Annonse
Hunndyr lever lenger enn hanndyr, men hos fuglene er det motsatt
– Man kan tenke seg at alle individer har en viss mengde med energi å bruke på ulike ting, forklarer norsk forsker.
Publisert
Det er ikke bare hos mennesker at hunnkjønn har en tendens til å leve lenger enn hannkjønn.
Det er trolig sammensatte årsaker til det, sier Kjetil Lysne Voje som er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo.
I en ny studie har et europeisk forskerteam undersøkt dette nærmere. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.
– Studien er interessant, sier Voje, som ikke har vært involvert i den.
Tendensen gjelder riktignok ikke over hele dyreriket. Blant annet finner forskerne et klart skille mellom pattedyr og fugler.
500 pattedyr, 600 fugler
De finner at hos 72 prosent av pattedyrartene har hunnene en fordel. De lever lenger.
Hos fugler var det motsatt. Hos nesten 70 prosent av de undersøkte artene levde hannene som oftest lengst.
Livslengden til mer enn 500 pattedyr og 600 fugler ble undersøkt. Dataene forskerne brukte, ble hentet fra andre studier på dyr i dyrehager.
Motsatt hos fugler
En av forklaringene forskerne bruker, ligger i genene. Pattedyr har to forskjellige kjønnskromosomer, og fugler har det samme. Hos fugler er det imidlertid omvendt av pattedyr.
Hos pattedyr har hunner X og X, mens hanner har X og Z. For fuglenes del har hunnene Z og W, mens hannene har Z og Z.
Kort fortalt er kromosomer lange tråder i cellene som inneholder genene, beskriver Store norske leksikon. Kjønnskromosomene avgjør kjønnet.
– Det kjønnet som har forskjellige kjønnskromosomer, har en tendens til å leve kortere i snitt, forklarer Voje.
Forklaringen er at det kan ligge en sårbarhet i å ha to ulike kjønnskromosomer.
– Det er interessant at det i seg selv kan forklare noe av forskjellen i livslengde, sier Voje om dette funnet. Han mener imidlertid at det er mer sammensatt.
Forskerne bak studien løfter også frem en annen mulig sammenheng.
– Gir mening
Annonse
– Hjort og løver får store kropper eller våpen. De sloss for partnerne sine, og det reduserer sjansene deres for å leve lenge. Det skriver Rob Salguero-Gomez i The Conversation. Han har heller ikke vært involvert i den nye studien.
Dyreverden er full av imponerende metoder for å tiltrekke seg en partner. Ofte er det hannen som bruker mest energi på å imponere hunnene.
Forskerne tar også hypotesen om at å utruste seg for å tiltrekke seg en partner, kan koste mye energi. Såpass mye energi at levetiden i gjennomsnitt synker.
– Det er en hypotese som gir mening, mener Voje og forklarer:
– Man kan tenke seg at alle individer har en viss mengde med energi å bruke på ulike ting. De skal for eksempel vokse seg store og sterke og opprettholde et sterkt immunforsvar. Velger man å bruke mye energi til å lage et voldsomt stort ornament, er det energi som kunne vært brukt annerledes, forklarer han.
Og når hannene kjemper mot andre hanner, kan det føre til skader, død og tap av energi i seg selv, forklarer Voje.
Mest lest
Ikke alltid en fordel å leve lengst
En annen svakhet ved studien er at de fleste av resultatene baserer seg på dyr i dyrehager, sier Voje.
– Det er ikke deres naturlige miljø, og de får en helt annen medisinsk oppfølging, sier Voje.
Det er rett og slett mye ved miljøet i en dyrehage som ikke gjenspeiler så godt hvordan dyret lever på utsiden av innhegningen. Riktignok har forskerne bak studien tenkt på dette, tilføyer han.
– De finner at forskjellen i livslengde mellom kjønnene er langt større ute i naturen. Det kan tyde på at miljøet spiller en viktig rolle for livslengden.
Ute i naturen er det ikke alltid en fordel å leve lengst, poengterer Voje.
Annonse
– Man kan tenke på de to kjønnene som ulike strategier for å føre genene videre til neste generasjon. Da er det ikke nødvendigvis et suksesskriterium å leve lengst mulig.
Referanse:
Staerk, Johanna., m. fl. (2025). Sexual selection drives sex difference in adult life expectancy across mammals and birds. Science Advances
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
