Niser, nebbkval, steinkobbe og kvalross – det er nokre av kadaver-typane folk har rapportert om i folkeforskingsportalen Dugnad for havet.

Sidan september 2024 har systemet nemleg hatt kategorien Strandet hval, sel eller hvalross – etter stor etterspurnad.

Sjå alle registreringane på kartet her.

Kan fortelje om endringar i naturen

– På sikt kan vi få eit mønster over kva sjøpattedyrartar som strandar. Vi kan også få ein peikepinn på om nye sjøpattedyr kjem til våre farvatn, eller om andre blir mindre vanlege, seier Kathrine A. Ryeng.

Ho er veterinær og sjøpattedyrekspert, og trekk fram fisk på flyttefot som følge av klimaendringar.

– Kanskje vil slike mønster spegle seg i sjøpattedyra som lever av fisken, seier ho.

Niser utan hale er enkle å fjernobdusere

I rapporteringssystemet blir du beden om å ta ulike bilde av dyret. Du kan beskrive lukt, forråtningsgrad, skader og plassering. 

Forskarane sjekkar funnet og melder tilbake kva art du har snubla over.

– Art plar vere greitt å finne ut av. Men vi kan ikkje seie noko om årsaka til strandinga berre ut frå bilda, seier Ryeng.

– Unntaket er niser med perfekt avkutta hale. Desse har mest sannsynleg gått fast i garn og drukna. For å få nisa ut av garnet, kan det ofte vere enklast å kappe av halen, forklarer ho.

Niser som bifangst er eit kjent problem.

Fleire folk = fleire funn

Den som studerer kartet over alle observasjonane, vil kunne tenke at det er tett mellom stranda sjøpattedyr i Oslofjorden.

Ryeng meiner dette er eit naturleg resultat av at det er fleire folk der som "held utkikk" og kan melde inn.

– Elles er heile fastlandskysten representert. Vi fekk også nettopp inn ein observasjon av ein stranda nebbkval på Jan Mayen, seier ho.

Ønsker seg kadaver frå Svalbard

– Men vi har aldri fått inn observasjonar frå Svalbard, som forundrar meg litt. Ja, det er få folk, men mykje kval, sel og kvalross. Sikkert stranda også. Og internett har ein jo på øya, så eg vil oppmode svalbardianarane om å ha auga med seg i fjæra, seier ho.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Norsk østers har sluppet unna, men nå er parasitten oppdaget i Sverige

• 

  10 ting du ikke visste om sel

• 

  Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks. Kostnadane ved det siste utbrotet er rekna til rundt ein milliard kroner

• 

  Det kryr av liv i Oslofjorden – men det er mykje småfisk

• 

  Ny teknologi endrar fiske etter brisling

• 

  Laksesurrogati kan bidra til å bevare villaks

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Hjelp forskarane med å melde inn srtanda sjøpattedyr deg (eller andre spennande funn) på Dugnad for havet.