I tillegg har det dukket opp andre dyr: en stikkevepsdronning og et par fluer som trolig overvintret i hullene, noen støvlus og en bitteliten hoppeedderkopp som trolig bor og jakter i hotellet.

– Så langt har jeg ikke sett noen bier eller murerveps, som er de to andre hovedgruppene av hotellgjester, sier forskeren.

Laget for overvintring

Hulrommene og gangene i et insekthotell er konstruert for at bier, graveveps og murerveps skal besøke dem og legge matpakker innover i hulrommet. Biene lager matpakker av pollen og nektar, mens graveveps og murerveps bruker andre insekter som opplagsnæring for avkommet.

På hver matpakke legger hunndyret et egg. Når dette er gjort, kravler hun ut og plugger igjen åpningen med leire, sagmugg, kvae eller lignende. Så gjør hun ikke noe mer. Egget blir til en larve, som eter seg god og feit på nistepakken sin.

I løpet av sommeren eller høsten forpupper den seg, fortsatt i hotellets hulgang. Etter en lang og kald vinter, når sola varmer og de første blomstene springer ut, kommer det nye insektet ut og flyr av sted på jakt etter egne reirhull å legge egg i.

Det handler altså om oppvekst og overvintring, ikke overnatting eller husly for dyr som trenger å sove.

Ble ferdig i mars 2020

Hotellet sto ferdig 15. mars 2020. På grunn av koronanedstengingen fikk ikke byggherren og insektforskeren sjekket det særlig mange ganger i løpet av sommeren.

De få gangene han undersøkte, var det tilsynelatende tomt for gjester. På én visitt så han en graveveps som undersøkte et av hullene. I løpet av sommeren ble ett eller to av hullene i hotellet murt igjen, noe som tyder på at et par dyr hadde vært der og lagt egg.

Hallvard Elven regnet likevel ikke med å få mange dyr ut av modulene som ble tatt inn, men kan med glede konstatere at det er mer liv i hotellet enn det som synes på overflaten.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Forskere er på sporet av hvorfor det er så mye kreft i blære og tarm i Norge

• 

  Forsker Navdeep Kaur Brar tenker nytt i bekjempelsen av antibiotikaresistens

• 

  Forsker: – Det er en økt risiko for bruk av kjernefysiske våpen

• 

  Ny undersøkelse: – Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende

• 

  Denne roboten spiller trommer raskere enn noe menneske

• 

  For mange feil i informasjon om legemiddel når pasientar blir skrivne ut frå sjukehus

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER