Meteoritt-nedslag i USA er datert på nytt: Sammenfalt med masseutryddelse 

Et krater i  Oklahoma er 100 millioner år yngre enn antatt. 

Lysende meteor med lang hale over oransje skyer ved solnedgang.
Kan et meteoritt-nedslag ha bidratt til en stor masseutryddelse i perioden devon?
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Forskere ved University of Texas at Austin har undersøkt alderen til et stort meteorittkrater i USA på nytt. 

Krateret ligger under byen Ames i Oklahoma. Det ble oppdaget i 1991 og er 16 kilometer stort. 

Det har vært antatt at Ames-krateret er 467 millioner år gammelt og stammer fra den geologiske perioden ordovicium.

Nå mener forskere de kan vise at krateret er 100 millioner år yngre.

Det plasserer meteorittnedslaget i sein devon – omtrent på samme tid som en av jordens fem store masseutryddelser. 

Ble dannet for 370 millioner år siden

Ames-krateret er begravet i et tykt lag med sedimenter og er ikke synlig på overflaten. Inni krateret er det funnet store mengder olje og gass. 

Det har vært antatt at krateret er et av flere i Nord-Amerika som ble dannet i midten av  ordovicium, i det som blir kalt Ordovician Meteor Event – da et økt antall meteoritter traff jorden. 

Andre kratere fra denne tiden er Decorah-krateret i Iowa og Rock Elm-krateret i Wisconsin, ifølge Wikipedia. 

I den nye studien har forskere brukt zirkon-krystaller for å datere Ames-krateret. De kom fram til at krateret er rundt 370 millioner år gammelt. 

– Uansett hvilken teknikk vi brukte, kom det tilbake til dette yngre signalet, sier forsker og hovedforfatter av studien Elizabeth Catlos i en pressemelding. 

– Grundig jobb

Lars Eivind Augland ved Universitetet i Oslo forsker selv på datering knyttet til fortidens masseutryddelser.

– Det er absolutt en interessant studie, sier han.

– Alderen på krateret har vært knyttet til en sverm med meteorittnedslag som er kjent fra ordovicium og som også er dokumentert i Skandinavia. 

Forskerne har gjort en grundig jobb med å datere krateret på nytt, sier Augland. 

Den nye studien kobler Ames-krateret til devon-perioden og potensielt til flere nedslagskratere i området som kan være fra samme tid, sier han. 

– Det er kanskje der de prøver å dra inn større implikasjoner av studien, noe som er mer spekulativt, sier han. 

Kart over Nord-Amerika med markerte bekreftede og foreslåtte nedslagskratere.
Store meteoritt-kratere i øvre del av Nord-Amerika som er mellom 486 og 360 millioner år gamle.

Kan ha bidratt

Den nye dateringen plasserer nemlig meteoritt-nedslaget rundt samme tid som sein devon-utryddelsen. 

For 372 millioner år siden døde rundt 40 prosent av artene i havet ut. Blant gruppene som ble rammet, var konodonter, ammonoider og revbyggende dyr, ifølge Store norske leksikon. 

Kan meteoritt-nedslaget i Oklahoma ha bidratt til denne hendelsen?

– Det kan det. Men det er vanskelig å fastslå det med dataene som blir presentert her, fordi den nye alderen har veldig stor usikkerhet, sier Augland. 

Usikkerheten er på pluss-minus seks millioner år og er kanskje litt underestimert, sier han. 

– Det er klart at når du har en usikkerhet på noen millioner år, er det veldig mange geologiske prosesser som kan foregå innenfor det tidsintervallet. 

Satellittbilde av et grønt og brunt jordbruksområde markert med en gul sirkel.
Sirkelen viser omkretsen til Ames-krateret.

Mangel på oksygen i havet

Augland forklarer hva forskere ser i de geologiske lagene fra sein devon. 

– Det man ser, er marine avsetninger med mørke skifere som viser at det har vært veldig oksygenfattig hav. 

– Dette er ofte knyttet til veldig store klimaendringer, og man ser det typisk ved mange av de store masseutryddelsene og andre biotiske kriser. 

Det er litt diskusjon blant paleontologer om sein devon-utryddelsene skal regnes som en av de store masseutryddelsene, sier Augland. 

– Men det er uansett mange arter som forsvinner over en viss tid. 

Ser en markør for storstilt vulkanisme 

Det er ikke fastslått hva som gjorde at havet ble så oksygenfattig. 

– Den fremste hypotesen er nok at det har med vulkanisme å gjøre. Men det er også foreslått tidligere at det har å gjøre med meteoritt-nedslag, sier Augland. 

– Det man har funnet i de svarte skiferne, er en geokjemisk signatur som ofte kommer med veldig intense vulkanske perioder: Man finner mye kvikksølv i et lite intervall. 

Kvikksølv slippes ut når det er mye vulkanisme og spres i atmosfæren og rundt på kloden. Dermed blir det en tegn på vulkanisme, og man finner det fra sein-devon-hendelsen. 

– Men ofte er det komplekse mekanismer, så det kan ha vært en bakgrunn med høy vulkanisme, og så kommer det ett eller flere meteoritt-nedslag på toppen av det som tipper økosystemene enda mer ut av balanse. 

– Nå vet vi at det var et meteorittnedslag av ganske betydelig størrelse omtrent på samme tid som sein devon-utryddelsen. Det gjør at man bør kikke nærmere på den hypotesen igjen, tenker jeg.

Ames-krateret er 16 kilometer stort. Til sammenligning laget meteoritten som utryddet dinosaurene et krater som er 200 kilometer.  Det er altså ikke snakk om samme størrelse. 

– Men det forskerne sier i artikkelen, er at Ames-krateret kanskje kan knyttes til andre kratere i nærheten dersom det viser seg at flere er devonske, sier Augland. 

Som ei klokke

Den nye dateringen er gjort ved hjelp av zirkon-krystaller. Hvorfor kan slike krystaller avsløre alderen til et meteoritt-krater? 

– Zirkon er det mineralet som brukes absolutt mest til datering, egentlig av alle prosesser på jorden, sier Augland. 

Zirkon-krystaller dannes når smeltede bergarter størkner. Disse krystaller kan brukes til datering fordi de tar opp i seg uran – et radioaktivt grunnstoff som brytes ned til bly med en jevn hastighet. 

– Vi kan måle det nøyaktige innholdet av uran og bly i zirkon og bruke det som ei klokke til å datere når krystallen ble dannet. 

Når nye krystaller dannes, inneholder de nemlig ingenting bly opprinnelig. 

Zirkon er dermed mye brukt for å datere vulkanutbrudd. Det kan også dannes når et stort meteorittnedslag gjør at bergarter smelter. 

En mulig feilkilde er at man måler zirkoner som stammer fra en annen hendelse der bergartene smeltet, men dette har forskerne god kontroll på i den nye studien, sier Augland. 

I studien er det brukt laser eller ionestråle som måler små punkter på et zirkon-korn for å få alder, forteller Augland.

– Da er usikkerheten ganske stor, på en prosent eller to. Man kan også løse opp disse zirkonene og måle dem med en annen type massespektrometri, som gjør at man får veldig høy presisjon, noe vi gjør her i Oslo. 

– Det vil være en naturlig oppfølgingsstudie. 

Kilde: 

Elizabeth J. Catlos, m. fl.: The Ames impact structure, Oklahoma: «New radioisotopic constraints and implications for North American impact chronology», Meteoritics & Planetary Science, 7. juli 2026. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS