Hai filmet for første gang i Antarktis – hva kan være forklaringen?
Dette er første gang forskere har sett hai i håkjerringfamilien så langt sør.
Forskere har gjort sjeldent filmopptak av hai i Antarktis.(Video: Minderoo-UWA Deep-Sea Research Centre, Inkfish, Kelpie Geoscience. GIF laget av Elise Kjørstad/forskning.no)
Havforskere fra Australia fikk en uventet opplevelse.
De gjorde opptak i januar 2025 med undervannskamera nær Sør-Shetlandsøyene ved Antarktishalvøya, 490 meter under vann.
Plutselig svømte en hai inn foran kameraet.
Den var temmelig stor, tre til fire meter, og oppholdt seg i bitende kaldt vann som holdt en til to grader.
Dette er første gang forskere har sett hai i håkjerringfamilien så langt sør som i Sørishavet. Det er i det hele tatt svært sjeldent å se hai i havområdet rundt Antarktis.
– Kanskje ikke så haifritt som vi trodde
– Vi reiste dit ned og forventet ikke å se hai, siden det er en tommelfingerregel at det ikke finnes hai i Antarktis, sier Alan Jamieson til AP.
Han er havforsker og grunnlegger og direktør for Minderoo-UWA Deep-Sea Research Centre, som er en del av University of Western Australia.
Forskningssenteret la ut video av haien på Instagram i fjor. «Sørishavet er kanskje ikke så haifritt som vi en gang trodde!», skrev de.
Nylig ble funnet plukket opp av ABC News i Australia og andre nyhetsredaksjoner.
I filmen, som også ble lagt ut på Youtube i fjor, kan man høre en av forskerne utbryte «hva er det?» idet haien dukker opp i bakgrunnen.
– Det var helt klart uventet, fortalte Heather Stewart, som deltok på ekspedisjonen.
Hun omtaler haien som en sleeper shark, det engelske navnet på haier i håkjerringfamilien.
Så hva kan være forklaringen på at haien dukket opp på filmen? Jo, den kan være ganske enkel, ifølge forsker Arve Lynghammar ved Norges fiskerihøgskole.
Svært utilgjengelig område
Årsaken er nok rett og slett at det sjelden filmes i disse områdene, skriver Lynghammar i en e-post til forskning.no.
– Man kan selvsagt tenke seg at den har kommet dit i de senere år, men fordi vi vet så lite om disse områdene kan man ikke si noe sikkert.
– Kan klimaendringer være en årsak til at haien er observert lenger sør enn før?
Annonse
– Det kan godt tenkes, skriver Lynghammar.
– Men jeg tror det handler mest om at det faktisk har blitt utplassert kamera her. Siden dette er et svært utilgjengelig område, er det forholdsvis lite forskningsaktivitet her.
For å si om klimaendringer kan være en årsak, må forskerne først finne ut om denne haien kom alene eller om det jevnlig er hai i området.
– Dersom sistnevnte, må det i så fall være et næringsgrunnlag i området. Hvorvidt det er næringsgrunnlag eller ikke, kan jeg dessverre ikke på stående fot svare på, skriver Lynghammar, som jobber med forskning og undervisning i fiskebiologi.
(Video: Minderoo-UWA Deep-Sea Research Centre, Inkfish, Kelpie Geoscience)
Søsterart til vår håkjerring
På den andre siden av kloden, i Arktis og i norske farvann, finner vi håkjerringer. Dette er haiarten som finnes lengst mot nord.
De merkelige dyrene lever livet i langsomt tempo. De svømmer vanligvis i en hastighet på en kilometer i timen og blir kanskje så gamle som 400 år. Paring venter de med til de er 100.
Det er artig at det ble filmet hai i Sørishavet, synes Lynghammar. Sannsynligvis er det vi ser på filmen en Somniosus pacificus, forteller han.
Arten har ikke norsk navn, men er søsterart til vår egen håkjerring, Somniosus microcephalus.
– Ofte omtales store Somniosus-individer i Sørishavet som Somniosus antarcticus, men den er genetisk og morfologisk så lik S. pacificus at man ikke regner sistnevnte som en egen art.
– Hvorvidt vannet er for kaldt til å klare seg, er det ikke noe klart ja- eller nei-svar på, fordi man må skille mellom det å klare seg fysisk og det å kunne leve og reprodusere der, sier Lynghammar.
Hai er en type bruskfisk. Bruskfisk har ikke problemer med isdannelse i kroppen, slik de fleste beinfisk har, forteller Lynghammar.
– Beinfisk er mindre «salt» enn saltvann og vil dermed potensielt fryse til is dersom temperaturen går under cirka minus 0,5 grader.
– I polare strøk kan jo sjøvann kjøles ned til cirka minus 1,8 grader, og beinfisk vil trenge såkalte antifryseproteiner for å unngå at iskrystaller dannes og ødelegger cellene i kroppen.
Bruskfisk, derimot, har omtrent samme frysepunkt som saltvann. Siden havet ikke bunnfryser, vil det dermed ikke være noen is-problemer for bruskfisk.
Kan klimaendringer spille en rolle?
Det stemmer likevel at havet rundt Antarktis er for kaldt for de fleste haier.
– Men det er også for kaldt for de fleste andre fisker, og helt generelt kan man si at antallet arter minker med høyere breddegrad, sier Lynghammar.
Andelen bruskfisk i Arktis er omtrent den samme som andelen bruskfisk globalt, sier Lynghammar og viser til en studie de gjorde i 2013.
