Annonse
Kan du redusere risikoen
for demens ved å drikke
2–3 kopper kaffe om dagen?
En studie om at kaffe skal hjelpe
mot demens, har gått verden rundt.
Men flere feilkilder har gått under
radaren, ifølge forskere.
Kaffe er sunt for deg. Kaffe er dårlig for deg.
Mediene skriver jevnlig om hvordan kaffe kan påvirke helsa vår, og tidligere i år kom det en studie som ble gjengitt med jublende overskrifter:
Norske TV 2 skrev at «Kaffe og te kan beskytte hjernen, ifølge ny studie».
Det danske kunnskapssenteret for demens ved Rigshospitalet skrev: «Kaffe og te knyttet til lavere risiko for kognitiv svikt og demens.»
Den danske avisen BT.dk meldte: «Én kopp er ikke nok: Så mye kaffe må du drikke for å forebygge demens, ifølge ny studie.»
The New York Times skrev også om studien: «To til tre kopper kaffe om dagen kan kanskje redusere risiko for demens. Men ikke hvis den er koffeinfri.»
Disse og flere artikler peker på et oppsiktsvekkende funn i en befolkningsstudie av folks helse og kaffevaner. Men stemmer det?
Forebygger vi virkelig demens ved å ta en kopp av den svarte drikken?
– Gir ikke noe svar på hva kaffe betyr
Det er vanskelig å trekke konklusjoner om risiko for hjernesykdom ut fra denne studien, mener flere forskere.
De to professorene og helseforskerne Jennifer Dowd og John Mandrola har skrevet hvert sitt kritiske innlegg på nettstedet Substack, der de trekker fram feil ved forskningen.
Professor Karsten Juhl Jørgensen fra Syddansk Universitet har lest innvendingene deres og er enig:
– Denne studien gir oss ikke noe svar på hva det å drikke kaffe betyr for risikoen vår for å utvikle demens, sier han til Videnskab.dk.
Det som er skrevet om resultatene, sier imidlertid noe om hvilke forbehold vi bør ta når det gjelder befolkningsstudier.
Videnskab.dk har vært i kontakt med to forskere:
Jennifer Dowd, professor med doktorgrad i demografi og folkehelse ved Oxford University i England, der hun forsker på helsevitenskap.
Karsten Juhl Jørgensen, professor i evidenssyntese og screening ved Cochrane Danmark ved Syddansk Universitet, der han driver mest med helseforskning.
Én til fem kopper kaffe om dagen
I studien av kaffevaner og demens har forskerne fra Harvard University i USA analysert helsedata fra over 131.000 amerikanere i perioden 1980 til 2023.
De konkluderer med at det å drikke mellom én og fem kopper kaffe om dagen er knyttet til 18 prosent lavere risiko for å utvikle demens, sammenlignet med et veldig lavt forbruk av koffein.
Forskerne fant den tydeligste sammenhengen hos dem som drakk to til tre kopper kaffe eller én til to kopper koffeinholdig te om dagen.
Men kan det finnes en annen forklaring på resultatene?
Annonse
Ja, sier forskerne Videnskab.dk har snakket med.
Kritikk: Døde røykere kan ikke få demens
Studien prøver å ta høyde for flere usikkerhetsmomenter.
Den justerer for både kosthold, utdanning, inntekt, alkoholbruk og røyking. Det viser seg at de som drikker mest kaffe, også røyker mer enn andre.
Epidemiologen Fang Fang Zhang, som uttaler seg om studien til The New York Times, mener dette betyr at sunn livsstil kan utelukkes som alternativ forklaring på resultatet.
Men når Jennifer Dowd ser på de røykende kaffedrikkerne, ser hun en feilslutning.
De som røyker mer enn andre, har en tendens til å dø tidligere. Det har ikke forskerne tatt høyde for i studien, påpeker hun.
Som hun skriver i en kommentar til Videnskab.dk:
– Mange som drikker mye kaffe, kan ha dødd før de har hatt sjanse til å utvikle demens.
Dårlig hukommelse og alkoholforbruk kan spille inn
Døde røykere er ikke den eneste mulige feilkilden, mener Karsten Juhl Jørgensen. Også hukommelse kan ha spilt inn:
– Studien kartla folks kaffeforbruk ved å spørre dem. Det kan være vanskelig for oss alle å huske nøyaktig hva vi har gjort, et fenomen som kalles «recall bias», sier han.
Annonse
– Av åpenbare grunner kan dette være et spesielt stort problem i studier som undersøker tap av kognitive evner over tid.
En annen utfordring er forskernes tolkning av deltakernes alkoholforbruk.
Ifølge Juhl Jørgensen kan studien ha oversett forskjeller i deltakernes vaner. For selv om studien justerer for alkoholforbruk, skiller den ikke mellom ulike drikkemønstre.
– Vi vet at «binge drinking» (å drikke seg full, red.anm.) er mer utbredt blant sosialt vanskeligstilte grupper, sier han.
Poenget er at hvis folk som drikker lite kaffe, samtidig har et skadelig alkoholforbruk, kan dét være årsaken til den økte risikoen deres for demens – ikke mangelen på kaffe.
– Satt på spissen betyr det at hvis man begynner dagen med seks lunkne pils i stedet for tre kopper kaffe, har man økt risiko for å utvikle demens, sier Juhl Jørgensen.
Mest lest
Og hvis det er tilfelle, så overvurderer studien nok en gang betydningen av kaffe.
Forskerne: Har bare funnet en sammenheng
Forskerne bak den nye studien påpeker selv at de bare har funnet en sammenheng mellom kaffedrikking og lavere risiko for demens. De kan altså ikke konkludere med at koffein og kaffe er årsaken til at færre utvikler demens.
Da det danske kunnskapssenteret for demens skrev om studien, nevnte de dette forbeholdet – at det dreier seg om en såkalt korrelasjon, ikke en årsakssammenheng.
Senteret skriver likevel at det finnes tegn på en positiv effekt:
– Resultatene tyder på at koffein, som også er en ingrediens i te, kan ha en beskyttende effekt mot kognitiv svikt.
Annonse
Så hva sier de til kritikken av studien?
Kasper Jørgensen, nyhetsredaktør og nevropsykologisk fagkonsulent ved Nationalt Videnscenter for Demens skriver til Videnskab.dk:
– At vi brakte en nyhet om publikasjonen var inspirert av at JAMA (tidsskriftet som publiserte studien, red.anm.) regnes for å ligge på topp fem blant medisinske tidsskrifter og fordi studien ble omtalt i mange internasjonale medier.
– For å holde tekstene korte og lettleste for en bred gruppe fagpersoner, går vi som regel ikke i detalj på studienes metodiske aspekter eller begrensninger, med mindre vi har inntrykk av alvorlige feil i forskningsdesignet.
Han mener ikke at det er alvorlige feil i studien og påpeker at senteret lenker til selve artikkelen, der det står om usikkerhet og begrensninger.
Ledige stillinger
– Artikkelen hevder ikke at det foreligger en årsakssammenheng, og det mener jeg heller ikke at vår omtale gjør, skriver han.
©Videnskab.dk. Redigert og oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
