Annonse
Skipet sank, og folk svømte til en liten øy. Der hersket verdens første næringslivs-psykopat
Topplederen på øya brukte i 1629 nøyaktig de samme taktikkene som psykopater i næringslivet bruker i dag, ifølge ny studie.
Publisert
Jeronimus Cornelisz jobbet i verdens første multinasjonale selskap.
Det nederlandske ostindiske kompaniet kjøpte krydder og varer i Asia og solgte dem i Europa. Varene ble fraktet med selskapets egne skip fra handelsstasjoner over hele Asia.
I 1629 var Cornelisz med på skipet «Batavia», som skulle til Indonesia.
Han hadde alle trekkene til en psykopat, ifølge forsker Clive Roland Boddy ved det britiske Anglia Ruskin University.
Gikk på rev og sank
Om bord var det 322 sjøfolk, soldater og sivile, i tillegg til sølvmynter og edelsteiner av stor verdi.
På veien til Jakarta konspirerte Cornelisz med noen i mannskapet. Han ville ta over skipet og verdisakene for å etablere seg som selvstendig næringsdrivende – det vil si pirat.
Men det ble ikke noe av mytteriet. Utenfor kysten av Australia gikk skipet på et rev og sank. Noen druknet, men de fleste klarte å svømme til en liten øy like ved.
Nød på øya
Situasjonen var prekær for de skipbrudne. Øya hadde ikke vann, og forsyningene som ble reddet fra skipet, ville ikke vare lenge.
Skipets kommandant Francisco Pelsaert bestemte seg for å dra etter hjelp. Han tok med seg 46 av mannskapet og satte ut i en mindre båt.
Dermed ble mellomlederen Cornelisz forfremmet. Han fikk ansvaret for det lille samfunnet av overlevende.
Da gikk alt galt.
Noen måtte dø
Som toppleder viste Cornelisz alle psykopatiske trekk, ifølge Clive Boddy. Han sjarmerte, løy og manipulerte. Han omga seg med lojale folk og tenkte kun på egen vinning.
Først kvittet Cornelisz seg med mulige rivaler. Han sendte soldater og sjøfolk på leting etter vann på andre øyer i nærheten. Der ble de etterlatt uten båter, våpen og verktøy. Planen var at de skulle dø der av sult og tørst.
Så utnevnte han seg selv til generalkaptein og oppnevnte et råd på fire personer. De samlet sammen verdisakene, vannet og forsyningene i teltet til Cornelisz.
Så forklarte han sine menn at det ikke var nok mat og vann til alle de overlevende. Derfor måtte noen dø.
Annonse
115 drept
Barn, gamle og syke ble drept først. Noen ble druknet, andre ble drept med sverd, kniver og klubber. Cornelisz drepte ikke selv, men nye tilhengere måtte myrde for å bevise sin lojalitet.
I løpet av tre måneder ble opptil 115 skipbrudne menn, kvinner og barn drept, mens resten levde i frykt for at de skulle bli de neste.
Cornelisz sparte livet til syv unge kvinner, som ble holdt som sexslaver for lojale tilhengere. Han beholdt en kvinne for seg selv.
Forsker Clive Boddy vil vise at psykopater i næringslivet følger et handlingsmønster som er felles på tvers av århundrer, bedrifter og geografi.
Tidløse psykopater
Cornelisz brukte i 1629 nøyaktig de samme taktikkene som psykopater i næringslivet bruker i dag, skriver Boddy i sin studie.
Psykopatene bruker sin intelligens, sjarm og veltalenhet til å vinne tillit og framstille seg selv i et godt lys.
For å øke egen makt fjerner de folk som er kritiske og erstatter dem med lojale støttespillere. Slik Cornelisz gjorde ved å sende mulige utfordrere til naboøyene. I en moderne bedrift ville de blitt sagt opp.
De bruker splitt og hersk-metoden og setter folk opp mot hverandre.
De etablerer en fryktkultur gjennom mobbing, trusler og overgrep. Om de skipbrudne protesterte, fikk de verken mat eller vann, og de risikerte å miste livet.
Clive Boddy mener at historien på den lille øya viser at psykopater har vært en risiko i arbeidslivet så lenge det har eksistert bedrifter.
Annonse
Vanskelig å avsløre psykopater
De som rekrutterer ledere, klarer ikke å avsløre folk med psykopatiske trekk. Når de er ansatt, klarer ikke personalavdelingene å håndtere dem, ifølge Boddy.
Det fantes røde flagg på Cornelisz lenge før han gikk om bord i «Batavia». Babysønnen hans ble smittet av syfilis. Cornelisz skyldte på kvinnen som han hadde hyret inn for å amme barnet. Da barnet døde, forlot han kona og reiste til Jakarta for å tjene penger.
Forskning på psykopater i næringslivet er et voksende felt.
Tidligere ble det stort sett bare forsket på kriminelle med psykopatiske trekk. Den nå pensjonerte rettspsykiateren Randi Rosenqvist mener det også er viktig å forske på psykopater i arbeidslivet og samfunnet ellers.
Mest lest
Ødelegger arbeidsmiljøet
Hun mener samfunnet har et visst behov for personer med noen psykopatiske trekk. De tar større risiko og bekymrer seg mindre.
– Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem, sa Rosenqvist i et intervju med forskning.no.
Personer med psykopatiske trekk kan påføre kollegaer mye skade, særlig om de er ledere. De kan ødelegge arbeidsmiljøet og svekke bedriftens økonomi, ifølge forsker Benedict Sheehy ved University of Canberra i Australia.
Ledere med psykopatiske trekk rekrutterer folk som ligner på dem selv, ifølge professor Linda Lai ved BI. Når ansatte ser at dårlig og uetisk oppførsel blir belønnet av sjefen, kan flere begynne å oppføre seg på samme måte. Det kan føre til at ansatte blir mindre lojale og at flere slutter i jobben. Det kan bli dyrt for bedriften.
Soldatene døde ikke
Soldatene som Cornelisz sendte til en naboøy for å dø, klarte seg likevel godt.
Annonse
De fant vann. Øya hadde mange fugler og wallabyer – små kenguruer – som de fanget og spiste.
Soldaten Wiebbe Hayes ble leder på øya. Flere overlevende svømte fra Cornelisz’ øy og over til Hayes’ øy. Slik fikk Hayes og soldatene vite hva som foregikk.
Hayes organiserte et forsvar. De lagde våpen av vrakrester og samlet steiner som de brukte både som våpen og til en forsvarsmur på en høyde.
Cornelisz sendte folk over for å drepe dem, men Hayes klarte å slå angrepene tilbake.
Redningen kom
Kommandanten og hans folk hadde en strabasiøs tur for å finne hjelp. På denne tiden var Australia helt ukjent land for europeerne, så de brukte ti uker på å komme seg til Jakarta, 1450 kilometer unna. På handelsstasjonen der fikk de et skip og seilte i full fart tilbake til de skipbrudne.
Wiebbe Hayes så skipet først og advarte kommandant Pelsaert.
Da folkene til Cornelisz kom om bord på redningsskipet, ble de arrestert øyeblikkelig. Flere tilsto mord, voldtekt og mytteri, men Cornelisz selv skyldte på døde kollegaer og viste ingen anger. Han hevdet at han hadde blitt tvunget til å ta ledelsen.
Ledige stillinger
– Handel er bedre enn Jesus
Cornelisz og hans menn ble dømt for drap på 115 personer. Så ble de hengt. To av de yngste slapp unna dødsstraff og ble forvist til fastlandet. De ble dermed Australias første kjente europeiske innvandrere. Ingen hørte noe fra dem senere.
Forsker Boddy peker på at selv om Cornelisz var eksepsjonelt brutal, var han ikke den eneste voldelige lederen i Det nederlandske ostindiske kompaniet. Det er flere eksempler på at selskapet brukte rå makt for å sikre seg eiendommer, verdier og arbeidskraft.
Kompaniets uoffisielle motto var: «Jesus Kristus er god, men handel er bedre.» Det tyder på at selskapet satte profitt foran etikk, skriver Boddy i studien.
God versus dårlig ledelse
Annonse
Tilværelsen på øya til Wiebbe Hayes er et eksempel på at det ikke trengte å ende med kamp om ressurser og makt.
Hayes samlet og beskyttet gruppen sin. Han viste strategisk klokskap for overlevelse og forsvar, ifølge Boddy. Her delte de på ressursene og samarbeidet om oppgavene.
Etterpå ble Wiebbe Hayes forfremmet til offiser. Så forsvant han ut av historien.
Jeronimus Cornelisz figurerer derimot i museer, bøker og studier som eksempel på skikkelig, skikkelig dårlig ledelse.
Kilde:
Clive Roland Boddy: Asia bound: shareholder capitalism, corporate psychopathy and psychopathic leadership. Asian Journal of Business Ethics, Springer Nature, 2026.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
