Bananen kan reddes, ifølge bananprodusent

Forskere har lenge vært bekymret for bananens utryddelse. Nå kan løsningen være her.

Stor bananklase som henger blant frodige blader på en solrik bananplantasje.
Bananen har blitt truet av sykdom før.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Bananen er en av de mest spiste fruktene i verden. Den ligger på andreplass, bare slått av tomaten, som mange kanskje tenker på som en grønnsak.

Før spiste vi Gros Michel-bananen. Den ble rammet av sykdom på 1950-tallet og måtte bli byttet ut. 

Det er dette forskerne lenge har vært redd for at skal skje med dagens banan som allerede sliter på grunn av klimaendringer. 

Dagens banan kan ikke formere seg

Har du bananer liggende på kjøkkenbenken i dag, er det mest sannsynlig Cavendish-bananer. 

Cavendish-bananen kan ikke formere seg fordi den har tre kromosomer. Det kan ikke deles på to, noe som må til for seksuell formering av alle slag, inkludert pollinering.

– Kombinert med evnen til å danne frukt uten pollinering gir dette oss den frøløse bananen, sier Jose De Vega til avisa The Guardian.

Han er ekspert på plantegenomikk ved engelske Earlham Institute. 

Klase med modne, flekkete gule bananer på en lys benkeplate.
Bananene som selges i Norge er som regel Cavendish-bananer.

Cavendish-bananen er sårbar for sykdom

Cavendish-bananen dyrkes frem med avleggere fra andre banantrær. Derfor blir de nye plantene nesten genetisk identiske med den gamle planten. 

Det gjør at bananen er spesielt sårbar for sykdommer. 

De Vega påpeker at sykdom hos Cavendish-bananen ville truet millioner av mennesker som har banan som en inntektskilde og en viktig del av kostholdet. Spesielt i Ecuador som er verdens største bananeksportør. 

Forskere kan lage en ny banan

Chiquita, en av verdens største bananprodusenter, og det nederlandske selskapet KeyGene samarbeider om et forskningsprosjekt kalt Yelloway. Denne måneden kunngjorde de at de har klart å utvikle en fruktbar Cavendish-banan.

Det betyr at det kan være mulig å skape andre sorter banan som både er gode å spise og motstandsdyktige mot sykdommer. 

– Vi prøver ikke å bevare Cavendish. Vi prøver å erstatte Cavendish, ettersom vi mener at biologisk mangfold og genetisk mangfold utgjør kjernen i ethvert bærekraftig landbrukssystem, sier Peter Stedman til avisa The Guardian.

Han er bærekraftsdirektør i Chiquita.

Stedman mener at hvis man har nok «barn» eller etterkommere av bananen, vil sjansen for at en av dem har de trekkene man ønsker være større. Da kan bananen leve videre.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS