Etter fem lange dager til sjøs fikk havforskerne årets første håbrann-napp.

– Det er jo ikke bare-bare å få en slik råsterk og rask hai på kroken, så pulsen går jo opp, innrømmer forsker Keno Ferter ved Havforskningsinstituttet (HI). Han er på tokt med kollega Otte Bjelland og sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet. 

Årets første «fangst» hadde følgende vitale mål: 265 centimeter lang og omtrent 200 kilo tung. 

– Det gjelder å holde hodet kaldt, for den store fisken skal sikres ved siden av båten, uten å skade oss og uten å skade den, forklarer Ferter. 

Denne gangen gikk det bare bra, både for hai og havforskere. 

– Det å få merke den, slippe den fri og så stå og se på at den svømmer bort, er en fantastisk følelse, sier Ferter.

Kan følge haien ett helt år

Merket kommer til å sitte fast på haien og sende signal hver gang den kommer opp til overflaten. 

– Slik kan vi følge haien det neste året. Da kan vi finne ut om den holder seg her i Lofoten-området eller om den kanskje tar en tur til varmere strøk når kulda setter inn, sier forskeren.

Merkingen av håbrann er en del av forskningsprosjektet Haier på farten. Der studerer forskerne hvordan pigghå, brugde og håbrann vandrer, oppfører seg og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. 

Den første håbrannen er altså merket, men Ferter har fortsatt fem merker igjen. Han håper å få flere på kroken. 

– Pust ut, det er fortsatt trygt å bade 

En og annen leser kjenner gjerne pulsen slå ekstra fort ved tanken på en gedigen hai med blottet tanngard. 

Den ser jo ikke spesielt vennskapelig ut, og kallenavnet «hvithaiens fetter» virker neppe beroligende på urolige badere der ute. 

Men det er bare å hoppe i havet, lover havforskeren. 

– Håbrann er helt ufarlige for mennesker. Det er ingen grunn til å frykte for liv og lemmer. Jeg anbefaler alle å nyte sensommeren og ta seg en dukkert ved anledning. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER